Strøm hjelper tallblinde å forstå matte

Elektrisk stimulering av visse områder i hjernen kan gjøre det enklere for tallblinde å lære matematikk.

Elektrisk stimulering av hjernen kan kanskje hjelpe tallblinde, indikerer ny forskning. (Foto: Microstock)

Fakta

Transcranial Direct-Current Stimulation (tDCS) gjør ikke vondt, siden strømmen er veldig svak. Strømmen kan midlertid sette fart i nervecellene i hjernen.

Kilde: Roi Cohen Kadosh

Fakta

En pilotundersøkelse er en vitenskapelig undersøkelse – bare med få forsøkspersoner. Formålet er å finne ut om tendensen eller fenomenet er verdt å utforske videre.

Kilde: Wikipedia

Tallblindhet, eller dyskalkuli, påvirker livskvalitet, utdanningsnivå og arbeidsliv hos mellom fire og syv prosent av befolkningen. De siste årene har hjerneforskere kommet nærmere en forståelse av fenomenet.

En pilotundersøkelse, utgitt i tidsskriftet Frontiers in Human Neuroscience, tyder på at tallblinde kan få hjelp gjennom stimulering av hjernen med en svak elektrisk strøm mens de utfører talloppgaver.

– Pilotdataene peker på at tallblinde kan oppnå en gunstig effekt gjennom elektrisk hjernestimulering. Vi har tidligere sett det med ikke-tallblinde, sier Roi Cohen Kadosh, som leder forskningslaboratoriet Cohen Kadosh Lab, tilknyttet Oxford University. På den vitenskapelige konferansen Euroscience Open Forum (ESOF) presenterte han de nyeste forskningsresultatene.

Motsatt av andre

Det engelske forskergruppen undersøkte hvordan to tallblinde personer reagerte på elektrisk stimulering av hjernens bakre isselapp. Det er et område som har blitt forbundet med matematikk.

Forskerne plasserte to elektroder på hver sin side av kraniet, over dette stedet. Samtidig skulle deltakerne øve på matematikk.

Den ene deltakeren fikk elektrisk stimulering av en type som tidligere har vist seg å virke på ikke-tallblinde.

Den andre fikk stimulering med omvendt polarisering. Altså at pluss og minus var byttet om.

Resultatet viste at den sistnevnte presterte bedre etter treningsperioden.

– Folk som lider av tallblindhet, har kanskje en annen type struktur i dette området eller kanskje et dysfunktionelt cellenettverk. Men ved å snu strømmen, aktiverer vi nevronene på en annen måte, og det ser ut til å virke. Resultatet er viktig, men det krever selvfølgelig en større studie før vi kan si noe med sikkerhet, sier Kadosh.

Langvarig effekt

Selv om forskerne ikke undersøkte det, mener Kadosh at effekten vil vare.

– En ny undersøkelse, som snart utgis, peker på at elektrisk stimulering har langvarig effekt hvis stimuleringen kobles med kognitiv trening. Det kunne nok også gjelde for tallblinde, sier Kadosh.

– Tallblinde kan kanskje ikke oppnå samme matematiske ferdigheter som andre, men jeg tror de vil kunne redusere problemene, sier han.

Det kan være noe i dette, mener Hartwig Siebner. Han er forskningsleder i Dansk forskningssenter for magnetisk resonans ved Hvidovre Hospital og professor ved Institutt for klinisk medisin ved Københavns Universitet. Han forsker også på bruk av elektrisk og magnetisk stimulering til å endre hjernens funksjoner.

– Elektrisk stimulering kan uten tvil bedre hjernefunksjoner, men denne undersøkelsen er bare basert på to pasienter. Den er et eksempel på en ny terapeutisk strategi, som inspirerer til videre forskning, sier Siebner.

Ikke-tallblinde får også utbytte

Roi Cohen Kadosh har vist i en undersøkelse fra 2013 at folk som ikke er tallblinde, blir flinkere i matematikk ved hjelp av elektrisk stimulering. 20 minutter hver dag i 5 dager kan øke prestasjonene med 28 prosent, hvis det kombineres med matematiske øvelser. De som starter med dårligst ferdigheter, får størst utbytte. Undersøkelsen ble publisert i fjor i tidsskriftet Current Biology.

– Vi håper fremtidig forskning vil utvikle teknikken, slik at både tallblinde og ikke-tallblinde vil kunne få nytte av den i skolesammenheng. Men det er fortsatt et stykke inn i fremtiden, sier Roi Cohen Kadosh.

Referanse:

Teresa Iuculano og Roi Cohen Kadosh:Preliminary evidence for performance enhancement following parietal lobe stimulation in Developmental Dyscalculia, Frontiers in Human Neuroscience (2014), DOI: 10.3389/fnhum.2014.00038 (Sammendrag).

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS