Saken er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Les mer
Det er trendy å velge bort kjøtt og melk fra kostholdet. Det kan få konsekvenser for helsen.

- Rødt kjøtt og melk er sunt

Det er ingen grunn til å hoppe på trenden med å kutte ut rødt kjøtt og melk, ifølge ernæringsprofessor.  

13.6 2016 04:00

__________________________________________________________

forskning.no er felt i Pressens faglige utvalg (PFU) for denne artikkelen, fordi presentasjonen og merkingen var egnet til å villede. Artikkelen er både laget og finansiert av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Artikkelen var merket, men ikke tydelig nok. Både denne og andre artikler fra forskning.nos eiere har nå fått ny merking. Fellelsen kan du lese her. Om den nye merkingen kan du lese her.
__________________________________________________________

Et kosthold uten kjøtt og melk kan være mer skadelig enn sunt, ifølge ernæringseksperter. Et variert kosthold dekker behovet for næringsstoffer. Det motsatte kan skje hvis du hopper på en av de mange kostholdstrendene.   

Blant unge mennesker og spesielt unge jenter er det trendy å unngå visse typer mat, for eksempel fordi de synes det er etisk uforsvarlig å spise kjøtt. 

Problemet er at et slikt kosthold i verste fall kan føre til mangel på viktige næringsstoffer. Det kan skade helsen din, ifølge professor i ernæringsfysiologi Anna Haug ved NMBU.

Hun påpeker at dette er spesielt ille for fostre og barn, som kan få uopprettelige utviklingsskader på grunn av mors kosthold når hun er gravid og ammer. Kostholdet foreldrene gir barnet i oppveksten betyr også mye.

Et kosthold på tabletter

Mennesket er omnivort, som betyr altetende. Vi er tilpasset og har behov for et variert kosthold med kjøtt, melk, fisk, grønnsaker, frukt og bær. Myndighetenes kostholdsråd har bestandig vært tuftet på at maten vi spiser, skal dekke behovet for næringsstoffer.


– Jeg mener det ikke er greit å anbefale et kosthold hvor det er nødvendig å ta tilskudd for å unngå å få mangeltilstander, sier professor i ernæringsfysiologi Anna Haug ved NMBU. (Foto: NMBU)

Nå har Nasjonalt råd for ernæring kommet med en uttalelse om at vi kan ha et godt kosthold som vegetarianere, under forutsetning av at vi tar tilskudd fordi kostholdet ikke lenger dekker næringsbehovet vårt.

Dette rådet innebærer at Nasjonalt råd for ernæring har gått bort fra prinsippet om at kosten skal dekke næringsbehovet. Når vi bare spiser vegetabilsk kost er det nødvendig med daglig tilskudd av blant annet jod og B12-vitamin. De som ikke spiser fisk, trenger også tilskudd av omega-3 og D-vitamin.

– Jeg mener at det ikke er greit å anbefale et kosthold hvor det er nødvendig å ta tilskudd for å unngå å få mangeltilstander, sier Anna Haug. 

Hun mener det er for lite oppmerksomhet rundt konsekvensene av å ikke drikke melk. Melk er vår viktigste kilde til jod og er viktig for utvikling av hjernen hos foster og barn. Oppsiktsvekkende resultater fra Den norske mor og barn-undersøkelsen viser at så mange som 25 prosent av norske gravide kvinner har et bekymringsfullt lavt inntak av jod.

På verdensbasis er jodmangel et stort problem, og forårsaker hjerneskade som kunne vært forebygget. I områder med jodmangel har barn lavere IQ enn der hvor gravide får i seg nok jod gjennom kostholdet.

Stort inntak av enkelte plantearter fra korsblomstfamilien, som blomkål, brokkoli og reddik, kan inneholde forbindelser som forverrer situasjonen. 

– Jeg lurer på om disse gravide kvinnene er klar over hva de utsetter barnet sitt for, sier Haug.

– Helt tragisk

Melk har fått et dårlig rykte fordi vi i årtier er blitt fortalt at mettet fett er uheldig og kan forårsake hjerte- og karsykdommer.  Men det er mange studier som viser at mettet fett ikke fører til økt dødelighet.

– Veletablerte meninger kan jo ikke bli stående bare fordi de er veletablerte, sier Haug.

Hun påpeker at melk gir et godt tilskudd av godt protein, vitaminer og mineraler. Ikke minst jod og kalsium.  

– Det at barn skal nektes å drikke melk er helt tragisk. Å ta bort skolemelken vil være en katastrofe for barn. Du behøver ikke overdrive, men et par glass vanlig melk, kulturmelk, kefir eller en yoghurt om dagen utgjør ingen risiko, sier Haug.

Professoren undrer seg også over at det er melk som får gjennomgå i diskusjoner i media mens melkefettet i ost er det få som snakker om.

Er det farlig å spise kjøtt?

Verdens helseorganisasjon WHO har konkludert med at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende, og at rødt kjøtt sannsynligvis er kreftfremkallende. Anbefalingene er basert på en sammenslåing av store studier hvor resultatene viser at risikoen for kreft er litt større, og de gjelder bare for bearbeidet kjøtt.

Ifølge Haug er store, sammenslåtte studier beheftet med stor usikkerhet. Hun mener at man vitenskapelig sett ikke kan si noe sikkert basert på resultater med en så lav risiko. WHO vet heller ikke hvorfor rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende.

– Likevel har WHO konkludert med at bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende. I samme kategori som asbest, røyking og arsenikk. Det er jo helt hinsides all fornuft, sier en oppgitt Haug.

Forskjell på kjøtt

Anbefalingene, som skal gjelde for hele verden, er i stor grad basert på amerikanske studier på amerikansk kjøtt. Det kjøttet vi spiser hjemme i Norge, er nødvendigvis ikke likt det kjøttet som danner grunnlaget for WHOs anbefalinger.

– Norske storfe spiser mer grovfôr enn amerikanske. Norske husdyr får heller ikke hormontilskudd eller vekststimulerende stoffer. Og i Norge er det liten forskjell på næringsinnhold i vanlig og økologisk melk og kjøtt, sier Anna Haug.

Det er det røde kjøttet som stemples som helsefarlig. Forskjellen mellom dette og det hvite kjøttet er jerninnholdet. Det er jernet sammen med nitritt som kan danne opphav til nitrittforbindelser som er uheldige i tarmen. Nitritt er et naturlig stoff og finnes i grønnsaker.

– Det er mulig at høyt inntak av bearbeidet kjøtt kan ha en ugunstig virkning, men jeg tror ikke det gjennomsnittlige norsk inntaket av rødt kjøtt er kreftfremkallende, sier Haug.

Inntaket av rødt kjøtt i Norge ligger i gjennomsnitt på 560 gram pr uke, noe som er et av de laveste nivåene i Europa. Norske kvinner ligger under dette nivået. Norske helsemyndigheter anbefaler at vi begrenser oss til 500 gram rødt kjøtt i uka.

Norge er i verdenstoppen i forekomst av tykktarmskreft, noe det røde kjøttet har blitt koblet til. Haug påpeker at det ikke er bevist noen vitenskapelig sammenheng mellom tykktarmskreft og rødt kjøtt.

Nesten som antioksidanter

For å få i seg nok vitamin B12, jern og sink og godt sammensatt protein, er kjøtt viktig for kvinner i fruktbar alder. Det samme gjelder når du blir eldre og hvis du har vært syk. Da behøver kroppen ekstra næringsstoffer for å bygge seg opp igjen.

Mangel på for eksempel B12 kan forårsake en slags anemi og kan gi irreversible nerveskader og blant annet balanseforstyrrelser.

– B12 finnes i melk, kjøtt og animalske produkter. Det er veldig lite B12 i grønnsaker, og vegetarianere må ta tilskudd for å unngå mangeltilstand, sier Haug.

Det er ikke mye jern eller sink i vegetabilske matvarer heller, og det jernet som tas opp, absorberes mye dårligere enn jern fra kjøtt. Absorbsjonen fra kjøtt er rundt 35 prosent mens det for grønnsaker kan være bare syv prosent. Det gode opptaket i kjøttet skyldes måten jernet er bundet i kjøttet. Det samme gjelder for sink.

– Det er små og veldig aktive proteiner i kjøtt, og de er nesten som antioksidanter, som er viktig for å beskytte DNA og fjerne frie radikaler. Vi tar også opp antioksidantene i kjøtt mye bedre enn antioksidantene i grønnsaker, frukt og bær, sier Haug.

Myte om antioksidanter i blåbær

Grønnsaker og bær er bra for oss, og de inneholder mange gode næringsstoffer og fiber. Men mengden antioksidanter som tas opp i kroppen, er ikke lik den som finnes i vekstene.

– Det er vanlig å tro at du får i deg mye antioksidanter fra grønnsaker, frukt og bær. Det gjør du for så vidt, men kroppen tar dem opp i liten grad. Likevel kan de ha betydning for tarmhelsen, sier Haug.

Hvis mengden antioksidanter i blåbær måles i et reagensrør, viser resultatet at det er masse av dem. Det er blåfargestoffene som er de gode antioksidantene, og de har en positiv effekt på tarmen, men kroppen absorberer dem dårlig.

– Vi blir jo ikke blå når vi spiser blåbær. Antioksidantene virker i tarmen, men de er store, kompliserte molekyler som ikke tas opp, sier Haug.

Allsidig kost er best

– Vi er selektert over mange generasjoner til å klare oss på lite mat og til å ha et kosthold som likner på husmannskost og som inneholder melk. For vi er også selektert til å fordøye melkesukker i voksen alder.

En ny studie viser at folkegrupper som har spist vegetarkost over mange generasjoner, har andre varianter av enkelte gen enn folkegrupper som har spist kjøtt og fisk. En forskjell er at genvariantene hos vegetarianerne gjør at kroppen selv bedre klarer å produsere de lange viktige fettsyrene som andre må ha gjennom kosten.

– Det viser at det vi har spist gjennom mange generasjoner kan være det beste kostholdet for oss. Det å legge om kosten radikalt kan by på utfordringer, sier Haug.

Et allsidig og variert kosthold er ifølge professoren helt klart den beste måten å beholde god helse og forsinke aldring og aldersrelaterte sykdommer. Og da snakker hun om både grønnsaker og frukt og nok proteiner, både animalske og vegetabilske. 

Referanser: 

Anne Lise Brantsæter, mfl: Risk of Suboptimal Iodine Intake in Pregnant Norwegian Women. Nutrients, februar 2013, doi: 10.3390/nu5020424. Sammendrag.

Nasjonalt råd for ernæring - kostholdsråd til vegetarianere
 
WHO - IARC Monographs evaluate consumption of red meat and processed meat, press release No 240 oktober 2015

Kumar S. D. Kothapalli, mfl: Positive Selection on a Regulatory Insertion–Deletion Polymorphism in FADS2 Influences Apparent Endogenous Synthesis of Arachidonic Acid, Oxford Journals – Molecular Bology and Evolution, mars 2016,  doi: 10.1093/molbev/msw049. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.