Elektronisk fotlenke ble innført i Norge i 2008. I 2014 fikk nesten 3000 personer sone med fotlenke i stedet for å sitte i fengsel. Nå har forskere sett nærmere på ordningen. (Foto: Kriminalomsorgen)
Straffedømte med fotlenke begår litt færre lovbrudd senere
Er det bedre å la forbrytere få sone med fotlenke enn i fengsel? Forskere finner litt lavere tilbakefallsprosent hos fotlenke-sonere.
Er du idømt en fengselsstraff på maksimum fire måneder eller har mindre enn fire måneder igjen av straffen din, kan du søke om å få sone med fotlenke.
Da får du sone hjemme i stedet for i en fengselscelle. Du får også mulighet til å gå på jobb eller skole.
Nå har forskere sett nærmere på fotlenkeordningen.
10 prosent reduksjon
– Vi finner en reduksjon på 10 prosent i nye lovbrudd fra før til etter innføringen av fotlenkeordningen, forteller Synøve Andersen. Hun er forsker hos SSB og tar nå doktorgrad på temaet.
Forskerne har kun sett på personer som soner hele straffen med fotlenke og som er dømt til 120 dagers fengsel eller mindre. De har undersøkt om disse straffedømte har begått nye lovbrudd de to første årene etter avsluttet soning.
De finner altså litt reduksjon i ny kriminalitet for dem som sonet med fotlenke, sammenlignet med dem som ikke gjorde det.
Men forskerne ser ingen forskjell i hvor alvorlige de nye lovbruddene var, når de sammenligner fotlenke-sonere og innsatte i fengsel.
De ser heller ingen forskjell i hvor mange nye lovbrudd som ble begått.
– Det ser ut som litt flere blant dem som soner med fotlenke, ikke begår ny kriminalitet. Men blant dem som begår nye kriminelle handlinger, er adferden ganske lik, sier Synøve Andersen.
Alle fikk innvilget søknaden
Det som offisielt kalles «straffegjennomføring med elektronisk kontroll» var fram til 2013 en prøveordning i syv fylker. Fra og med 2014 ble ordningen innført over hele landet. Nesten 3000 personer fikk det året sone med fotlenke, opplyser Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) til Bergens Tidende.
Direktør Marianne Vollan i KDI opplyste i 2015 til avisa at alle søkere som oppfyller vilkårene, fikk innvilget søknaden sin. Personer som er dømt for voldsforbrytelser og seksualforbrytelser får som hovedregel ikke sone med fotlenke.
Et krav til dømte som soner med fotlenke, er at han eller hun er i arbeid, går på skole, studerer eller har en annen form for sysselsetting.
I tillegg må du altså bære en elektronisk sender rundt ankelen som forteller Kriminalomsorgen om du befinner deg hjemme eller ikke. Er du ikke hjemme, må du enten være på arbeid, skole eller et studiested. Fem timer i uka kan du få disponere som du vil.
Du får ikke nyte alkohol eller andre rusmidler mens du går med fotlenke og du kan bli kontrollert når som helst. Bryter du reglene, bærer det stort sett rett i fengsel.
Internasjonale studier viser det samme
Forskerne bak den nye norske studien har også delt de straffedømte inn i ulike grupper, for å forsøke å finne interessante forskjeller.
– Selv om resultatene av disse analysene er usikre, antyder de at fotlenke fungerer best for dem som ikke har sittet i fengsel tidligere og for dem som var i jobb før soningen, sier Andersen.
Flere internasjonale studier på bruk av fotlenke har gitt omtrent samme resultat som denne nye norske undersøkelsen: De med fotlenke, begår litt mindre kriminalitet senere.
Metodologiske utfordringer
Kjetil Telle er også forsker hos SSB og har deltatt i arbeidet med denne studien.
– Det største problemet med å gjennomføre en studie som dette, er at gruppen som får lov til å sone med fotlenke skiller seg mye fra andre lovbrytere, påpeker Telle.
– Dette er domfelte som Kriminalomsorgen mener det er hensiktsmessig å la få bruke fotlenke. Det er altså dem med antatt lavest tilbakefallsprosent som får denne muligheten.
SSB-forskerne har håndtert dette metodeproblemet ved blant annet å sammenlikne endringer i tilbakefallet blant domfelte i fylker som tilbød fotlenker, med endringer i tilbakefallet i fylker uten en slik ordning.
