Saken er produsert og finansiert av Nord universitet - Les mer
Politistudenter drives blant annet av en motivasjon om å gjøre samfunnet tryggere og stå imot urett.

Politistudenter vil ha trygghet framfor action

Ferske politistudenter er opptatt av trygghet i samfunnet og kamp mot urett og mindre opptatt av action, autoritet og straff.  

4.6 2016 04:00

I en ny studie har forskerne spurt ferske politistudenter om hvorfor de søkte seg til denne utdanningen.  

De to forskerne er Linda Hoel ved Politihøgskolen i Bodø og Erik Christensen ved Nord universitet. De har intervjuet et tilfeldig utvalg av politistudenter ved avdelingen i Bodø og fant ut at de har en tydelig moralsk begrunnelse for studievalget sitt.

En barndomsdrøm

Et flertall av de som ble intervjuet, fortalte at de har drømt om å bli politi siden barndommen.

Som en av studentene beskriver det:

«Da jeg var liten, lekte jeg politi og ville ta skurkene og være helten. Jeg ville gjøre det som var rett og bekjempe det onde. Mens nå som jeg blir eldre, handler det ikke om å være helten, men om muligheten til å gjøre en forskjell, om å få hjelpe til, og rett og slett gjøre det tryggere».

Hoel og Christensen peker på en svensk studie som også viste at det å bli politi er en barndomsdrøm. Men drømmen utvikler seg fra at de setter seg selv i sentrum, til at de vil hjelpe andre mennesker.

Det er altså ikke heltestatus som motiverer politistudenter, slik flere andre nordiske forskere har hevdet.

Blant annet kom det i 2014 en studie som konkluderer med at studentene er drevet av action, heltestatus, og at de er likegyldige til politikk og samfunnsliv. 

Opptatt av den etiske begrunnelsen

De fire hovedgrunnene som oppgis i Bodø-studien for å søke politiutdanningen, er:

  • Gjøre samfunnet tryggere.
  • Være engasjert i andre mennesker.
  • Det spennende ved å møte ukjente sider av samfunnet.
  • Stå imot urett.

Det er ifølge politiforskerne gjort flere sosiologiske studier av hva som ligger bak politistudentenes utdanningsvalg.  Disse studiene har i hovedsak handlet om sammenhengen mellom sosiale forhold, kulturer og politiarbeidet som et sosialt fenomen. Altså ikke den enkeltes students erfaringer og verdier.  

–  Men når valg av politiyrket blir forklart som en sosial handling, så legges det i mindre grad vekt på at valget også kan være basert på tidligere livserfaringer, sier Hoel.

Kommer fra trygge hjem

Ønsket om å bidra til et tryggere samfunn henger sammen med studentenes egen oppvekst, og med få unntak kommer de alle fra solide hjem, ifølge studien til Hoel og Christensen.

– De fleste studentene forteller om en trygg oppvekst og omsorgsfulle foreldre som lærte dem forskjell på rett og galt. Ønsket om å bli politi kommer fra egen forhistorie. Det sier noe om hvem vi er og hva vi ønsker å identifisere oss med, sier Hoel.  

– Selv om det også kan være andre forhold som motiverer studentene, så ser vi at erfaringen de har fra oppveksten, har stor betydning når de skal begrunne hvorfor de vil bli politi.

Alle deltakerne i studien fortalte at de har et ønske om å hjelpe andre mennesker. For flere av dem handler det om samvittighet. Hoel og Christensen tolker det slik at studentene føler en moralsk forpliktelse til å hjelpe andre. 

Reagerer på krenkelser

Flere studenter forteller også at de blir påvirket av å se at andre blir krenket. 

En av de som er intervjuet, sier:

«Det dreier seg om at jeg ser hvor mye sykt og hvor mye galt som er i samfunnet, og jeg har bare lyst til å bidra med å kunne gjøre noe med det».

«Rettferdighet er jeg veldig opptatt av. Det verste jeg vet er urettferdighet. I hvert fall forskjellsbehandling. Det klarer jeg ikke. Jeg blir nesten dårlig når jeg tenker på det»

Forskerne understreker at følelser spiller en viktig rolle for de som velger å bli politi. 

I deres studie legger studentene stor vekt på følelser rundt egne livserfaringer, mens annen forskning framstiller yrkesvalget som først og fremst er en logisk og rasjonell beslutning.

Bygge på studentenes holdninger og verdier

De to forskerne argumenterer for at politiarbeid også krever bearbeiding av den framtidige politibetjentens holdninger og karakter.

– I møtet med politiyrkets utfordringer – den barske virkeligheten – må man sørge for at de etiske verdiene og holdningene ikke går tapt.

– Å utdanne politistudenter bør gjøre dem bedre til noe de allerede er gode på og som de har i seg. Vi mener at utdanninga må legge enda større vekt på de nye studentenes holdninger og verdier, sier Hoel. 

Referanse: 

Linda Hoel og Erik Christensen. Hvorfor velger politistudentene å bli politi? - Om verdier, idealer og et trygt samfunn. Nordisk politiforskning, 1, 2016, DOI: 10.18261/issn.1894-8693-2016-01-04. 

Winnæs og Helland, Politistudentene: Hvem er de og hvorfor vil de bli politi? Nordisk politiforskning 1 (2), 93–123, 2014. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse