På 1870-tallet kunne endelig kartet vise hvor bratt fjellet stuper ned i Kattfjorden på Kvaløya utenfor Tromsø.
Kart var ikke allemannseie i gamle dager. Ikke før i 1826 da «Kart over Smaalehnenes Amt» så dagens lys.
Amt tilsvarer omtrent dagens fylker, og Smaalenene er i dag bedre kjent som Østfold.
Dette området var godt kjent for kartografene der det grenset mot våre unionsvenner i øst. Kartskikk og kartbruk var nemlig et militært anliggende på denne tiden, og Sverige var stort sett fiender fram til 1814.
– I det militæret var det å tegne en del av offisersutdanningen, sier historieprofessor Hilde Sandvik ved Universitetet i Oslo.
– Det var blant annet for å kunne lage kart, slik at man kunne kommunisere tydelig feltplaner, for eksempel hvor man skulle krysse en elv, sier Sandvik til forskning.no.
I 1823 begynte kapteinene Gerhard Munthe og Niels Arentz Ramm ved Norges Geografiske Oppmåling (NGO) å måle opp landet, amt for amt. NGO ble opprettet i 1773 med rent militære formål og er i dag bedre kjent som Statens kartverk.
Hele landet (unntatt Nordland)
– Det fylket som var best kartlagt fra før, var Østfold, forteller Sidsel Kvarteig. Hun er fagarkivar ved Kartverket og er med på å drive Norsk kartmuseum på Hønefoss.
Deretter fulgte kart over Akershus, Vestfold, Hedmark, Buskerud og Oppland og i løpet av de neste 90 årene ble hele Norge trykket som amtskart. Med unntak av Nordland.
– Grunnen til at Nordland ikke ble med, var at man var godt i gang med en ny kartserie som man regnet med skulle dekke Nordland også. Derfor gikk man bort fra amtskartene og over til den nye kartserien, sier Kvarteig til forskning.no.
Nye kartveier
Så hvis vi ser bort fra Nordland, var amtskartene de første kartene som skulle bli tilgjengelig for menigmenn fra nord til sør og fra øst til vest. Men det var ikke barebare å lage store opplag av kart på 1820-tallet.
– NGO hadde ikke drevet med mangfoldiggjøring av kart tidligere, så de måtte sende den jobben ut, sier Kvarteig.
Ramm og Munthe visste råd.
– De fikk tegnet dette kartet og sendte det til Paris hvor det ble stukket i kobber. Dette gjorde de som privatpersoner, men de brukte det grunnlaget man hadde fra før.
Fra 1845 overtok Norges Geografiske Oppmåling utgivelsen. Det er mulig at noe av entusiasmen forsvant med årene, i hvert fall den estetiske.
– Etter hvert som tiden gikk, ble amtskartene enklere og enklere i formen. For de første amtene var kartene vakre og fine. De som ble laget på slutten av 1800-tallet, har en mye enklere utforming, sier Kvarteig.
Annonse
Romsdals amt var så enkelt at det ga tyskerne kartbry under andre verdenskrig.
Byvandring
På «Kart over Smaalehnenes Amt» er Moss, Frederikshald (Halden) og Fredrikstad uthevet med egne bykart i større målestokk. Både Kvarteig og Sandvik er begeistret.
– Da får vi litt inntrykk av byenes utbredelse på den tiden da dette kartet ble laget. Du ser at byutvidelsen har vært enorm, sier Kvarteig.
– Byplanene gjør at man kan ta seg fram. De viser for eksempel de ytre og indre vollene, sier Sandvik.
Dette og mye mer, viser at amtskartene kunne brukes til langt mer enn militære formål.
– Man kan bruke det for å planlegge en reise, sier historikeren.
– Det finnes broer, herregårder, kirker og mye mer, slik at en reisende kan ta seg fram. De kan vite hvilke prestegårder de kan ta inn på, hvor langt det er mellom dem og hvor skyssstasjonene er.
Hun trekker også fram øyene langs kysten. Dette kartet gir nemlig mer informasjon om leden langs kysten enn tidligere kart.
– Det dekker ikke bare landet, men også øyer og skipsleder. Det er virkelig et kart over samfunn, sier Sandvik.
Det forklarer kanskje hvorfor de var så lenge i bruk, disse amtskartene. Selv om nye kartserier kom til, var enkelte av dem i salg helt frem til 1970-tallet.