Slik tegnet Ove Andreas Wangensteen Norge i 1761.

Første nordmann som tegnet Norge

HISTORISKE KART: Ove Andreas Wangensteens «Kongeriget Norge» fra 1761 var det første trykte kartet som viste hele Norge og som var tegnet av en norsk kartograf.

26.12 2016 04:00

På 1700-tallet var kart et militært anliggende. Det var også slik Ove Andreas Wangensteen fikk sin utdannelse som karttegner, ifølge William B. Ginsbergs Maps and Mapping of Norway, 1602–1855.

Likevel er det ikke mye krigersk innstilling å spore i utformingen av kartet.

– Jeg synes det er et veldig vakkert kart. Det er elementer i kartet som du ikke finner på kart i dag, sier Sidsel Kvarteig. Hun er fagarkivar ved Kartverket og er med på å drive Norsk kartmuseum på Hønefoss.

Hun sikter blant annet til alle kartusjene – de dekorative emblemene som for eksempel er tegnet rundt tittelen på kartet og rundt tegnforklaringen.

– Kartusjer fremhever opplysninger om selve kartet, alt fra karttegn til hvem som har laget kartene og hvem som har bestilt dem, sier Kvarteig til forskning.no.

Hvis du ser nøye etter, kan du også se små kunstverk som skal vise litt av norsk næringsliv på denne tiden. For eksempel handel og fiske – til og med dyreliv.


Kartusjer og små kunstverker utenfor Vestlandet. (Kart: Kartverket)

– Dette kartet er et uttrykk for at det er et land som er i bruk, sier historieprofessor Hilde Sandvik ved Universitetet i Oslo.

Hun sikter til hvor mye som er kartlagt av for eksempel elver, vannveier og handelsveier.

– Det er ingen blanke flekker. De som har tegnet kartet, er klar over at man driver handel på kryss og tvers, sier Sandvik til forskning.no.

Kysten er klarere

William B. Ginsberg skriver at Wangensteen lagde et kart som var av mye høyere kvalitet enn tidligere norgeskart, som altså var tegnet av utlendinger.

Særlig den mer avrundede og jevnere vestkysten fra Bergen og sørover er helt ulik tidligere kart. Perfekt er det riktig nok ikke.

– Kartet er basert på det man hadde fra tidligere pluss kanskje en del egen erfaring, sier Sidsel Kvarteig.

– Som for eksempel at Trondheim lå så og så mange dagsmarsjer fra Hamar. Da er det begrenset hvor nøyaktig kartet kan bli.

Svenskegrensen også

– Vi kan se at grensen mot Sverige er gått opp, sier Hilde Sandvik.

Denne grensen var nemlig ikke så gammel, i hvert fall ikke nøyaktigheten i den. Bare ti år tidligere, i 1751, undertegnet Danmark–Norge og Sverige den såkalte Stømstadtraktaten, som fastla riksgrensen fra Kornsjø i Østfold til Nesseby i Finnmark.


Man ser jo ikke grenser under vann, men Wangensteen flyttet likevel svenskegrensa øst for Femunden. (Kart: Kartverket)

Wangensteen har muligens ikke lest denne traktaten nøye nok i første utkast.

– Det jeg synes er morsomt med akkurat det kartet, er grensejusteringen som har skjedd mellom Norge og Sverige ved Femunden.

Hvis vi zoomer inn, ser vi nemlig at han først har trukket grensen tvers gjennom Femunden. Men det ble rettet opp før noen ble fornærmet.

Hilde Sandvik legger også merke til at Wangensteen ikke har fulgt 1751-grensen i Finnmark.

– Her kunne de laget et bedre kart, sier hun.

Major Peter Schnitler, som ledet det dansk-norske arbeidet med grenseoppgangen fra Røros og nordover, var nemlig en meget grundig kartlegger.

– I Finnmark gikk Schnitler ut fra hvor reindriftssamene holdt til om vinteren og beiterutene de benyttet ned til kysten. Dette er grunnlaget for hvordan grensene er trukket i Norge, sier Sandvik.


«Nordland og Finmarken under Trondiems Stift.» Legg også merke til jegeren og bjørnen oppe til venstre. Og fiskerne utenfor Tromsen. (Kart: Kartverket)

Hva har skjedd med Nord-Norge?

Det som i dag er våre tre nordligste fylker, ser ikke ut til å ha kommet heldig ut. Fasongen på landet vårt gjør det vanskelig å få plass uten å dele landet i to. Men Wangensteen har plassert Nord-Norge i et hjørne og i bare en tredel av målestokken til resten av kongeriket.

Kvarteig tror ikke dette skyldes en nedvurdering av nordområdene.

– Størstedelen av næringsinntektene på den tiden kom fra handel med tørrfisk og da var nettopp disse fylkene viktige. Svaret kan være at det ikke var plass til mer, sier hun.

Forklaringen kan også ligge i hva som var hensikten med kartet.

– En av primæroppgavene til dette kartet er å vise utstrekningen til kirkestiftene.

Stift tilsvarer dagens bispedømme, som igjen er delt opp i prostier.

Frem til 1804 var nemlig hele Nord-Norge underlagt Trondhjem stift. Og da var det kanskje ikke nødvendig å gå så detaljert til verks.

Lenke:

Du kan laste ned kartet i Kartverkets arkiv

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

«Kongeriget Norge»

Karttegner: Ove Andreas Wangensteen

Utgitt: 1761

Målestokk: 1:600 000

Teknikk: Kobberstikk

Historiske kart

I denne artikkkelserien har vi plukket ut godbiter fra arkivet til Kartverket.

Første nordmann som tegnet Norge

Ove Andreas Wangensteens «Kongeriget Norge» fra 1761 var det første trykte kartet som viste hele Norge og som var tegnet av en norsk kartograf.

– – – – – – – –

Østfold først ut da kart skulle bli allemannseie

Smaalenene, nå bedre kjent som Østfold, var først ut da menigmann skulle få tilgang til kart på 1820-tallet.

– – – – – – – –

Det året kartet ble så bratt

På 1870-tallet kunne endelig kartet vise hvor bratt fjellet stuper ned i Kattfjorden på Kvaløya utenfor Tromsø.

Emneord