Menneskers arvestoff kan endres med ny teknologi. Men er vi villige til å gjøre det?

Uvitende har mindre tro på genteknologi

Jo mindre amerikanere kan om genteknologi, desto mindre positive er de.

12.8 2017 04:00

Den gir uante muligheter, den nye genteknologien som blant annet heter CRISPR-Cas9.

Tidligere i år ble det kjent at befruktede egg fra et menneske for første gang er genredigert i USA. Forskerne skal ha klart å fjerne en arvelig hjertesykdom.

Kineserne har allerede brukt genteknologien på et menneske.

Ved å redigere arvestoffet vårt kan teknologien i framtida trolig gjøre oss friskere. Den kan også lage malariafrie mygg.

Men er vi villige til å tukle med naturen for å utrydde malaria og redde millioner av mennesker?

Og går vi med på å bli genmanipulert selv?

Det pågår det en stor debatt om, og nå har forskere spurt et utvalg amerikanere om hva de synes.

1600 personer svarte på et spørreskjema på nett gjennom analysebyrået YouGov.

Svarene deres kommer an på hvor religiøse de er, men også hvor mye kunnskap de har om teknologien.

Genredigering av mennesker får minst støtte blant de troende og blant de uvitende.

Vil ikke forbedre friske mennesker

Undersøkelsen spør amerikanerne om flere sider ved genredigering av mennesker.

Ønsker de at vi skal bruke teknologien til å behandle eller forebygge sykdommer? Godtar de at den også brukes til å forbedre en menneskekropp som i utgangspunktet er frisk? Hva med å føre de redigerte genene videre til neste generasjon?

Nesten to av tre synes det er greit å bruke den til å forhindre sykdom, og at barna deres kommer til å bære med seg de samme endringene.

Færre synes at det er greit å gjøre friske mennesker til bedre utgaver av seg selv – 39 prosent mener dette. Det er i tråd med andre undersøkelser.

Halvparten synes det er uakseptabelt å føre disse forbedrede genene videre til barna. Bare 26 prosent støtter det.

Likegyldig uten kunnskap

Men holdningene varierer hos amerikanerne.

Deltakerne fikk ni spørsmål som avslørte hvor godt de kjenner til det teknologien faktisk gjør.

De som kan mest, er også mest positive. 76 prosent som klarte seks eller flere spørsmål, støtter i hvert fall delvis at genteknologien brukes til behandling av sykdommer. 41 prosent mener den også bør forbedre menneskekroppen.

Blant dem som ikke klarte noen av spørsmålene, var bare 32 prosent positive til behandling og 19 prosent til forbedring. Men i denne gruppa er det også flere likegyldige. Halvparten er verken for eller mot genteknologi brukt til å forbedre friske mennesker.

Blant de kunnskapsrike, derimot, er det steile fronter. Omtrent like mange mener det er galt som at det er riktig.

Religiøse er skeptiske

Religion spiller også en rolle. Halvparten av de mest religiøse mener det er greit dersom teknologien forhindrer sykdommer, bare 28 prosent synes den bør brukes til å forbedre folk.

Blant ikke-religiøse vil derimot hele 75 prosent bruke den til å behandle sykdommer. 45 prosent støtter genredigering av friske.

Det eneste alle har til felles, er at de vil være med på å bestemme. Et flertall i alle gruppene mener at forskerne bør spørre publikum før de begynner å genmanipulere mennesker.

En del stoler ikke på at forskerne på egen hånd klarer å utvikle teknologien på en forsvarlig måte. Det er særlig de mest religiøse og minst kunnskapsrike som mener det.

Ikke lov i Norge

Den amerikanske vitenskapsinstitusjonen National Academy of Sciences (NAS) foreslår at genredigering av menneskeembryo, altså spiren til et foster, bør være tillatt hvis det er den eneste muligheten for å få et barn uten en alvorlig arvelig sykdom.

Det finnes forskningsgrupper i både Sverige og Storbritannia som er i ferd med å prøve ut teknologien på embryoer.

Den norske bioteknologiloven tillater ikke forskning som fører til genetiske forandringer som kan gå i arv hos mennesker.

Men et flertall av Bioteknologirådets medlemmer mener at forskerne bør kunne genmodifisere embryoer så lenge de er mindre enn to uker gamle og ikke skal brukes til å gjøre en kvinne gravid.

Seniorrådgiver Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet mener det ikke er sannsynlig at denne typen forskning vil gjøres i Norge i løpet av nærmeste fremtid, men hun utelukker ikke at det kan skje.

– I Norge er denne typen forskning ikke tillatt med dagens lovverk, og det er nok derfor langt frem i tid å bruke teknologien på embryoer. Men det kan bli en interessant debatt, spesielt hvis teknologien viser seg å være så trygg at den blir tatt i bruk i andre deler av verden, sa Bratlie til forskning.no tidligere i år.

Referanse:

Dietram A. Scheufele mfl: U.S. attitudes on human genome editing. Science, 11. august 2017, vol. 357, nr. 6351. Doi: 10.1126/science.aan370811. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.