Et stresset liv kan være uheldig når du skal bli frisk etter et hjerteinfarkt.

Stressede bruker lenger tid på å bli friskere etter hjerteinfarkt

Kvinner kan bruke lenger tid på å komme seg etter et hjerteinfarkt fordi de stresser mer.

21.2 2015 05:00

Kvinner opplever mer stress enn menn i forkant av et hjerteinfarkt. Det kan gi langvarige konsekvenser. Én måned etter hjerteinfarktet var kvinnene i en studie i dårligere form enn mennene.

Kvinner trenger tid

Stresset kan være en medvirkende årsak. Det konkluderer en internasjonal forskergruppe som har sett på pasienter som overlevde hjerteinfarkt i tre land.

Flere forskere har pekt på at stress kan skade hjertehelsen. Kronisk stress kan bidra til langsiktige problemer for hjertet og blodårene fordi hjertet slår for fort. Blant annet kan stressfaktorer i arbeidsmiljøet henge sammen med blodverdier som gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Det er kjent at kvinner bruker lenger tid på å komme seg etter et hjerteinfarkt, og også at kvinner generelt oppgir å være mer stresset enn menn. Andre forskere har allerede funnet at opplevd stress kan være negativt for eldre hjertepasienter, skriver forskerne bak den nye studien.

De ville undersøke kjønnsforskjeller og sammenhengene mellom stress og bedring for yngre og middelaldrende hjertepasienter.

Kvinner med flere familieforpliktelser

Rundt 1000 menn og 2000 kvinner fra sykehus i USA, Spania og Australia deltok i studien. De var mellom 18 og 55 år gamle, og meldte seg frivillig til å delta.

Pasientene fortalte selv om opplevelsen av stress. Ved innleggelsen for hjerteinfarktet svarte de på 14 spørsmål om hvordan livet hadde vært den siste måneden, om det for eksempel var uforutsigbart og om de opplevde store belastninger. Et av spørsmålene lød slik: «I løpet av den siste måneden, hvor ofte har du blitt opprørt fordi noe uventet skjedde?»

Etter svarene å dømme, hadde kvinnene vært litt mer stresset enn mennene i forkant av hjerteinfarktet. Svarene kan selvsagt ha blitt påvirket av situasjonen de nå befant seg i, preget av et nylig hjerteinfarkt.

Kvinnene oppga å ha flere forpliktelser knyttet til barn, familiekonflikter og økonomiske problemer. Menn, på sin side, jobbet mer, og de opplevde økonomiske problemer som verre enn det kvinnene gjorde.

Kvinnene hadde både dårligere fysisk og psykisk helse ved innleggelsen.

Også stressede menn sliter

Forskerne fulgte dem opp én måned etter at de hadde blitt utskrevet fra sykehuset. Da så de at de som hadde rapportert om mye stress før hjerteinfarktet, også hadde dårligere fysisk helse. Forskerne målte både hjerterelatert helse og generell helse.

De fant ikke noen kjønnsforskjeller i hvor mye stresset påvirket bedringen. Også de stressede mennene hadde dårligere helse en måned etter infarktet, kan de statistiske analysene tyde på.

Forskerne kan ikke si om det var stresset som første til dårligere bedring; bare at det var en sammenheng mellom de to.

Mange mulige årsaker

Forskerne tok høyde for flere egenskaper ved deltakerne som kunne henge sammen med helsa, som landsbakgrunn, alder, etnisitet, utdanning, sivilstatus, røyking, sosial støtte, kroppsmasseindeks (BMI), en rekke tidligere helseproblemer, hvor alvorlig hjerteinfarktet var, og hva slags pleie pasientene fikk på sykehuset.

Selv når de tok slike opplysninger med i beregningen, var det kjønnsforskjeller når det gjaldt bedring – også når de sammenlignet stressede menn og kvinner.

Forskerne understreker selv at det er mange mulige årsaker til hvorfor noen er friskere etter hjerteinfarkt, og at stress sannsynligvis bare er en liten del av det store bildet.

Referanse:

Xiao Xu mfl.: Sex Differences in Perceived Stress and Early Recovery in Young and Middle-Aged Patients with Acute Myocardial Infarction. Circulation, online 9. februar 2015.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord