For mye søtsaker kan endre humøret på sikt.

Sukker kan bidra til dårlig psykisk helse

Mye søt mat og drikke øker risikoen for depressive symptomer hos menn over tid.

30.7 2017 04:00

Menn som spiser mye sukker, er i faresonen for å bli plaget av nedstemthet på sikt.

For mye boller og brus kan straffe seg fem år seinere, viser en studie fra Storbritannia.

Sukker øker risikoen for symptomer på depresjon med hele 23 prosent hos dem som spiser aller mest søtsaker.

Slik er det ikke for kvinner.

Kan påvirke hjernen

8000 briter av begge kjønn fikk spørsmål om matvaner og humør flere ganger gjennom 22 år. De var mellom 39 og 83 år gamle og måtte jevnlig oppgi hvor mye de spiste av blant annet kaker, kjeks, brus og kaffe eller te tilsatt sukker.

Mye sukker betyr, for mennene, fare for vanlige psykiske plager som symptomer på depresjon. Andre faktorer forklarer om deltakerne faktisk utviklet en depresjon.

Økt risiko betyr ikke at det var en veldig stor fare for å bli depressiv. Mellom ni og 15 prosent hadde tegn på depressive symptomer eller andre vanlige psykiske plager. Bare to prosent hadde fått diagnosen klinisk depresjon.

Forskerne foreslår flere mulige forklaringer på hvorfor sukker påvirker hvordan vi ser på livet. Det kan øke betennelsestilstander i kroppen, lure hjernen ved å pøse på med det avhengighetsskapende belønningsstoffet dopamin og endre hormonnivåer gjennom mer insulinproduksjon.

Sjokolade kan gi et kortvarig oppsving i humøret. Men så kommer nedturen. Den kan gjøre deg trøtt og gi humørsvingninger.

Deprimerte spiser ikke mer sukker

Flere studier har vist at det er en sammenheng mellom mye sukker og økt risiko for psykiske problemer – men det betyr ikke at det er sukkeret som har skylda.

Om forskerne finner en sammenheng uten å følge deltakerne over tid, er det umulig å si om det er sukkeret som fører til nedstemthet eller om en depresjon rett og slett øker appetitten for søtsaker.

I den britiske studien fulgte forskerne deltakerne over flere år. Dermed kunne de se hvem som fikk problemer seinere.

De fikk avkreftet en vanlig antakelse: Deprimerte spiser ikke mer sukker over tid.

Dropper sunn mat?

Helseplagene kan i like stor grad skyldes den sunne maten de sukkeravhengige går glipp av, mener indremedisiner Fedon Lindberg. For eksempel viktige plantenæringsstoffer og fet fisk eller omega 3.

I den britiske studien sjekket forskerne også det samlede energiinntaket og hva deltakerne spiste ellers, inkludert sunne matvarer som fisk.

Sammenhengen mellom sukker og psykiske plager var der fortsatt, selv om den ble litt svakere.

Heller ikke fedme eller andre sykdommer hos deltakerne kunne forklare sammenhengen. De britiske forskerne tok høyde for alder, etnisitet, samlivsform, type jobb, søvn, kroppsmasseindeks (BMI), røyking, livvidde og sykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Forskerne tror imidlertid at sukker kan virke som del av et usunt kosthold, for eksempel med mye mettet fett.

Du kan dessuten bli overvektig av å spise mye sukker. Kanskje det er overvekten som gjør deg psykisk syk.

Deltakere med fedme hadde ikke større risiko for å få de første tegnene på depresjon enn de med normalvekt. Når det gjelder å få en faktisk depresjon gjentatte ganger, ble de med fedme oftere rammet.

Det tyder på at vekt også kan spille en rolle.

Overraskende nok var det i gruppa som spiste mest sukker at det var flest normalvektige.

Brus er versting

Forskerne har neppe fanget opp absolutt alle matvaner. De spør om det hverdagslige kostholdet og får ikke med seg perioder med overspising eller slanking.

Spørreskjemaer er dessuten en usikker kilde til kunnskap om det folk spiser. De britiske forskerne forteller at mennesker har en tendens til å svare ulikt etter hvilken BMI de har og nettopp etter om de er depressive eller ei.

Mange hevder at de får i seg mindre sukker enn de faktisk gjør, ifølge Christian A. Drevon, professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han har tidligere sagt til forskning.no at brus er den viktigste kilden til sukkerinntaket i Norge.

Gjelder bare menn

Det kan være andre kjennetegn ved deltakerne som øker faren for depressive symptomer og som de britiske forskerne ikke har fanget opp i denne studien. Dessuten er deltakerne en spesiell gruppe. Alle jobbet i en viss type stillinger i det offentlige.

Forskerne finner ikke en klar sukkereffekt for kvinner. De tror det kan skyldes at det var færre kvinner med i studien slik at sammenhengene ble mindre tydelige, eller at det er ulike årsaker til depresjon hos kvinner og menn. Men det kan like gjerne skyldes mangler ved studien deres, vedgår de.

Hva sukker gjør med kvinner og menn i andre land, gjenstår å finne ut.

Referanse:

Anika Knüppel mfl: Sugar intake from sweet food and beverages, common mental disorder and depression: prospective findings from the Whitehall II study. Scientific Reports 7: 6287, online 27. juli 2017. DOI: 10.1038/s41598-017-05649-7.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.