Plankton og mikroplast i salig blanding.

Barentshavet er endestasjon for plastsøppel

En jevn strøm av søppel flyter fra Nord-Atlanteren til Grønlandshavet og Barentshavet. Der hoper det seg opp.

21.4 2017 04:00

Det blir stadig mer plastsøppel i havet. Det er ikke forskerne i tvil om. Men nøyaktig hvor mye og hvor det blir av all plasten, er mer usikkert. Dette er et relativt ferskt forskningsfelt.

I 2013 seilte forskere med seilbåten «Tara» på kryss og tvers i arktiske havområder. Underveis tok de kilometerlange prøver for å se hvor mye plast de fant i overflaten. I går offentliggjorde de funnene.

I store deler av Arktis er det mindre plast enn det som er normalt i havområder som ligger nær mer befolkningstette områder.

Men noen prøver skiller seg ut, nemlig Barentshavet og Grønlandshavet.


Forskningsskipet «Tara» seiler rundt i Arktis på jakt etter plast. (Foto: Anna Deniaud, Tara Expeditions Foundation)

– Selv om det var lite eller ingen plastsøppel i størstedelen av de arktiske farvannene, nådde det høye konsentrasjoner i de nordligste og østligste områdene av Grønlandshavet og Barentshavet, skriver forskerne i tidsskriftet Science Advances.

Høye konsentrasjoner betyr i dette tilfellet flere hundre tusen biter per kvadratkilometer. Hele 95 prosent av all plasten forskerne fant underveis, ble plukket opp i de to nevnte havene.

– Det foregår kontinuerlig frakt av flytende søppel fra Nord-Atlanteren, og Grønlandshavet og Barentshavet fungerer som en blindgate for dette transportbåndet av plast, sier Andrés Cózar, som har ledet studien, i en pressemelding.

Strømmen


Prikkene på kartet viser hvor forskerne har tatt prøver. Rødt og mørkerødt betyr mer enn 60 gram per kvadratkilometer. (Kart: Andrés Cózar)

Våre nordligste havområder er verken plaget av mye skipstrafikk eller særlig høy befolkningstetthet. Derfor er forskerne rimelig trygge på at plasten kommer med strømmende sørfra før den ender opp i områdene mellom Svalbard og Grønland og mellom Svalbard og Novaja Semlja.

Men hvorfor stopper den der?

– Det er strømforholdene som bestemmer hvor plasten ender opp, sier seniorforsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt.

– Denne studien viser at det er en økt konsentrasjon av plast i enkelte områder fordi dette er enden av strømmen. Havstrømmen sørfra blir svekket akkurat her, sier han til forskning.no.

Gabrielsen leder Polarinstituttets forskningsprogram på miljøgifter og mener denne studien bekrefter bildet som er i ferd med å tegne seg.

– Vi ser også mye plast på strendene på Svalbard, sier han.

Vondt på bunnen

Tidligere i år presenterte andre forskere bilder av plast på havbunnen mellom Grønland og Svalbard. De konkluderte med at antall plastbiter har økt med mer enn 50 prosent fra 2002 til 2014.

– Plastmengdene øker. Samtidig ser vi at plastbitene blir stykket opp i flere og mindre deler, sa en av forskerne, Mine Tekman, til NRK.


Plastsøppel har viklet seg inn i et svampdyr på 2500 meters dyp mellom Grønland og Svalbard. (Foto: Melanie Bergmann, OFOS/Alfred-Wegener-Institut)

– Bildene til Tekman og kollegaene viser store plastbiter på havbunnen, sier Gabrielsen. Like mye som for eksempel utenfor tett befolkede Lisboa.

– Den nye studien viser at det også er små partikler som ligger i overflatevannet, sier han til forskning.no.

Forskerne bak studien tror denne plasten ender opp på havbunnen. Der legger den seg som en stor bekymring for forskerne som følger den.

Plast i trålen

Noen av plasten inneholder miljøgifter som er farlige. Plasten kan også tiltrekke seg miljøgifter fra havet rundt seg.

– Når denne plasten blir liggende, kan det være at dette blir tatt opp av organismer i området, sier Gabrielsen.


Geir Wing Gabrielsen. (Foto: Bjørnar Kjensli)

Han er en av forskerne som uroer seg for hva dette kan bety for livet i havet. Han forteller om rekefiskere i Middelhavet som først må fjerne all plasten de finner i trålen før de kan se etter rekene.

– Det er jo ikke sånn vi ønsker å ha det i Barentshavet, sier Gabrielsen.

Men her er mye fortsatt usikkert fordi det er lite forsket på.

Plast i magen

I en undersøkelse av havhester, en fugleart som ikke må forveksles med sjøhester, har forskere funnet plast i magene. Det har Norsk institutt for vannforskning (Niva) skrevet om her på forskning.no: 9 av 10 havhester har plast i magen.

– Men det finnes ikke forskning som tyder på økt konsentrasjon av miljøgifter i kjøttet selv om de har plast i magen, sier Gabrielsen.

Det betyr ikke at noen kan garantere at de ikke er der.

– Dette er lite undersøkt, sier Gabrielsen. – Og det finnes ikke studier som har undersøkt de spesielle miljøgiftene som finnes i plasten. Vi trenger å se nærmere på det.

Målinger viser lite plast i magen hos torsk langs norskekysten. Bare tre prosent av torskemagene inneholdt plast da Niva sjekket i 2015.

Men i nærheten av Bergen hadde hver fjerde torsk (27 prosent) plast i magen. Nå er altså Barentshavet i ferd med å ta innpå tett befolkede områder lenger sør.

– Hvis plastproblemet øker i Barentshavet, vil vi kanskje finne mer plast i magen hos torsken derfra også, sier Gabrielsen til forskning.no.

Referanser:

Andrés Cózar mfl: The Arctic Ocean as a dead end for floating plastics in the North Atlantic branch of the Thermohaline Circulation. Science Advances, april 2017, doi: 10.1126/sciadv.1600582.

Mine B. Tekman mfl: Marine litter on deep Arctic seafloor continues to increase and spreads to the North at the HAUSGARTEN observatory. Deep Sea Research Part I: Oceanographic Research Papers, februar 2017, doi: 10.1016/j.dsr.2016.12.011.

Inger Lise N. Bråte mfl: Plastic ingestion by Atlantic cod (Gadus morhua) from the Norwegian coast. Marine Pollution Bulletin, november 2016, doi: 10.1016/j.marpolbul.2016.08.034.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.