Forskere finner stadig sjøfugler med store mengder plast i magen. Men de har slitt med å svare på hvorfor det ser ut som om fuglene ikke bare får i seg plasten ved et uhell. Det ser ut som de også spiser plasten med vilje.

Funnene fra en ny studie i tidsskriftet Science Advances kan tyde på at en spesiell lukt som fuglene bruker til å peile seg inn på mat i sjøen, også kan lokke dem til å spise plasten. 

– Da jeg så dette, så tenkte jeg at dette var en plausibel forklaring på hvorfor vi ser så mye plast i de vi kaller stormfugler, nemlig mesterflygere som albatross, petreller og havhest.

– Vi har jo lurt på hvorfor det er sånn, sier Geir Wing Gabrielsen som er seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt. Han har jobbet med miljøgifter hos sjøfugler i 20 år og plastproblemet blant disse dyra i mellom fire og fem år.

En av forskerne bak den nye studien, Matthew S. Savoca ved det amerikanske University of California Davies, sier til The New York Times at folk har trodd at fuglene spiser plastbiter fordi de ikke vet bedre eller bare fordi plasten likner på annen mat de liker å spise.

– Men dette tar ikke i betraktning av disse dyrene har blitt spesialisert gjennom hundretusenvis av år med evolusjon til å finne små biter med mat i åpent hav, sier han til avisen.

Stoffet som fuglene assosierer med mat, fant Savoca og kollegaene på og rundt små plastbiter i havet.

– Så disse fuglene er antakelig veldig forvirret – og blir lurt til å spise plast som om det var mat, sier han i et intervju med BBC.

Luktsignal om mat

Fuglene vi her snakker om, har nemlig ekstremt god luktesans.

– Det kan være sånn at de lukter denne plasten som godteri i sjøen, sier Gabrielsen til forskning.no.

Fugler som bruker mye tid på å fly over havet, er avhengig av å finne mat i de øverste vannmassene.

Lukten av stoffet dimetylsulfid er et signal til disse fuglene som de peiler seg inn på i letingen etter noe å spise i havet, der nede under dem et sted.

Denne lukten frigjøres nemlig når planteplankton brytes ned i havet eller inne ved land, eller når denne typen plankton blir spist av for eksempel krill – et krepsdyr som sjøfuglene spiser masse av.

Men nå tyder den nye studien på at også små plastbiter i havet kan lukte som et deilig krillmåltid for en sjøfugl.

Forskerne plasserte nemlig ut plastbiter i havet. Etter tre uker fant de dimetylsulfid i såpass store mengder rundt denne plasten at det burde være mulig for sjøfugl å lukte.

Det kan bety at sjøfuglenes superevne til å finne frem til mat også har blitt en akilleshæl for dem, etter hvert som mengden av plast i havet har økt enormt de siste tiårene.

Gabrielsen understreker at vi ikke kan konkludere med at forskerne her har funnet det endelige svaret, men han synes at funnene virker logiske.

– Jeg mener at dette er en ny og god forklaring på hvorfor havhest spiser plastbiter, sier Gabrielsen.

– Jeg har selv sett havhest som er borte og napper i ting av plast, som for eksempel en taukveil eller liknende.

Ifølge BBC, tyder beregninger på at 90 prosent av sjøfugl har fått i seg plast. Dette kan de i verste fall dø av.

Gjelder for flere dyr?

Andre dyr, som bardehvalene, er også kjent for å spise krill og ellers liknende mat som den stormfuglene går etter.

Forskerne bak studien åpner for at funnene også kan ha betydning for disse dyra, og også for andre dyr som tiltrekkes av lukten av dimetylsulfid, som for eksempel havskilpadder.

Referanse

Matthew S. Savoca m. fl: Marine plastic debris emits a keystone infochemical for olfactory foraging seabirds. Science Advances, 2016. Doi: 10.1126/sciadv.1600395 Sammendrag.