Jentene har best motoriske ferdigheter, ifølge nye resultater fra Stavanger. Tidligere har forskning vist at det er guttene som behersker kroppen best.
Jenter har flere finmotoriske ferdigheter og generelle bevegelsesferdigheter. På det grovmotoriske området, som blant annet å sparke en stor ball, sykle på en trehjulssykkel eller løpe og hoppe var det ingen forskjeller mellom guttene og jentene. (Foto: Petro Feketa/Scanpix)
Om Stavangerprosjektet:
Stavangerprosjektet er en tverrfaglig, longitudinell studie av språk, matematikk, motorikk, sosial kompetanse, lesing, skriving og regning.
Målet er å generere ny kunnskap om barnehagebarns ferdigheter og om tidlige utviklingsfaktorers betydning for lesing, skriving og regning.
Prosjektet startet i 2007, og skal pågå til minst 2018.
Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune.
1348 barn deltar i prosjektet.
Små barn bruker kroppen til å lære. Derfor er god kroppsbeherskelse og gode motoriske ferdigheter viktig når barn skaffer seg kunnskap, lærer å bli sosiale og utvikler språk.
Tidligere har forskning vist forskjeller mellom gutter og jenters motoriske ferdigheter, som regel i jentenes disfavør. Men forskere ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger finner noe annet.
– Resultatene i vår undersøkelse viser også at det er store motoriske forskjeller mellom jenter og gutter, men denne gangen i jentenes favør, forteller forsker Elin Reikerås.
Som en del av Stavangerprosjektet – Det lærende barnet har hun sammen med professor Thomas Moser sett nærmere på små barns motoriske ferdigheter og tidlige kjønnsforskjeller, og sammenlignet resultatene med en studie utført i Storbritannia.
Studien er nylig publisert i tidsskriftet European Early Childhood Education Research Journal.
Observerte over 1000 toåringer
Barnehagelærere har systematisk observert over 1000 barn over en tremånedersperiode fra de var to og et halvt år gamle.
Ved hjelp av et observasjonsskjema har de registrert barnas grovmotoriske ferdigheter (for eksempel å kaste ball), finmotoriske ferdigheter (for eksempel å bla i en bok), selvhjelpsferdigheter (for eksempel å kle på seg selv) og generelle bevegelsesferdigheter (for eksempel å bevege seg rundt i barnehagen uten å skubbe borti andre).
Det å benytte barnehagelærere til å utføre observasjonene, er spesielt for denne studien. Som regel gjennomfører forskere datainnsamlingen selv.
– Siden vi ser på så mange barn over tid, trengte vi hjelp til å utføre undersøkelsene, og da er det naturlig å bruke noen som kjenner barna godt, sier Reikerås.
Barnehagelærerne har fått opplæring i hvordan de systematisk skal observere barnas motoriske utvikling. Det har de også fått i matematikk, språk og sosial kompetanse som blir brukt i forbindelse med andre deler av prosjektet.
– De har vært godt forberedt på oppgaven og trygge på det de skal gjøre, forteller Reikerås.
Ulike nivåer av mestring
Det var alltid to barnehagelærere som observerte et barn over tid, og de måtte komme fram til en sammenfallende vurdering. Det har også vært viktig å vurdere om et barn er på vei til å mestre en ferdighet, og ikke bare om det mestrer den eller ikke.
I registreringen ble det dermed skilt mellom fire ferdighetsnivåer:
Kan.
Kan nesten.
Kan ikke, men er på vei.
Kan ikke i det hele tatt.
– Dette tegner et mer nyansert bilde av barns ferdigheter og gir dermed også et bedre grunnlag for å vurdere barns utvikling over tid på en troverdig og pålitelig måte, sier Moser.
Resultatene fra studien viste at jentene gjorde det bedre på selvhjelpsferdigheter, finmotoriske ferdigheter og generelle bevegelsesferdigheter.
På det grovmotoriske området, som blant annet å sparke en stor ball, sykle på en trehjulssykkel eller løpe og hoppe, var det ingen forskjeller mellom guttene og jentene.
– Det var overraskende at guttene ikke gjorde det bedre innenfor disse grovmotoriske ferdighetene, for det ville vi ha forventet med tanke på hva tidligere forskning viser, sier Reikerås.
Forskerne er nå interessert i om kjønnsforskjellene endrer seg over tid, og hvordan de eventuelt endrer seg.
– Ved å se nærmere på barnas motoriske ferdigheter når de er fire år, vil vi kunne se hvordan ferdighetene utvikler seg, og om kjønnsforskjellene blir utjevnet eller ikke, forteller Reikerås.
Norske barn har gode grovmotoriske ferdigheter
Forskerne har sammenlignet resultatene fra Stavangerprosjektet med en britisk studie. Der ble en gruppe barn som var tre og et halvt år, observert på samme måte.
– Når vi sammenligner disse to studiene, ser vi at de britiske barna skårer noe bedre enn de norske når det kommer til finmotoriske ferdigheter, selvhjelpsferdigheter og generelle bevegelsesferdigheter, men ikke på de grovmotoriske ferdighetene, sier Reikerås.
Hun og Moser går ut fra at aldersforskjellen på ni måneder er grunnen til at de britiske barna tilsynelatende har litt bedre motoriske ferdigheter enn de norske.
– Ni måneder forskjell betyr uhyre mye for den motoriske utviklingen i denne aldersgruppen, sier Moser.
– Derfor er det veldig interessant at når det kommer til grovmotoriske ferdigheter, så er de yngre norske barna fullt på høyde med de eldre britiske, sier Reikerås.
– Dette sier noe om hvor gode norske barns grovmotoriske ferdigheter er, fastslår forskerne.
De kan ikke si noe sikkert om hvorfor det er slik, men de antar at det har noe med kulturelle forskjeller å gjøre.
– I Norge er fysisk aktivitet en del av det pedagogiske opplegget i barnehagen. Barnas fysisk aktivitet blir lagt merke og fulgt opp kontinuerlig. I tillegg har norske barnehager ofte gode uteområder og mye utetid med muligheter for ulike fysiske aktiviteter, noe de ikke har i Storbritannia, forteller Reikerås.
Undersøker den motoriske utviklingen
Arbeidet med Stavangerprosjektet vil fortsette fram til 2018. Det neste forskerne nå vil gjøre, er å undersøke sammenhengen mellom motorisk ferdighetsnivå og sosial, matematisk og språklig utvikling.
I tillegg ønsker forskerne å se nærmere på den motoriske utviklingen.
– Vi ønsker å sammenligne barnas motoriske ferdigheter når de er to og et halvt år med deres motoriske ferdigheter når de er fire og et halvt år. På den måten vil vi kunne se hvordan ferdighetene utvikler seg over tid. Betyr det å være motorisk svak når du er to år, automatisk at du også er svak når du er fire? spør Reikerås.
– Det ville være interessant å se i hvilken grad alvorlige motoriske svakheter blant fireåringer allerede kunne ha blitt oppdaget i toårsalderen, sier Moser.
