Sonja Ranta og Louice Fogel fra Sverige fikk jobb på et bakeri i Oslo. Flere unge i Norge bør pushes mer til å jobbe, mener professor.

- Vi må øke gevinsten ved å jobbe

Samfunnet må gi de unge større motivasjon til å jobbe. Det må til for at vi skal få fremtidens økonomi til å gå rundt i Norge. Aktivitetsplikt for trygdemottakere kan være et egnet virkemiddel, mener professor.

5.10 2017 05:00

Må vi alle jobbe mer for å dekke fremtidige underskudd på offentlige budsjetter? Og hvordan kan det i så fall gå i hop med sekstimersdagen? Og Miljøpartiet De Grønnes visjon om at vi bør jobbe mindre og leve mer?

Det var et av undertemaene for en debatt nylig på Kulturhuset i Oslo, arrangert av Økonomisk institutt i Oslo.

Steinar Holden var ikke i tvil om svaret. Han er professor i økonomi, og leder for instituttet. 

Pensjonsutgifter blir dyrt

For pensjonsutgifter kommer bare til å øke om noen år, og da er svaret at flere må jobbe. Alternativt må alle som i dag jobber, betale mer skatt enn vi gjør i dag.

Men kan ikke billig import og roboter som overtar mer av jobbene våre, kanskje sørge for nok produktivitet til at økonomien går rundt likevel?

– Kanskje vi kan jobbe mindre hvis vi kombinerer det med å forbruke mindre? Spurte debattleder Halvor Mehlum ved Økonomisk Institutt.

– Sekstimers dagen en illusjon

Men Holden var skeptisk.

Vi kan absolutt jobbe mindre og forbruke mindre. Men i Norge er gjennomsnittlig arbeidstid allerede lavere enn i de fleste andre land, mest på grunn av at så mange jobber deltid.


– Noen unge må pushes litt mer til å jobbe, mener professor i økonomi, Steinar Holden, ved Økonomisk Institutt, UiO. (Foto: UiO)

Sekstimersdagen vil føre til en betydelig reduksjon i vårt forbruk, og trolig også i offentlig velferd, mener han.

– Jeg tror ikke folk flest ønsker en slik reduksjon, særlig ikke i offentlig velferd. I mange yrker vil det også være vanskelig å redusere arbeidstiden ned til seks timer dagen, fordi kravene neppe vil bli tilsvarende redusert. I så fall vil resultatet bli mindre betalt for like stor innsats, sa Holden.

Holden mener mange som har gått ned til 80 prosent stilling, kan skrive under på det. Særlig gjelder dette i yrker der arbeidsoppgavene er individuelle, og der det ikke er andre som gjør dine oppgaver dersom du jobber mindre. 

Kamp om karriere

I mange yrker er det kamp om karrieremuligheter. Rotteracet lar seg vanskelig kombinere med redusert arbeidstid.

Mange jobber også mye fordi de er i stillinger som krever at de legger inn ekstra innsats for å bli fast ansatt, innvendte han.

– Hvis man innfører sekstimersdag, vil det i slike yrker bare føre til at man får redusert lønn og like stor arbeidsbyrde, sa han.

Dette gjelder for eksempel i store deler av universitets- og høgskolesektoren.

– Mange forskere ville neppe forske mindre selv om alminnelig arbeidstid ble redusert til seks timer. Sekstimersdag kunne ført til mindre undervisningstid per ansatt, men i så fall ville nok mange brukt mer tid til forskning, mener Holden.

Men også i konsulentbransjen og advokatyrket vil det bli vanskelig å yte det som er forventet på seks timer.

Må øke gevinsten ved å jobbe

 Holden påpekte at den store eldrebølgen krever mer arbeidsinnsats.

– Det er viktig å sørge for at flest mulig er i jobb og betaler skatt, fordi de skal betale for stadig flere som får alderspensjon, forklarte han.  

Arbeidsinnvandring hjelper litt, men det er langt fra den eneste løsningen, fordi disse også blir eldre og får krav på pensjon.

Så hvordan skal vi få flere i jobb?

–  Et viktig tiltak er å øke forskjellen mellom trygd og arbeidsinntekt, slik at unge med dårlige jobbmuligheter blir mer motivert til å jobbe, sa han.

Slik det er i dag, er det i mange tilfeller lite å tjene på å jobbe i en dårlig betalt jobb, fordi skatten på inntekt gjør at de sitter igjen med fint lite mer enn de kan få i trygd hvis de ikke jobber.

Samtidig tenker mange unge kortsiktig, og for lite på hvor mye de taper økonomisk på lang sikt av å stå utenfor arbeidslivet, mener han.

Senke skatt på de laveste inntektene

Øker vi forskjellen mellom lønnsinntekt og trygd,  vil gevinsten ved å jobbe øke, særlig for unge i lavtlønnsyrker, påpekte han.

Holden mener dette kan gjøres ved å senke skattene på de laveste inntektene.

– De fleste unge er motivert til å finne jobb. Men noen unge må pushes litt mer til å ta seg lønnet arbeid. Det er de også mest tjent med selv, i stedet for at de blir passivisert av å motta trygd, sa han.

Aktivitetsplikt for trygdemottakere kan være et egnet virkemiddel, mener professoren.

Samtidig er det viktig å få arbeidsgivere til å ansette de med lavere funksjonsevne og lavere produktivitet. Dette kan gjøres med økt bruk av tilskuddsmidler.

Noen jobber for mye

Holden innser likevel at noen jobber for mye. Det er store variasjoner i hvor mye vi jobber. Mens noen kunne jobbet mer, jobber andre for mye.

– Spennende arbeidsoppgaver, konkurranse fra kolleger eller press fra sjefen kan gjøre at noen jobber svært mye.

Dette kan føre til helsebelastninger.

– Det skyldes kanskje at noen jobber for mye for lenge, før de innser at det går på helsen løs. Da risikerer de å møte veggen, noe som også har store kostnader for samfunnet, påpekte Holden.

Fedre jobber mindre

Riktignok er det et tankekors at mange småbarnsfamilier er blant dem som jobber aller mest. Og det i den tiden der behovene på hjemmebane gjerne er størst. 

– Men småbarnsfedre bruker heldigvis mer tid hjemme enn de gjorde før, sa Holden.

Man kan tenke seg at produktivitetsvekst tas ut i form av fritid. Utfordringen er å få til dette kollektivt. 

– Det er jo heller ikke slik at vår 37,5 timers uke har kommet av seg selv, den er fremforhandlet av partene i arbeidslivet, innvendte Maria Berg Reinertsen, som er økonom og journalist i Morgenbladet.

Ansattes selvbestemmelse viktig

Professor Steinar Knardahl som er forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, bekreftet at det stilles høye krav til ansatte i Norge, i forhold til i andre land.

– Grunnen til at vi takler det ganske bra, er at vi samtidig har høy grad av kontroll over arbeidssituasjonen vår, sa han.

Forskning er klar på at uheldig stress på arbeidsplassen er helseskadelig og kan føre til hjerteinfarkt, diabetes og slag, sa han.

Lav grad av kontroll over egen arbeidsdag, gir helseskader. Derfor er det viktig at vi beholder den høye graden av kontroll som vi har i arbeidslivet, sa han. Med kontroll mener han at vi i stor grad kan bestemme når og hvordan vi utfører arbeidsoppgavene.

– Den verst tenkelige arbeidssituasjonen er en konsulent som har enorm arbeidsbyrde og samtidig en arbeidsgiver som detaljstyrer ham, sa han.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.