Noen tiltak fungerer klart bedre enn andre om vi vil ha arbeidsledig ungdom inn i arbeidslivet.

Slik får vi ungdom i arbeid

Lønnstilskudd til arbeidsgiver er tiltaket som fungerer best om vi vil ha arbeidsledig ungdom i jobb. Også opplæringstiltak og tett oppfølging av ungdommene fungerer.

22.9 2017 05:00

En sammenstilling av 44 nordiske, britiske og tyske studier på arbeidsmarkedstiltak rettet mot ungdom, viser at noen tiltak fungerer mye bedre enn andre.

Tiltak med sysselsetting av ungdom i offentlig sektor finner forskere i mange land at har klart dårligst effekt. Effekten av slike tiltak er langt oftere negativ enn positiv.

Også arbeidstrening ser forskere at ofte ikke får noe som helst resultat eller tvert imot et negativt resultat for ungdommen.

Disse tiltakene fungerer

Lønnstilskudd til arbeidsgiver er altså det tiltaket forskere i nordeuropeiske land oftest ser har en positiv effekt for sysselsetting av unge. I alt 60 prosent av slike tiltak forskerne har kikket på, blir vurdert positivt.

Det som kalles forsterket aktivering har 50 prosent sannsynlighet for et positivt resultat, finner forskerne. Også det mener de er bra.

Forsterket aktivering innebærer å ta tak i en ungdom så tidlig som mulig og drive tett oppfølging av jobbsøkingen, noen ganger med veiledning og andre ganger med trusler om sanksjoner.

Også ulike opplæringstiltak ser forskere i flere land at kan ha brukbar effekt.

Lite nyttig opplæring


Inés Hardoy er forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. (Foto: ISF)

Inés Hardoy er forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo og har ledet arbeidet med denne norske oppsummeringen av internasjonal forskning på arbeidsmarkedstiltak for ungdom.

– Når vi ser at tiltak med arbeidstrening og offentlig sysselsetting av ungdom får så dårlige resultater, skyldes nok det at ungdommer som har deltatt i slike tiltak ofte har fått lite opplæring og praktisk erfaring de kan ha nytte av, sier hun. 

– Når en ungdom får konkret opplæring på arbeidsplassen som arbeidsgiver kan ha nytte av på lengre sikt, så blir resultatet ofte best.

Det er antakelig forklaringen på at lønnstilskudd til arbeidsgivere viser seg å ha bra effekt i mange land, tror Hardoy.

Lønnstilskudd fungerer best

– Lønnstilskudd bidrar oftere til å gjøre en ungdom nyttig for virksomheten.

– Praksisplasser med arbeidstrening blir på den annen side ofte et for vagt tiltak. Selv om kvaliteten på dette tiltaket kan variere fra arbeidsplas til arbeidsplass. 

Dette har norske arbeidslivsforskere tidligere sett gjennom forskning her i landet. Nå ser de at det samme er tilfelle i andre nordeuroepiske land.

Tiltak som går under merkelappen forsterket aktivering har arbeidslivsforskere tidligere funnet brukbare resultater av i Norge. Nå ser de at forskere i andre land finner det samme.

Norge er ikke alene

Norge er langt fra alene i Europa når vi sliter med å få nye kull av unge ut i arbeidslivet.

Ferske tall fra Eurostat viser at i de aller fleste europeiske land er arbeidsledigheten blant ungdom mer enn dobbelt så høy som for voksne.

Norsk forskning har vist at ungdom er spesielt sårbare om de opplever langvarig arbeidsledighet og inaktivitet.

Ungdom er vanskelige å hjelpe

Flere internasjonal studier har også vist at ungdom er en særlig vanskelig gruppe å hjelpe inn i arbeidslivet.

Tiltak for å skaffe ungdom jobb får ofte små eller ingen effekter.

Mer hyggelig er det at forskere ser en klar utvikling i retning av at tiltak i mange land oftere har fått en mer positiv effekt de siste 10-15 årene, enn de fikk tidligere år. Dette er muligens en indikasjon på at myndigheter og andre som forsøker å gjøre noe for arbeidsledig ungdom, kan ha lært av tidligere feilslåtte tiltak.

Forskerne finner i denne studien ikke at arbeidsmarkedstiltak har noen vesentlig forskjellig effekt for kvinner og menn.

 

 Referanse:

Ines Hardoy, Knut Røed, Kristine von Simson og Tao Zhang: «Effekter av arbeidsmarkedspolitikk rettet mot ungdom i Nord-Europa – en metaanalyse», tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet, nr. 3/2017. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse