På 90-tallet fikk nordmenn et nytt verdisyn

Materialismen skyter fart. Nordmenn ønsker seg stadig mer, og definisjonen på hva som er viktig i livet får en annen betydning.

Dette er andre kapittel fra Labyrints artikkelserie Det viktigste i livet. Du kan lese det forrige kapittelet her.

90-tallet: Dette tiåret preges Norge av omfattende endringer på det politiske, økonomiske, sosiale og internasjonale feltet. Oljeinntektene renner inn, og AS Norge blir rikere og rikere.

I tillegg øker inntektene fra bedre regulerte fiskerier. På 90-tallet kommer også oppdrettsrevolusjonen innen havbruk. Boligprisene øker betydelig, først og fremst fordi landet har en høy økonomisk vekst.

Statens pensjonsfond, også kalt Oljefondet eller hele Norges sparebøsse, opprettes på 90-tallet. Politikerne er enige på tvers av partier om å bruke pengene i Oljefondet til investeringer i utlandet, med sikte på å finansiere framtidige pensjonsforpliktelser. 

Hverdagen som norsk politibetjent

 Ann Karina Sogge elsker jobben i Troms politidistrikt. Hun har ikke én kjedelig dag på jobb.

– Selvfølgelig er noen dager vanskelige, og jeg gruer meg til enkelte andre, men det er veldig spennende og lærerikt å jobbe i politiet. Det er spennende å løse saker, kjøre bil om natta, møte folk i ekstremt vanskelige situasjoner, å kunne bidra til at ungdom kommer på rett spor. Det å fange skurker – alt som ligger i det å være en folkets tjener, forteller hun: 

Ann Karina mener at det å jobbe i politiet er en fantastisk mulighet til å bli kjent med hele samfunnet.

1990

I Norge preges 1990-talletav omfattende endringer på det politiske, økonomiske, sosiale og internasjonale feltet. Norge knytter seg til den økonomiske og politiske integrasjonen i Europa gjennom EØS-avtalen.

EU og NATO tar stadig opp nye medlemmer som tidligere tilhørte østblokken under den kalde krigen. Norge er en pådriver for normalisering til Russland gjennom Barentssamarbeidet.

90-årene har også blitt kalt utdanningsreformenes tiår. Den norske statsviterem Theo Koritzinsky har bekrevet tiåret: «Aldri tidligere i norsk utdanningshistorie har så mange trekk ved utdanningssystemet blitt så mye endret på så mange nivåer over så kort tid.»

Statens pensjonsfond opprettes, med tverrpolitisk enighet om å bruke pengene til investeringer i utlandet med sikte på å finansiere framtidige pensjonsforpliktelser. Det har gjort at man har unngått en overoppheting av det innenlandske markedet.

Kilder: Wikipedia, Store Norske Leksikon, historieprofessor ved UiT, Stian Bones og økonom ved UiT, Espen Sirnes

– Som politibetjent er man nødt til å ha evnen til å improvisere. Det er så mye kunnskap knyttet til politiarbeid, og mye av det må læres gjennom erfaring.

Hun smiler og betrakter trafikken over Tromsøbrua. Sola har nå gjemt seg helt bak fjellene i vest.

Utover på 90-tallet får Ann Karina og ektemannen tre barn pluss et bonusbarn i form av en fosterdatter. I dag har paret også to barnebarn.

– Familie er viktigst

– Verdier er så mye. Men for meg har familien alltid vært den aller viktigste verdien. Det er så viktig å ha en god familie å komme hjem til og slappe av med. Hans Martin og jeg var så heldige å få barn tidlig. Da var vi unge og friske, og med på det barna hadde lyst til. Det var veldig gøy. Det har vært verdifullt å se barna vokse opp og klare seg, sier Ann Karina, som nå synes det er spennende å oppleve barna som voksne.

– De har et feste i det unge, mens mannen min og jeg unektelig har ungdomstida bak oss. Likevel holder de oss unge – de bringer det unge mennesker er opptatt av inn i familiediskusjonene.

Ann Karina peker også på toleranse som en av sine viktigste verdier. Det å godta at folk er forskjellige.

– Det er viktig å dele på det man har og å se hverandre. Bruke den posisjonen man har til å bety noe for andre – uten å trenge seg på. Det synes jeg mange kan bli flinkere til, sier hun.

Huset i Kveldssolveien i Tromsdalen har vært betydningsfullt for familien opp gjennom tida. Det har vært samlingspunktet.

– Det er her vi har markert begivenheter, festlige som triste. Her har det vært rom for alle, uansett hvor mange vi har vært. Det er viktig å ha et åpent hus, hvor man kan by på seg selv. Det har også vært viktig for meg å kunne trekke meg tilbake til hjemmet etter jobb. Men da har veldig ofte verdien om husarbeid blitt prioritert bort, særlig i småbarnstida, sier hun og ler:

Ting får en større betydning

Utover på første halvdel av 90-tallet skifter nordmenns verdisyn. Vi går fra å være en gjeng tradisjonelle idealister til å få en mer materialistisk verdiorientering.

«På første halvdel av 90-tallet får vi også et litt mer moderne verdisyn. Deretter ser vi en klar tendens i moderne retning fram til 1999. Viktige bidrag til utviklingen i denne perioden er økende vektlegging av egne behov, hedonisme og seksuell frigjorthet. Nordmenn la mindre vekt på selvrealisering og toleranse», skriver Ottar Hellevik i boken Det norske samfunn.

Illustrasjonen som er hentet fra boka «Det norske samfunn» (2016) viser hvordan nordmenns verdier har utviklet seg siden 1985. På 1980-tallet var vi tradisjonelle og idealistiske. På 1990-tallet var vi mer opptatt av penger og velstand, men på 2000-tallet snudde det igjen. I dag er vi langt mer idealistiske enn på 90-tallet. (Illustrasjon: Ottar Hellevik)

Det nye årtusenet skal få en skjellsettende start, når terroren rammer World Trade Center i New York i 2001. Terror, i likhet med klimaendringene, skal vise seg å få en mer fremtredende rolle i vestlige lands kollektive bevissthet. Og det er i Arktis endringene i vær og temperatur er størst, noe som skal vise seg å føre til økt internasjonal interesse for dette kontinentet.

Hva har Internett gjort med oss?

Og igjen skjer det noe drastisk med nordmenns verdisyn. På 2000-tallet fortsetter Norges rikdom å øke, men i 2008 går økonomien på en midlertidig smell i form av den internasjonale finanskrisa.

– I denne perioden skjer det en digital revolusjon i i-land. Internett og sosiale medier skaper helt andre betingelser for sosial og politisk samhandling, forteller historiker Stian Bones.

Dette tiåret feirer Ann Karina 20-årsjubileum som politikvinne og som ansatt i Troms politidistrikt. 55-åringen har mange ganger brast inn i et ukjent hjem midt på natta for å ta seg av husbråk eller andre lovbrudd. Men hun begynner å se samfunnet fra en annen synsvinkel.

– En politibetjent som kommer hjem til noen kan oppdage fattigdom i huset. Men det er ikke det politiet skal se etter eller gjøre noe med. Politibetjenten kommer dit av andre grunner, for eksempel for å ransake eller løse husbråk. Derfor reiser politibetjenten hjem etter at hun eller hun har løst oppdraget sitt, sier Ann Karina og vender blikket ut av vinduet.  

Dette er andre kapittel fra Labyrint sin artikkelserie Det viktigste i livet. Du kan lese hele artikkelserien her

Powered by Labrador CMS