Saken er produsert og finansiert av Nord universitet - Les mer
Disse dronene tok nylig turen opp langs kysten fra Sandnessjøen til Bodø for å kartlegge økosystemet i havet.

Måler bølger og temperaturer med surfedroner

Tre havgående droner tok nylig turen fra Sandnessjøen til Bodø. Målet var å samle så mye informasjon om havet som de kunne. 

7.10 2017 04:00

Første august ble tre havgående droner, eller glidere som det heter på fagspråket, satt ut i Sandnessjøen. 7. september ble de hentet opp utenfor Bodø.

De tre ubemannede fartøyene er en dykkende Seaglider, og to fartøy som går i havoverflaten. De to i overflata kan minne om surfebrett i form og størrelse. 

De drives av bølger, vind eller solenergi. Dronene programmeres og styres fra land.

Gir presise opplysninger

– Fartøyene er utstyrt med sensorer for innsamling av kjemiske, fysiske og biologiske data fra havet og lave luftlag, sier direktør Salve Dahle i Akvaplan-niva.

– Gliderne, eller dronene, gjør det mulig med kontinuerlig måling av vær, bølger og havstrømmer, temperatur, saltholdighet, samt flere andre observasjoner som: 

  • Vannets innhold av O2, CO2 og PH-verdier. 
  • Havforsuring.
  • Algeprodukjson.
  • Dyreplankton.
  • Fiskeyngel og marine pattedyr.

– De innsamlede dataene ligger på harddisker enn så lenge, så det som er blitt målt får vi komme tilbake til, sier Dahle.

– Det spesielle med data fra dronene er at de er veldig presise og kan innhentes på små flater. Det gir oss presise opplysninger om økosystemet i havet som vil ha stor nytte for vår forskning, sier dekan Ketil Eiane ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur, Nord universitet. 

Han forteller at denne kunnskapen er viktig for å få til en bærekraftig utnyttelse av havets mange ressurser.

Forebygge negativ miljøpåvirkning

– Data fra droner kan gi oss større forståelse for hva vi kan gjøre uten at det forstyrrer den finstemte balansen mellom artene i havet eller bidrar til negativ miljøpåvirkning, sier Eiane.

Forsker Henning Reiss ved Nord universitet sier data fra disse fartøyene kan være viktige for å forstå vandringen til bunndyr som lever på ulike havnivåer. For eksempel kan den ene av gliderne samle data helt ned til 1000 meters dyp, sier Reiss.

Prosjektet ble presentert på et seminar i Bodø fredag, med representanter for mange av aktørene til stede.

Havet er Norges skattkammer

– Bakgrunnen for prosjektet er at Norge er et kystland, og næringsutvikling på kysten er veldig viktig for verdiskapingen framover, sa Ketil Eiane på seminaret i Bodø.

– Ikke minst når det gjelder matproduksjon for en voksende befolkning i verden. Mye av maten og energien framover vil måtte komme fra kystsonen.

Kunnskapen som innhentes trengs innen akvakulturnæringen, offshore, olje og gass og all maritim virksomhet og innen turisme, ifølge beskrivelsen av prosjektet.

Med ubemannede fartøy oppnår forskere rimeligere og mindre ressurskrevende datainnsamling, sammenlignet med bruk av tradisjonelle forskningsfartøy. 

Videre er kunnskapen om biologiske og oseanografiske prosesser i norske havområder mangelfull. Dette er bakgrunnen for at forskere nå har satt i gang utprøving av ubemannede fartøy, utstyrt med ulike sensorer, kom det fram på seminaret.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Samarbeidsprosjekt

Prosjektet GLIDER - ubemannede havgående forskningsplattformer er finansiert av Norges Forskningsråd og av olje og gassindustrien. 

Det ledes av Akvaplan-niva i Tromsø, med Nord universitet og Norges arktiske universitet på laget, samt flere andre faggrupper.

Partnerne er Akvaplan-niva, Met.no, NIVA, Nord Universitet, UiT Norges arktiske universitet, Kongsberg Maritime, SIMRAD, Maritime Robotics, Offshore Sensing AS, Christian Michelsen Research, Aanderaa, og ConocoPhillips.