Dyrebare kalorier fra havbunnen ligger igjen i «dørslaget» når Heidi Gabrielsen spyler vekk sand og grus. (Foto: Beate Hoddevik/Havforskningsinstituttet)
Så mange kalorier finnes på havbunnen
Havbunnen og dyrene som lever der er et enorm matfat for andre dyr. Nå har forskere funnet ut hvor mange kalorier det er snakk om.
Hvor viktig er dyrene på havbunnen for livet i havet? For at forskere og myndigheter skal forstå hvordan næringskjeden i havet henger sammen, er det viktig å vite hvor mye mat som finnes på havbunnen.
Nå har forskere laget et interaktivt kart som skal hjelpe med dette. Kartet er utarbeidet gjennom Mareano, som er et samarbeidsprosjekt mellom Havforskningsinstituttet, Kartverket og Norges Geologiske Undersøkelse. Målet er å kartlegge den norske havbunnen.
For å undersøke havbunnen tar forskerne prøver med grabb, bomtrål og slede. De tar med dyrene i prøvene til laboratoriet på land, hvor de blir identifisert, telt og veid.
– Dette er tidkrevende arbeid som krever mye spesialkunnskap. Prosjektet bruker store ressurser på det, men data om artsmangfoldet kan vise endringer i havet over tid. Det kan gi oss en bedre forståelse av næringskjeden, forteller forsker Kirsti Børve Eriksen fra Havforskningsinstituttet.
For å tallfeste hvor mye mat som finnes på havbunnen, regner forskerne om målingene de gjør av dyrene til kalorier eller, rettere sagt, energi i form av joule.
Forskerne gjør dette ved å legge inn informasjonen om dyrene i havbunnen i en matematisk modell fra tyske Alfred Wegner Institut. Ut kommer en beregning av hvor mye energi som produseres per kvadratmeter havbunn i året.
Denne buffeen finnes på havets bunn og er tilgjengelig for alle havdyr som kan grave. (Foto: Mareano)
Dyrene nedi bunnen metter mer
Undersøkelsene til Mareano viser at dyrene som lever i selve havbunnen, såkalt infauna, er en stor del av energien som er tilgjengelig for andre arter i næringskjeden.
– Mens det er størst mangfold blant arter som lever like over bunnen, har disse dyrene typisk lavere vekt og lavere energiinnhold. Dyrene som lever på eller nede i sedimentene, er større og tyngre. Predatorarter som graver etter byttet sitt, vil derfor kunne få tak i mer energi enn predatorer som plukker mat over bunnen, forklarer forsker Anne Helene Tandberg ved Universitetet i Bergen.
Alle dyrene som samles inn gjennom Mareano, blir del av Universitetsmuseet i Bergen sine samlinger etter at de er identifisert, talt og veid. På museet brukes de i videre forskning og er tilgjengelig for en stor, internasjonal gruppe forskere.
Her en en skjermdump av det interaktive kartet til Mareano, som viser hvor mye mat som finnes i dyrene på havbunnen. Forskerne har beregnet hvor mye energi dyrene representerer, i joule per kvadratmeter per år. (Foto: Skjermdump / Mareano)
Alle artene som blir hentet opp fra havbunnen blir identifisert, veid og telt. (Foto: Erlend A. Lorentzen/Havforskningsinstituttet)
