Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Folk i midten og slutten av 60-årene har fortsatt høy selvfølelse, ifølge forskere. Men den synker dramatisk i 70-årsalderen.

50- og 60-åringene strutter av selvfølelse

Trodde du ungdommene føler seg som konger av verden? Nei, det er seniorene som er de virkelige kongene på haugen.

11.10 2017 05:00

– Det er ikke i de mest vitale ungdomsårene vi føler oss best, tvert imot er selvfølelsen nokså lav i 20- og 30-årene, før den stiger til topps i 50- og 60-årene, sier Tilmann von Soest, psykologiprofessor ved UiO.

Han og Thomas Hansen (HiOA) står bak en fersk studie av selvfølelsen hos nordmenn i andre halvdel av livet, det vil si fra 40 år og oppover. De har undersøkt hvor høy selvfølelsen er i ulike aldere og hvilke faktorer som er viktige gjennom forskjellige perioder i livet.

– Selvfølelse kan forklares som følelsen av hvor mye man er verdt. Hvordan andre ser på deg er viktig for denne vurderingen og hva du selv føler om din egen verdi, sier von Soest. 

– Det er en rekke faktorer som har betydning for selvbildet vårt, blant annet fysisk helse, deltakelse i arbeidslivet, sosialisering og personlighet.

Viktig å bli verdsatt  

Selvfølelsen vår er sterkt knyttet til de verdiene som verdsettes i samfunnet. I Norge er det viktig å være en som bidrar, som jobber, er selvstendig og kompetent.

– I 20- og 30-årene leter mange fortsatt etter rollen sin og kan være usikre på hva slags kompetanse de har og hvilken jobb de vil få. Kanskje har de også en underordnet stilling på arbeidsplassen. Når man er i 50-årene, har mange steget i gradene og har ledende stillinger. De har en trygghet etter mange år i arbeidslivet og føler seg viktige, sier Hansen, psykolog og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Eldres selvbilde synes å være noe mer robust, ved at de blir mindre påvirket av livets små og store utfordringer.

Å bli verdsatt er noe av det som er aller viktigst for et menneskes selvfølelse. Hvis du ikke føler at noen har behov for deg, er det lett å miste den. Forskerne ser at det å ha vært arbeidsledig eller uføretrygdet gir en lavere selvfølelse også mange år etter at personen er frisk og tilbake i jobb.

– Å ha en samboer eller partner gir derimot trygghet. Det gjør at vi føler oss verdsatt, noe som er positivt for selvfølelsen, sier von Soest.

Følger personer over lang tid

Studien er basert på informasjon fra NorLAG, en norsk studie av livsløp, aldring og generasjon. Her fant forskerne data om blant annet helse, arbeid, livskvalitet, omsorg og familierelasjoner i andre halvdel av livet.

– Dataene fra NorLAG gir oss et svært godt grunnlag for å kunne se utviklingen til enkeltpersoner, fordi de følges over lengre tid, sier Hansen.

Von Soest har lenge jobbet med selvfølelse, mens Hansen har aldring og livskvalitet som spesialfelt.

– Det har ikke vært mye kunnskap om hvilke faktorer som påvirker selvfølelsen og hvordan dette endrer seg gjennom livet. Derfor tok vi tak i disse spørsmålene, som vi begge har en spesiell interesse for, sier von Soest. 

Høy selvtillit tross høy alder

Å bli eldre, kjenne at kroppen forfaller, formen bli dårligere og hukommelsen glipper, kan være tøft. Men når mange pensjonerer seg i midten og slutten av 60-årene, er selvfølelsen fortsatt høy.

– I den tidlige alderdommen opplever du fortsatt at du deltar i samfunnet og det sosiale livet er omtrent som før. Mange er friske og spreke, de har et sosialt nettverk, tid og krefter til å ta seg av barnebarn og annen familie, reise og dyrke fritidsinteresser, sier Hansen.

I senere alderdom opplever mange derimot dårligere helse og at jevnaldrende venner dør. Selvstendigheten og bevegelsesfriheten blir i mange tilfeller svekket.

– Vi ser en dramatisk forverring av selvfølelsen i sen alderdom, fra 70 til 75 år. Det å føle seg som en byrde er en alvorlig knekk for selvfølelsen til eldre nordmenn, sier Hansen. 

– En viktig forklaring på dette er de verdiene som preger samfunnet vårt. Det å være hjelpeløs, svak og ikke kunne bidra til samfunnet, er i strid med de verdier som oppfattes som verdifulle i Norge. Man kan tenke seg at det å bli gammel og syk oppleves annerledes i andre samfunn, som for eksempel India, der eldre har en helt annen status.

Han understreker at det er veldig vanskelig å løsrive seg fra felles verdier og normer i samfunnet. De aller fleste av oss er veldig knyttet til fellesskapets verdier.

Nære relasjoner blir viktigere enn mange

Studien er den første som har sett på hvilke faktorer som er viktige for selvfølelsen i ulik alder.

– Visse faktorer er ikke så viktige for selvfølelsen når man er gammel. God helse er mye viktigere når du er i 40-årene enn for en 70-åring. Hvis man blir syk når man er rundt 40 vil det være uventet og oppleves svært dramatisk, mens mange i 70-årene lettere vil avfinne seg med sykdom og svekket helse, sier von Soest.

På samme måte endrer betydningen av sosiale relasjoner seg. Mennesker i 40- og 50-årene føler at det er viktig å ha mange venner, mens de eldre heller dyrker noen få vennskap.

– Tilknytningen til arbeidslivet er viktig for nordmenns selvfølelse og spesielt viktig for menn. En del eldre opplever å føle seg skjøvet til side på jobben og at deres kunnskap og kompetanse ikke lenger blir verdsatt. Å føle at man ikke er nyttig og ikke lenger har en viktig rolle på arbeidsplassen, gir alvorlig svekket selvfølelse selv om man er godt oppe i 60-årene. Man opplever at andre ikke lenger ser på deg som en viktig og nyttig person. Det føles dårlig, sier Hansen.

Menn har generelt litt høyere selvfølelse enn kvinner gjennom hele livet, denne forskjellen er størst i ungdomsårene. Men begge kjønn følger den samme kurven med topp i 50- og 60-årene og kraftig dropp i sen alderdom.

Referanse:

Tilmann von Soest, Thomas Hansen m.fl: Self-Esteem Across the Second Half of Life: The Role of Socioeconomic Status, Physical Health, Social Relationships, and Personality Factors. Journal of Personality and Social Psychology. 2017.  DOI: 10.1037/pspp0000123. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse