Kjenner du det?

Hvorfor er gresset alltid grønnere på den andre siden?

Spør en forsker:

En leser er aldri helt fornøyd med det han har. – Hvorfor er naboens gress alltid grønnere? spør han.

29.9 2017 05:00

De fleste kjenner følelsen av at klassekamerater, kolleger og andre i omgangskretsen alltid har finere klær enn man selv har. Som regel virker de også litt kulere, rikere, lykkeligere, morsommere og smartere enn man selv er.

Men hvorfor er det slik? Hvorfor er man aldri fornøyd med det man har?

En av våre lesere, Benjamin Lund, spør derfor: «Hvorfor er gresset alltid grønnere på den andre siden?»

Ordspråket er universelt

Vi sender spørsmålet videre til en religionshistoriker, en språkforsker og en medieforsker.

Men vi starter med litt informasjon om selve uttrykket – «gresset er alltid grønnere på den andre siden».

– Ordspråket finnes i utallige varianter overalt i verden, sier Adam Hyllested, som er ekstern førsteamanuensis ved Københavns Universitets Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab.

– På engelsk sier man at eplene er bedre i naboens hage. Andre steder er det versjoner der jorder alltid ser grønnere ut når man ser dem på lang avstand, fortsetter han.

Andres parforhold er bedre

Slike ordspråk er eldgamle. Hyllested forteller at den romerske dikteren Ovid brukte en lignende vending allerede i år 2 etter Kristus.

I «Kunsten å elske» skrev Ovid: «Avlingen er alltid rikere på den andre mannens jorde», forteller Hyllested.

– I den neste linjen skriver han at kveget har større jur hos naboen. Han bruker de to vendingene i overført betydning, for boken handler ikke om landbruk. Den handler om parforhold.

«Kunsten å elske» være en slags selvhjelpsbok utgitt i tre bind, som altså ble skrevet for over 2000 år siden.

Ovid skrev om en utbredt tendens til å oppfatte andres parforhold som bedre.

Vi har alltid hatt lyst på andres ting

Adam Hyllested vet ikke om ordspråket om det grønne gresset og lignende har oppstått parallelt forskjellige steder i verden, eller om det har spredt seg fra land til land.

Men det ser ut til at mennesker overalt i verden har en tendens til å ha ha lyst på det andre har.

Begjær og misunnelse er følelser som har vært med oss siden tidenes morgen, bekrefter religionshistoriker Hans J. Lundager Jensen, som er professor ved Aarhus Universitets Institut for Kultur og Samfund.

– Instinktiv kan vi ikke la være å anta at det andre har, er bedre enn det vi har selv. Det er grunnleggende psykologi. Vi er rett og slett innrettet til tro at den andre vet bedre. Det er grunnen til at vi tror at gresset alltid er grønnere hos naboen, sier han.


Hvorfor har naboen det alltid bedre? (Foto: studiostoks / Shutterstock / NTB scanpix)

Vi er kopieringsmaskiner

Mennesket er født med en mekanisme som får oss til å se på det andre mennesker gjør og har, som noe som er verdt å etterligne. Menneskers hang til å etterligne hverandre er grunnlaget for kulturelle fellesskap, forklarer Jensen.

Han henviser til den franske kulturteoretikeren René Girard og den amerikanske evolusjonspsykologen Merlin Donald. De to har formulert teorier om at kulturelle fellesskap oppstår fordi mennesker etterligner hverandre.

– Vi orienterer oss hele tiden etter andre og oppfatter hverandre som modeller for hva som er riktig, sier Jensen.

– Et elementært eksempel er at man går nedover gaten i en by og ser at alle andre ser oppover. Da er det en naturlig reaksjon at man også selv ser oppover, fordi man antar at det de andre ser etter, er interessant. 

Hermingen gjelder ikke bare atferd, sier Jensen:

– Det gjelder også for hva vi setter pris på. Det andre har, er verdifullt, tenker vi. 

Etterligner for å kunne kommunisere

Vår hang til å etterligne andre kan være en fordel. For eksempel ville vi ikke kunne snakke sammen hvis vi ikke hadde lært språk da vi var små.

I andre tilfeller er det en ulempe.

– Problemene oppstår når man vil ha andres ting eller kjærester, sier Jensen.

– Den fundamentale tilbøyeligheten til å imitere andre er kilde til evige konflikter. Hvis jeg vil ha naboens sykkel fordi jeg går ut fra at den er bedre enn min egen, vil nok ikke naboen synes det er en god idé. 

En annen ulempe er at ting mister verdi når vi får tak i det. Da begynner man å se misunnelig etter sykkelen til en annen nabo.

– Alle som har vært på storshopping ved at når man kommer hjem, er ikke tingene like spennende lenger, sier Jensen.

Gud forbyr begjær

Begjæret kan bli så ødeleggende at religioner og kulturer lenge har fordømt det.

– Det har alltid vært nødvendig å sette barrierer for vår naturlige trang til å stjele fra naboen. Forbudet er helt grunnleggende og finnes sikkert i alle samfunn, sier Jensen.

I kristendommen er misunnelse en av de syv dødssyndene, og de to siste av de ti budene, som Moses ifølge Det gamle testamente fikk fra Gud, forbyr begjær:

  • Du skal ikke begjære din nestes hus.
  • Du skal ikke begjære din nestes hustru, folk eller fe eller noe som hører til din neste.


Ifølge Det gamle testamente mottok Moses de ti budene fra Gud på Sinaifjellet 1000 år før Jesus ble født. (Maleri av Gebhard Fugel delt av Andreas Praefcke/Wiki)

Filosofer har også frarådet begjær

Også filosofer her advart mot å begjære andres eiendeler.

Mennesket ble oppfordret om å styre begjæret allerede fra år 500 fvt. blant annet av den kinesiske filosofen Konfutse, av greske filosofer og i de tidligste buddhistiske tekstene, forteller Jensen.

Misunnelse over naboens grønne gress kan ifølge de flere tusen år gamle filosofiske og religiøse tekstene tøyles på forskjellig vis:

  • Man kan la være med å se på det man begjærer.
  • Man kan fortelle seg selv at naboens gress faktisk er ikke grønnere. I virkeligheten er det gult og vissent.
  • Man kan innføre forbud mot å begjære.

Begjær er grunnlag for kapitalismen

Tross religiøse forbud og filosofiske overveielser, begjærer vi fortsatt. Og begjæret gir fortsatt opphav til konflikt. I dag er det en konflikt som særlig foregår inne i oss selv, sier Jensen.

Konflikten i moderne mennesker oppstår fordi vi på den ene side forsøker å temme vår hang etter naboens ting. På den annen side blir vi hele tiden oppfordret om å begjære det vi ikke har.

Moderne mennesker driver for eksempel på med dietter og trening i et forsøk på å tøyle begjæret, mener Jensen.

Samtidig lever vi et kapitalistisk samfunn der vi hele tiden blir oppfordret om å spise og drikke, begjære og forbruke. Vi skal ha lyst på nye ting og kjøpe dem. Uten forbruk velter fundamentet under vårt moderne samfunn.

– Begjær er grunnlaget for kapitalismen, sier Jensen.

Facebook skaper misunnelse

Naboens gress er stadig grønnere, og mye tyder på at det fremstår som enda mer frodig etter at sosiale medier som Facebook og Instagram har kommet til.

Når venner deler bilder på sosiale medier av eksotiske utenlandsreiser, kule fester, lekre matretter, søte barn og veltrente kropper, kan man lett få en følelse av at alle andre har mye mer kontroll på livet enn man selv har.


På Facebook og Instagram ser det ut som om at alle andres liv alltid er perfekt og lykkelig. (Foto: Olesya Kuznetsova / Shutterstock / NTB scanpix)

– På sosiale medier fremstiller folk livet sitt som så idyllisk som mulig. Folk poster nesten bare de gode tingene fra livet, sier Jakob Linaa Jensen, som forsker på sosiale medier og er forskningssjef ved Danmarks Medie- og Journalisthøjskole.

– Man kan derfor få et inntrykk av Facebook-vennene har et bedre liv enn man selv, sier Jensen.

Forskning fra USA og Finland viser at brukere av Facebook ofte føler seg misunnelige, forteller han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse