Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo og Akershus - Les mer
Mange familier lager gjerne middagsplaner for flere dager, men slike planer legger ikke til rette for uforutsette hendelser, påpeker forskere. Når det ikke lenger er bruk for ingrediensene, havner de lett i søpla.

Storinnkjøp en gang i uka gir mer matsvinn

Ukesplanlegging og storhandel er kanskje bra for familieøkonomien, men gjør også at vi kaster mer mat. Forskere ber oss om å være mer fleksible.

21.9 2017 04:00

Rundt en tredjedel av maten som blir produsert i verden blir aldri spist, mens en av syv personer går sulten. I EU står forbrukerne for rundt halvparten av matsvinnet i verdikjeden. På grunn av den høye ressursbruken og de negative miljøkonsekvensene er det å redusere matsvinn mye viktigere enn å gjenvinne matavfallet.

I Norge er mange aktører med på laget for å redusere matsvinn fra produksjon og distribusjon. Det har derimot vært lite forskning på hva som skjer når forbrukerne håndterer mat, som gjør at den ender opp i søppelkassen.

– Forbrukerne vet at matsvinn er et samfunnsproblem, men er lite bevisste på hvor mye mat de selv kaster, sier Marie Hebrok ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, HiOA.

Sammen med Nina Heidenstrøm står hun bak en fersk rapport som er basert på et omfattende feltarbeid hjemme hos 26 norske husholdninger. Her har de dybdeintervjuet familiene blant annet om hvordan de håndterer maten de kjøper, hvor ofte og hvor mye de handler og hva de gjør med restene.  

Kjøp oftere, kast mindre


Marie Hebrok er stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: HiOA)

Det er folk innenfor aldersgruppen 25–39 som kaster mest mat. I denne gruppen inngår mange barnefamilier, som ofte har mindre hverdagsfleksibilitet enn andre. Barn er uforutsigbare. De kan bli syke, spiser lite en dag og mye en annen dag.

Undersøkelsen viser at langtidsplanlegging og storinnkjøp en gang i uka ikke bidrar til å redusere matsvinnet, stikk i strid med de vanlige rådene om å planlegge innkjøp for hele uka.

– Storinnkjøp innskrenker fleksibiliteten i hverdagen. Det å handle inn til syv middager om gangen kan lett føre til matsvinn, fordi det alltid oppstår noe uventet, sier forskerne.

De anbefaler fleksibel planlegging, som vil si å ikke handle for mye på en gang av matvarer med kort holdbarhet, samt å være bevisst på å ha flere alternativer for bruk av matvarene hvis planlagte måltider ikke blir noe av.

– I Oslo, hvor vi har gjort studien, kan folk med fordel bruke butikken mer som lagringssted.

Ambivalente rester

De matvarene folk kaster mest av er frukt og grønt og brød. Verdifulle matvarer, som kjøtt og fisk, er vi flinkere til å spise opp. Lavere matpriser fører til at vi kaster mer. Undersøkelsen viser at mange er flinke til å ta vare på og fryse ned matrester, men at dette krever både aktiv bruk av fryseren og kunnskap om frysing og tining. Og det er ikke alltid maten blir brukt opp likevel.

– Når maten mister en bruksanledning, er det lett for at den blir kastet, sier Hebrok.

– Middagsrester må for eksempel være av riktig type og i riktig mengde for å kunne gjenbrukes som del av et nytt måltid.

Ikke kjøp matgaver


Nina Heidenstrøm er stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: HiOA)

Funnene utfordrer også tanken om at matgaver er mye mer miljøvennlig enn andre gaver. Matgaver har blitt svært populært de seneste årene, og er å finne i mange ulike butikker.

Undersøkelsen til Hebrok og Heidenstrøm viser at matgavene i stor grad blir kastet før de blir brukt opp.

– Den største utfordringen er nok at matgaver ofte er uvant mat, og at en bruksanledning dermed ikke dukker opp. Å gi mat som gave til andre er en dårlig idé, sier Heidenstrøm.

Dropp best før-merkingen!

En viktig årsak til at vi kaster mat, er at vi er usikre på hva datomerkingen betyr. En tidligere undersøkelse viser at 78 prosent av oss sier vi vet forskjellen mellom «best før» og «siste forbruksdato».  Likevel kaster 42 prosent av oss mat fordi den har gått ut på dato. Vi klarer ikke helt å stole på det nesa forteller oss, og trenger hjelp fra emballasjen.

Hebrok og Heidenstrøm mener potensialet er stort for å bruke emballasje for å redusere matsvinn.

– Dropp datomerking på mat med lang holdbarhet der det ikke er risiko for sykdom, sier Hebrok.

Samarbeid og holdningsendringer

Forskerne oppfordrer til mer samarbeid mellom produsenter, dagligvarebransjen, designere og forskere for å utvikle mer treffsikre tiltak mot matsvinn i husholdningene.

De trekker fram holdbarhetsmerkingen Keep it, som er å finne på enkelte kjøtt- og fiskeprodukter, som et godt eksempel på en mer nøyaktig indikator på holdbarhet. Denne typen indikatorer har potensialet til å redusere den store usikkerheten rundt egen evaluering av matkvalitet og mattrygghet, og dermed også redusere unødig kasting av mat.

I tillegg til alt dette må det fortsatt jobbes med å skape holdningsendringer og øke kunnskapsnivået rundt hvordan husholdningene kan redusere matsvinnet. I rapporten foreslår Hebrok og Heidenstrøm å utnytte potensialet som ligger i populærformidling og markedsføringskommunikasjon, for å nå ut til flere.

– Folk er trøtte av miljøargumentet og løftede pekefingre. Dermed kan det ha større effekt å vise hvordan det å ta vare på maten er knyttet til positive verdier som samvær, relasjoner, kreativitet, kvalitet og effektivitet, sier Heidenstrøm.

– Når maten oppfattes å ha så lav verdi at vi kaster hver åttende handlepose i søpla, er det viktig å finne måter å øke den oppfattede verdien av mat.

Tre råd for å redusere matsvinn

Forskerne kommer med tre hovedanbefalinger til forbrukerne for å redusere matsvinn:

  • Kjøp matvarer med kort holdbarhet i små mengder om gangen.
  • Kjøp matvarer du kjenner godt og kan kombinere på mange ulike måter.
  • Stol på dine egne sanser når du vurderer spiseligheten til matvarer stemplet «best før».

Produsenter og dagligvarebutikker kan legge til rette for dette ved å selge matvarer med kort holdbarhet i løsvekt og små porsjonspakninger. Samtidig kan de informere om en variasjon i bruksanledninger og kombinasjonsmuligheter for ulike matprodukter og bidra til opplæringen i å vurdere holdbarhet ved hjelp av sansene.

Referanse:

Marie Hebrok og Nina Heidenstrøm: Maten vi kaster. En studie av årsak til og tiltak mot matsvinn i norske husholdninger. SIFO fagrapport nr. 1-2017.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord