I år fylte det første ACT-teamet i Norge ti år og betjener brukere i Moss og Indre Østfold. Teamet kommer hjem til personer med alvorlige psykiske lidelser og hjelper dem med å takle hverdagen. Nå er de første forskningsbaserte evalueringene klare.

Psykisk syke ble sjeldnere tvangsinnlagt da de fikk besøk av hjelpeteam

Ny studie viser at personer med alvorlige psykiske lidelser og alvorlige rusproblemer sjeldnere ble tvangsinnlagt da de fikk lokal oppfølging av tverrfaglige team.

8.10 2017 05:00

Det første aktivt oppsøkende behandlingsteamet ble etablert i Norge i 2007. Målet var å bedre tjenestetilbudet til personer med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni.

– Dette er pasienter som trenger hjelp fra flere deler av helse- og sosialtjenesten, men som ikke har hatt tilstrekkelig nytte av det ordinære hjelpeapparatet, forklarer Hanne K. Clausen, som har tatt doktorgrad på temaet. 

Hun har forsket på slike tverrfaglige behandlingsteam og hvordan det har gått med pasienter som har fått dette tilbudet på tolv steder i Norge. Så langt tyder mye på at teamene er et godt tilbud til målgruppen.

Hjelper dem å fungere i nærmiljøet

Slike team består av personer med ulik kompetanse og de kommer hjem til pasienten. Teamene kan bestå av psykiatere, psykologer, vernepleiere, psykiatriske sykepleiere og spesialister på rusbehandling.

– De kommer på besøk, hjelper pasientene med praktiske ting og vurderer sykdomstilstanden, forklarer Clausen, som til daglig jobber ved Akershus universitetssykehus, Ahus. 

Modellen for slike team kommer fra USA. Der ble de opprettet som en erstatning for de psykiatriske sykehusene, som ble bygd ned. Her i Norge ble teamene startet opp i planleggingen av samhandlingsreformen. 


– Studien tyder på at teamene får til en riktigere bruk av døgnplasser for denne gruppen, sier Hanne K. Clausen ved Ahus. (Foto: Kristin Ellefsen)

Undersøkt 12 steder i Norge

Modellen er prøvd ut både i tettbygde og på mer landlige steder. Clausen har undersøkt det første teamet som ble startet opp i Moss og team i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Kristiansand. I tillegg har hun også sett team på flere mindre steder.

Teamene har som mål gjøre pasientene trygge i hverdagslivet, og styrke ferdighetene de trenger for å slå rot i lokalmiljøet.

– Behandlerne hjelper brukerne til å bli integrert i lokalmiljøet. De bygger tillit, og er med dem rundt for å handle mat, søke om bostøtte og be om tjenester hos Nav. I tillegg gir de dem kunnskapsbasert behandling for den psykiske lidelsen og eventuelt rusmisbruk, sier hun.

I stedet for at pasienten selv skal oppsøke hjelp på vidt forskjellige steder i kommunen, skal teamene koordinere eller gi hjelpen.

– Å søke om hjelp på ulike kontorer kan jo være en utfordring selv om man er frisk, påpeker Clausen.

Middels fornøyd

Clausen undersøkte hvordan pasientene opplevde sin livskvalitet på det tidspunktet de fikk hjelp fra teamene.

– Vi hadde et spesielt fokus på hvordan de mente de fungerte sosialt og praktisk i hverdagen, forklarer hun.

Pasientene var middels fornøyd med livskvaliteten da oppfølgingen startet.

Mer kortvarige innleggelser

Clausen registrerte hvor ofte pasientene ble innlagt de to første årene med oppfølging av slike team, sammenlignet med de siste to årene før inntak. Hver enkelt pasient ble sammenlignet med seg selv, og forskerne hadde ingen kontrollgruppe.

Antall innleggelser før og etter var det samme.

Hun registrerte også hvor mange døgn brukerne var innlagt før og etter at de fikk et team på jevnlig besøk.

– Antall døgn de var innlagt, ble nesten halvert. Dette gjaldt både frivillige innleggelser og tvangsinnleggelser, forteller Clausen.  

I snitt var pasientene innlagt i 120 døgn over de to årene før de fikk hjelp av teamet.

Dette tilsvarer to måneders innleggelse per år.

Etter at de fikk kontakt med behandlingsteamet, var de innlagt i drøyt 60 døgn i gjennomsnitt over to år, eller en måned per år.

Innlagt tidligere?

Forskerne tror at årsaken til kortere liggetid er tettere oppfølging, og at pasientene ble innlagt tidligere eller fikk riktigere oppfølging ute slik at de ikke ble så syke og derfor klarte seg med kortere innleggelser.

–  Er det et mål i seg selv for disse pasientene å være kortest mulig tid innlagt på psykisk helsevern?

– Det kan være på godt og vondt at de blir skrevet ut tidlig. I utgangspunktet kan det være positivt, hvis det skyldes at pasienten er mindre syk ved innleggelse, og dermed kan skrives ut raskere, sier Clausen.  

Men kortere liggetid kan også skyldes at sykehusavdelingene stolte på teamenes tette oppfølging, og at dette gjorde at de kunne skrive ut pasientene tidligere enn før.

Kortere tvangsinnleggelser for rus

Mange av pasientene med psykoselidelser som schizofreni sliter også med alvorlig rusmisbruk. Om lag seks av ti i utvalget hadde alvorlige rusproblemer i tillegg.

– I vårt utvalg gjaldt det særlig bruk av alkohol, cannabis og amfetamin, forteller Clausen. 

Det er kjent fra tidligere at rus er en sterk risikofaktor for å bli tvangsinnlagt.

– Særlig de med rusproblemer var innlagt færre døgn på tvang, etter at de fikk hjelp fra behandlingsteam.

Dette gjaldt ikke for pasienter som ikke hadde problematisk rusmiddelbruk, sier Clausen.

Noen ble innlagt mer

En gruppe pasienter skilte seg ut. Hos disse var det en liten økning i innleggelser enn tidligere. Dette var de som i liten grad hadde vært innlagt tidligere. Dette avtok riktignok i det andre året med oppfølging fra teamet. 

– Dette kan være personer som ikke tidligere har blitt innlagt selv om de kanskje har hatt behov for de. Det kan skyldes at de har hatt store utfordringer som ikke har blitt oppdaget av mindre intensive tjenester, sier Clausen.

Hun mener dette kan tyde på at behandlingsteamet har klart å fange opp behov for å bli innlagt som ikke før hadde blitt sett.

– De kan ta tak i problemer tidligere, og få lagt dem inn på et tidligere tidspunkt.

Dermed kan de raskere bli klare til å bo hjemme igjen.

Erfaringene så langt kan tyde på at teamene får til en riktigere bruk av døgnplasser for denne gruppen, mener Clausen.

Clausens studier inngår i hennes doktorgrad ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo. De går også inn i den forskningsbaserte, nasjonale evalueringene av denne tjenesten. Clausen arbeider også deltid ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (Rop-tjenesten).

Ifølge Clausen er det en stor satsing nasjonalt om å videreføre disse og lignende team, med statlige tilskuddsmidler. 

Referanse: 

Hanne Kristin Clausen: «Patients in Norwegian Assertive Community Treatment teams: subjective quality of life and inpatient service use», doktorgrad, Universitetet i Oslo, 2017. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Dette er ACT-team:

Modellen kommer fra USA (Accertive community treatment), og står på norsk for aktivt oppsøkende behandlingsteam.

Teamene er tverrfaglige og kan bestå av psykiatere, psykologer, vernepleiere, psykiatriske sykepleiere, spesialister på rusbehandling og/eller spesialister på arbeid. Noen team har såkalte erfaringskonsulenter, som selv har hatt psykiske problemer.

Teamene skal oppsøke brukerne en til to ganger i uka eller minst tre timer i uken. Som regel reiser to av personale ut av gangen i fasen hvor kontakten etableres. Teamet tar pasientene med på meningsfylte aktiviteter i nærmiljøet,praktiske ting, men skal også gi kunnskapsbasert behandling.

Det gjøres lokale tilpasninger tilpasset lokal kompetanse. Hvert team betjener fra 15 til 40 brukere. 

Slik ble studien gjort

Studien omfatter opplysninger om deltakerne over en fireårsperiode mellom 2009 og til 2013.

178 av 338 pasienter samtykket til å delta. Etter to år utredet de 142 personer, resten var enten overført til mindre intensive tjenester, noen ble ikke utredet, mens noen døde.

To tredeler var menn. Seks av ti hadde alvorlige rusproblemer i tillegg, med hovedsakelig misbruk av alkohol, cannabis eller amfetamin. 

Teamene mistet kontakten med under 10 prosent.

Forskerne registrerte en nær halvering i antall døgn pasientene var innlagt på psykisk helsevern.

I tillegg hadde de med et rusproblem færre døgn innlagt på tvang.

Pasientene som deltok, var tilknyttet 12 team i Moss, på Grünerløkka i Oslo, i Trondheim, Tromsø, Bergen, Kristiansand, Ålesund, på Jæren, i Aust-Agder, Skien, Kongsberg og Follo.