Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Fjellbjørkemålere på en bjørkestamme i Endalen i Budalen i Trøndelag.

Nå kommer en invasjon av sommerfugler

I september får vi antakelig en invasjon av fjellbjørkemåler. Flere sommerfuglarter har en slik oppblomstring hvert niende eller tiende år.

9.9 2017 04:00

Mange arter har store svingninger i bestandene. At vi får lemenår med jevne mellomrom, er velkjent. Det samme med rypene. Mindre kjent er det nok at enkelte sommerfuglarter kan ha lignende svingninger i bestanden.

I årene med oppblomstring av sommerfugllarver, kan disse gjøre stor skade på vegetasjonen.

Professor emeritus Olav Hogstad ved Seksjon for naturhistorie ved NTNU har fulgt bestandene av fjellbjørkemåler (Epirrita autumnata) og liten frostmåler (Operophtera brumata) i 45 år. Disse to artene følger hverandre, men med litt mellomrom.

Mellom ni til ti års mellomrom

Første uka i juli hvert år har Hogstad dratt til Budal i Sør-Trøndelag. Her har han slått med insekthåven sin i bjørketrær, på samme måte og sted, år etter år siden 1972. Han har brukt en lang slaghåv og slått fra 500 til 2000 slag hvert år.

Deretter har han telt antall larver fra hver art per hundre håvslag. Han finner klare mønstre i antall larver.

– Fjellbjørkemåler og liten frostmåler har en syklus på ni til ti år. Frostmålerne har en topp ett til to år etter fjellbjørkemålerne, sier Hogstad.

Bestandene øker raskt over tre eller fire år. Deretter følger ett eller to år med masseforekomst før antallet faller brått og holder seg lavt noen år. Før det samme gjentar seg igjen.

Lignende livssyklus

Hogstad beskriver livssyklusen til sommerfuglene sånn:

Hos begge arter legger hunnene rundt 150 til 200 egg fra august til oktober. Disse eggene klekkes i mai eller juni året etter. Larvene spiser bjørkeblader til begynnelsen av juli, og spise og skite, er stort sett det de gjør.

I juli er larvene to til tre centimeter lange. De slipper seg ned på bakken, spinner en kokong og forpupper seg.

Etter rundt to måneder klekkes den voksne måleren, som igjen flyr fra slutten av august til midten av oktober, nå uten å ta til seg næring. De formerer seg.

Noen år blir det altså store mengder av dem. I disse årene kan målerne gjøre stor skade på vegetasjonen. Fjellfolk kan spesielt ha fått med seg årene da fjellbjørkeskogen ser stusselig ut, og de gamle trærne dør som følge av invasjonen.

Hvorfor får vi disse variasjonene? Det vet vi ikke. I hvert fall ikke sikkert.


Situasjonen innerst i seterdalen i Endalen i 1976, 35 år etter et fjellbjørkemålerangrep. Her ligger døde bjørkestammer på bakken. (Foto: Olav Hogstad, NTNU)

Snylteveps

– Kanskje skyldes det blant annet snyltevepsen, sier professor Hogstad.

Snylteveps legger eggene sine i andre insektarter, tusenbein eller edderkoppdyr. Snyltevepslarven spiser verten mens den vokser selv og til sist bryter ut. Kanskje lite delikat, men effektivt.

Om det blir mye snylteveps fordi hunnene har mange verter å legge egg i, kan bestanden av målere gå ned. Dermed blir det igjen færre snylteveps, og vi har grunnlaget for en syklus.

Dette er én teori blant flere. Men snylteveps kan absolutt være en medvirkende årsak.

Trær som slår tilbake

Kanskje er hovedårsaken at trærne som larvene spiser, yter motstand.

Under masseangrep produserer trærne antibeitestoffer som gjør bladene deres mindre spiselige for larvene. Dermed kollapser også sommerfuglbestandene. Larvene blir mindre i årene etterpå og er mindre levedyktige. Hannenes fruktbarhet går ned, og hunnene legger færre egg.

Etter rundt fire år minker innholdet av disse stoffene i bladene, kanskje fordi trærne ikke lenger har behov for å bruke ressurser på å produsere dem.

Dermed kan sommerfuglbestandene bygge seg opp igjen. Ved neste masseangrep starter denne syklusen på nytt.

Virkning på fuglelivet


Fjellbjørkemåler har det latinske navnet Epirrita autumnata. (Foto: Vladimir Kononenko, Naturhistorisk Museum, UiO)

Hogstad er også interessert i effekten disse svingningene eventuelt har på fuglebestandene. Til 1998 fulgte han derfor samtidig hekkesuksessen til åtte fuglearter i Budal.

– Bare bjørkefinken ser ut til å følge oppblomstringen av sommerfugllarver, sier Hogstad.

Bjørkefinken hekker i langt større antall og forplanter seg med større suksess i årene der fjellbjørkemåleren når en topp. Liten frostmåler ser derimot ikke ut til å være noen favoritt på menyen. Disse er små og vanskeligere å få tak i, og derfor neppe verdt energiforbruket.

Det ser ellers ikke ut til å være noen tydelig sammenheng mellom toppår for sommerfuglene og suksessen for hekkingen til de fleste andre fugleartene han har undersøkt. Mens sivspurv hadde en bedre hekkesuksess i toppår enn i øvrige år, hadde løvsanger, blåstrupe og gråsisik bare en mindre økning i kullstørrelsen.

En bølge over Europa

For noen år siden ble en større artikkel om sommerfuglfenomenet publisert, utført av 22 forskere under ledelse av professor Olle Tenow ved Sveriges lantbruksuniversitet i Uppsala.

Det viser seg at oppblomstringen i bestandene av liten frostmåler og andre målere beveger seg gjennom hele Europa fra øst-sørøst mot nord-nordvest. En oppblomstring på ett sted følges altså av en oppblomstring lengre nord-nordvest året etter.

Oppblomstringen starter antakelig i Uralfjellene i Russland, og forflytter seg gjennomsnittlig rundt 330 kilometer i året med en bølgelengde på over 3000 kilometer. Når en bølge ender i vest mot Atlanteren, starter en ny i øst.

Sett over flere år beveger toppene seg som en bølge over kontinentet, litt som en meksikansk bølge på et fotballstadion.

Når en topp i år

Basert på all denne informasjonen regner derfor Olav Hogstad med at vi ser et nytt utbrudd av voksne målere i år. Denne gang er det fjelbjørkemåleren vi vil se mye av.

– Fjellbjørkemålerne hadde massesverming i fjor høst. Jeg forventer det samme i år, sier Hogstad.

I år blir invasjonen antakelig minst like kraftig som i fjor. I 2016 fant Hogstad litt over 50 larver per hundre håvslag. I år fant han 180. Dette ligger etter all erfaring og tallmateriale an til å bli et toppår.

Høyst sannsynlig får Hogstad altså rett.

Referanser: 

Tenow, O. m.fl: Geometrid outbreak waves travel across Europe. Journal of Animal Ecology. (2012) (Sammendrag).

Hogstad, O.: Numerical and functional responses of breeding passerine species to mass occurrence of geometrid caterpillars in a subalpine birch forest: a 30-year study. International journal of avian science. (2004) (Sammendrag).

Hogstad, O: Endalen – kultur i natur : kulturhistoriske og økologiske forhold i ei fjellbygd i Midtre Gauldal. Trondheim : Norges teknisk-vitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie. (2012)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse