Tidlig på 1950-tallet viste den britiske entomologen Bernard Kettlewell at naturlig seleksjon, i form av luftforurensning og predasjon fra fugler, forskjøv populasjoner av bjørkemåler fra å være hovedsaklig lyse i fargen til å bli mørke.

De mørke økte i antall fordi fargen deres skjulte dem bedre for fuglene, etter hvert som sotet fra luftforurensningen gjorde trestammene stadig mørkere.

Forklaringen er velkjent for de som kjenner evolusjonsbiologi: Fargen er arvelig, og ettersom flere mørke enn lyse sommerfugler overlevde til formeringsdyktig alder, ble etter hvert en større del av populasjonen mørk.

Dette er evolusjon, drevet av genetisk variasjon og naturlig utvalg. Genene gir fargene, fuglene utfører utvalget.

De siste årene er det blitt rapportert at balansen igjen har begynt å helle i retning av lysere bjørkemålere. Samtidig som luftforurensningen har ført til at bjørkestammene ikke lenger er så sotete.

Bildebevis

Kanskje særlig fordi dette eksempelet er så overbevisende enkelt, og fordi Kettlewell presenterte dem med flotte fotografier, har det blitt utsatt for stadige angrep fra kreasjonistenes side.

Den siste bølgen av motreaksjoner startet etterat biologen Michael Majerus utga sin bok Melanism, Evolution i Action i 1998. Her skapte han tvil om Kettlewells metoder.

Kettlewell skal blant annet ha plassert sommerfugler på utsatte steder og til uvanlige tider - slik at hans data neppe gir et helt korrekt bilde av virkeligheten.

For eksempel ble det påpekt at sommerfuglene ble satt ut på dagtid - og at predasjonen fra fugl ble telt opp ut fra dette.

Normalt vil en bjørkemåler sette seg til ro for dagen før fuglene er på vingene, og dermed kunne finne skjulesteder som utnytter kammuflasjetegningene bedre.

- Feil metoder, riktig resultat

I et intervju Michael Majerus gjorde med Science i 2004 (Science, vol 304, 25. juni 2004, side 1894), sier han at Kettlewell nok gjorde noen feil, men at han likevel fant fram til riktig konklusjon.

Han opplyste også at han nå hadde satt seg fore å bevise av Kettlewell hadde rett!

Resultatene av dette arbeidet ble offentliggjort tidligere denne måneden, på møtet til the European Society for Evolutionary Biology i Uppsala, Sverige.

I sine nye studier har Majerus forsøkt å rette opp svakhetene i Kettlewells arbeid. Han slapp løs mørke og lyse bjørkemålere, men lot dem for en tid være beskyttet inne i silynderformede bur som var montert rundt bjørkegreinene.

Burene ble så fjernet før dagslyset kom - og Majerus telte deretter opp hvor mange sommerfugler som ble spist av fugler i løpet av dagen.

Han viste, som antydet over, at seleksjonen nå favoriserer den lyse varianten av bjørkemåler. 21 prosent av disse ble spist, mot 29 prosent av den mørke varianten.

Dette er mer enn nok seleksjonstrykk til å føre til en genetisk endring i sommerfuglpopulasjonen.

På spørsmål fra Science, sier bjørkemåler-eksperten Bruce Grant ved College of William and Mary i Virginia at det neppe vil ta luven av motargumentene, og påpeker samtidig at dette evolusjonseksempelet aldri har stått og falt med Kettlewells forskning.

- Bevisene var på plass lenge før Kettlewell kom med sine livaktige fotografier.