Unge menn som har hatt alvorlig depresjon, har mye større risiko for å utvikle schizofreni senere i livet. (Illustrasjonsfoto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)

Alvorlig depresjon hos unge menn kan være forstadium til schizofreni

Depresjon som ung øker risikoen for schizofreni, viser ny dansk studie. Spesielt gjelder det menn under 25 år med stoffmisbruk og tidligere tegn på psykose.

22.4 2017 04:00

Tony på 23 år våkner en morgen med en altoverskyggende indre tomhet, opplysning og meningsløshet. Han sleper seg ut av sengen med en følelse av å veie 150 kilo ekstra.

Året er 2006. Han har isolert seg mer og mer fra venner og familie, men han har aldri opplevd denne følelsen før.

– Jeg kunne merke at ett eller annet hadde gått helt galt. Det var så tydelig at jeg gikk til legen samme dag, forteller han.

Hos legen skulle han svare på om lag 20 spørsmål. Som han husker det i dag, mer enn 10 år etter, handlet de blant annet om søvnproblemer og humør.

– Så sa han: «Du har en alvorlig depresjon». Det lød som en god forklaring. Jeg kunne ikke forklare det på en bedre måte selv. Jeg hadde det ille, jeg trengte hjelp, forteller Tony.     

Depresjonen var kanskje tegn på schizofreni

Kanskje var depresjonen de første tegnene på schizofreni.

Nå viser ny forskning at 62 prosent av unge menn med misbruk, depresjon og tegn på psykose, senere får diagnosen schizofreni.

Det bildet stemte ganske godt på Tony den gang. Han hadde aldri hatt tegn på psykose, men hadde de andre kjennetegnene.   

Tankene gikk i ring

Tony fikk noen medisiner mot depresjonen og dro på jobben. i et par år kunne Tony jobbe og fungere noenlunde normalt. Han syntes likevel ikke depresjonen forsvant, og da han senere ble student, begynte tankene hans å oppføre seg merkelig.

– Tankene mine gikk i ring. Jeg forsøkte å finne en mening med livet, men det stoppet aldri. Når jeg var ferdig med en tankerekke, startet den på nytt. Hva skal jeg bruke livet på? Hva kan jeg? Kan jeg noe? Hva har jeg prestert i livet? Hva er formålet med det? Er det et formål med eksistensen min? Hva skal jeg bruke livet på? forteller han.

Tonys far hjalp ham med å finne en dyktig psykiater, som etter to måneders samtaler stilte diagnosen schizofreni.

Unge menn med depresjon og stoffmisbruk mest utsatte

Det er forskere fra Aarhus Universitet som har gjennomført den nye studien: En befolkningsundersøkelse som via registre har fulgt over 70 000 dansker som fikk diagnosen depresjon i perioden 1995–2013.          

I alt fem prosent av disse pasientene fikk diagnosen schizofreni. Noen hadde enda høyere risiko:

Unge under 25 år: 9 prosent

Menn under 25 år med tegn på psykose: 37 prosent

Menn under 25 år med tegn på psykose samt stoffmisbruk: 62 prosent

Til sammenligning har omkring en prosent av befolkningen schizofreni.      

Alarmklokker skal ringe

– Det bør ringe en alarmklokke når en ung mann med disse tegnene dukker opp i psykiatrien, sier Søren Dinesen Østergaard, førsteamanuensis ved Forskningsenheten for Psykoser ved Institut for Klinisk Medicin ved Aarhus Universitet i Danmark.

Han forteller at jo tidligere man oppdager schizofreni og gir den rette behandlingen, desto bedre klarer pasientene seg på sikt.

– Derfor må vi ta i bruk disse risikofaktorene. For noen kan schizofreni kanskje forebygges helt, mener Østergaard.

Han er initiativtager til den nye studien og forskeren bak en artikkel om resultatene i tidsskriftet Acta Psychiatrica Scandinavica.

Det verste er å miste seg selv

Tony ble med i et spesielt behandlingsforløp for unge med schizofreni, da han var 25 år.

Han hadde ikke psykoser, altså det å høre stemmer, føle seg forfulgt eller ser ting som ikke finnes. Det er det bildet mange har av en person med schizofreni.

– Da psykiateren min sa at han mente jeg hadde schizofreni, fikk jeg assosiasjoner til Brad Pitt og Edvard Norton i Fight Club. Jeg tenkte, «Ah, du tar feil», forteller Tony.

Tony lider av det som kalles negative symptomer. Her er nettopp følelse av tomhet og manglende mening gjennomtrengende. Man isolerer seg og mister den naturlige evnen til å være sammen med andre mennesker. Man kan bli fullstendig ute av stand til å ta initiativ til noe som helst.

– Når jeg snakker med pasienter med schizofreni, er ikke det verste hallusinasjonene og vrangforestillingene. Det verste er at de føler de har mistet seg selv. De mister evnen til å være naturlige sammen med andre, forteller Rasmus Revsbech, psykologiforsker fra Københavns Universitet.

Doktoravhandlingen hans handlet om hvordan ulike psykiatriske tester kan ha problemer med å oppdage schizofreni. Ved negative symptomer forveksles det ofte med depresjon.

Mange med schizofreni har hatt depresjon

Revsbech er ikke overrasket over at så mange av de depressive senere får diagnosen schizofreni.

– Det stemmer ganske godt med det vi ser i psykiatrien. Veldig mange av dem vi får inn med schizofreni, har tidligere fått diagnosen depresjon, forteller han.

For å oppdage schizofreni hos pasienter som ikke har psykoser, vil man lete etter forstyrrelser av selvbevisstheten, forteller Revsbech.

Det kan for eksempel være følelser av at tankene sitter et bestemt sted i hodet, en følelse av at grensen mellom en selv og omverdenen forsvinner, en følelse av å mangle en indre kjerne.  

Ingen stor glede, ikke noe voldsomt sinne

Rasmus Revsbech er enig med Søren Dinesen i at tallene i den nye studien bør gjøre at man er ekstra oppmerksom på risikogruppene.

Tony er i dag 33 år og lever et normalt liv uten schizofreni og med vanlig kontorarbeid.

Han var en del av behandlingsprogrammet i fem år, der han lærte mer om sykdommen sin, han fikk forskjellige typer av medisiner, og han fikk hjelp og støtte til å gjenoppbygge det sosiale livet.

Det eneste han merker til schizofrenien i dag, er at han ikke har de store følelsesmessige svingningene.

– Jeg blir aldri voldsomt sint eller veldig lei meg, men jeg opplever heller ikke stor glede. Jeg er generelt glad og fornøyd og kan se frem til ting, men jeg gleder meg ikke på den måten, avslutter han.

Referanse: 

Katherine L. Musliner mfl: «Progression from unipolar depression to schizophrenia», Acta Psychiatrica Scandinavica, 2016. doi: 10.1111/acps. 12663

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Historien kort

Ny dansk forskning viser at unge menn som har hatt alvorlig depresjon, har stor risiko for å utvikle schizofreni.

Hvis de har hatt stoffmisbruk, tidligere har visst tegn på psykose, og de blir innlagt med depresjon, har de 62 prosentene risiko for å få schizofreni senere i livet.