De fotballspillende barna ble fysisk sunnere og trivdes bedre enn barn som ikke hadde hatt fotball på timeplanen. De lærte også mer om helsetemaer som fysisk aktivitet, kosthold og hygiene. (Illustrasjonsfoto: Fotokostic/Shutterstock/NTB scanpix.)
Idrett fortsatt like populært blant ungdom
Men det er ikke tilfeldig hvem som er med: – Blant de med få ressurser hjemme, er det fortsatt en god del som aldri har vært med i idrett, sier forsker bak ny rapport.
Hele 93 prosent av alle ungdommer har deltatt i organisert idrett en eller annen gang gjennom oppveksten, viser årets nasjonale Ungdata-rapport.
Andelen er langt høyere enn det som var tilfellet for bare noen få år siden: Tilsvarende tall for 2002 var nemlig 71 prosent, og rundt 85 prosent i 2010. Dette betyr at det i dag er svært få ungdommer som aldri har vært innom et idrettslag.
Og selv om mange slutter med organisert idrett utover i ungdomsalderen, har idretten fortsatt en sterk posisjon blant ungdom. Idrett er den organiserte fritidsaktiviteten som rekrutterer klart flest ungdommer, og det er ingen tegn til at det over tid blir færre som driver med idrett.
– De siste tallene fra Ungdata viser tvert imot at det har vært en liten økning i andelen som deltar i et idrettslag de aller siste årene, forteller Anders Bakken. Han er leder for Ungdatasenteret ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus.
Rekrutterer mange
På starten av ungdomstrinnet trener seks av ti ungdommer fast i et idrettslag hver eneste uke, og flertallet av disse er aktive minst tre ganger i uka.
– Det er interessant at ungdomsidretten fortsatt rekrutterer så mange unge, sier Bakken.
– Vi må huske på at dagens ungdomsgenerasjon bruker mye av fritiden sin på stillesittende aktiviteter. At idretten opprettholder sin posisjon blant ungdom i en tid der også skolesystemet krever mer av dem enn før, er heller ikke på noen måte gitt.
Veltilpasset idrettsungdom
Rapporten viser at ungdom som driver aktivt med idrett, bruker langt mindre tid foran skjermen enn andre ungdommer. De har også bedre psykisk helse, de er mer fornøyd med foreldrene sine og trives bedre på skolen og i nærmiljøet.
Ifølge Bakken utgjør idrettsungdommen en spesielt veltilpasset gruppe. De har et sunnere kosthold enn gjennomsnittet av norsk ungdom, de røyker mindre og færre bruker alkohol og narkotika.
Ungdom som ikke er med
Rapporten viser samtidig at det ikke er tilfeldig hvilke ungdommer som fortsatt er med i ungdomsidrett.
– Familiebakgrunnen betyr svært mye, påpeker Bakken. Blant ungdom som vokser opp med relativt få ressurser hjemme, er det fortsatt en god del som aldri har vært med i idrett. Samtidig er det relativt mange som slutter før de når ungdomsalderen.
Ungdom fra høyere sosiale lag er langt mer aktive i organisert idrett, og mange er med gjennom hele ungdomstiden. Men de sosiale forskjellene er relativt små utover i ungdomsalderen.
– Den sosiale ulikheten i idrettsdeltakelse som vi ser i ungdomsidretten, er først og fremst et resultat av prosesser som begynner nokså tidlig i de unges liv. De oppstår allerede før ungdomsidretten starter, forklarer Bakken.
– Dersom vi skal nå målsettinger om å inkludere bredest mulig i ungdomsidretten, tyder disse funnene på at innsatsen for å motvirke sosiale forskjeller i større grad bør rettes mot barneidretten.
NOVA-forskeren etterlyser en diskusjon om hvordan barneidretten kan få til en bredere rekrutteringsprofil enn det som er tilfelle i dag.
Og hvordan kan idretten legge til rette for at sosioøkonomiske barrierer bidrar til å hindre barn i å fortsette å delta de aller siste årene før ungdomsidretten starter?
Gutter mer aktive
Rapporten viser også at gutter er generelt mer fysisk aktive enn jenter. De er mer aktive enn jenter både i organisert idrett og i uformelle fysiske aktiviteter sammen med venner.
Over halvparten av alle ungdommer mener at det å være god i idrett gir økt status i vennemiljøet. 65 prosent av guttene og 51 prosent av jentene på ungdomsskolen mener dette.
Bruken av treningsstudio øker betydelig gjennom ungdomsårene. På slutten av videregående trener nesten halvparten av norske ungdommer i et treningsstudio minst én gang i uka. Gutter bruker treningsstudio i noe større grad enn jenter.
Nærmere to av ti ungdommer har sluttet med idrett mens de gikk på barneskolen, og tre av ti slutter i løpet av ungdomsskolen. Frafallet er størst i 15–17-årsalderen og større blant jenter enn blant gutter.
Referanser:
Bakken, A.: Ungdata 2017. Nasjonale resultater. Rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus. (2017)
Backe-Hansen, E. m.fl: Ung i Norge 2002. Rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus. (Sammendrag)
Bakken, A.: Ungdata - Nasjonale resultater 2010 - 2012. Rapport fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus. (pdf.)
Rapportens utvalg
Årets rapport nasjonale ungdatarapport bygger på data fra samtlige lokale undersøkelser som ble gjennomført fra 2015 til 2017.
Dette sikrer et representativt bilde på nasjonalt nivå.
I treårsperioden deltok 240.700 ungdommer i Ungdata, hvorav 145.900 elever på ungdomstrinnet og 94.800 elever i videregående opplæring.
Dette betyr at nærmere 80 prosent av samtlige 13–15-åringer i Norge har deltatt i Ungdata i løpet av de siste tre årene.
Se www.ungdata.no for mer informasjon.
