Barn som driver med fysisk aktivitet etter undervisningen, husker mer av det de har lært, viser ny dansk forskning.

Barn lærer mer med fysisk aktivitet etter undervisningen

Barn husker mer av det de har lært hvis de får opp pulsen etterpå. Det bør lærere ta med i planleggingen, sier danske forskere bak ny studie.

14.6 2017 04:00

Det har tidligere vært en lang rekke studier som viser at det er gunstig for barns læring å være aktive før, under og etter undervisningen.

I et nytt forsøk har danske forskere testet effekten av fysisk aktivitet etter skoletimer.

– Det trenger ikke være mer enn et kvarters tid. Det er nok til at vi ser en effekt. Det viktige er at barna får opp pulsen, forklarer Jesper Lundbye-Jensen, som er førsteamanuensis ved Institut for Idræt og Ernæring ved Københavns Universitet.

– Hittil har vi forsket mest på fysisk aktivitet før undervisningen. Tanken er at det skjerper oppmerksomheten. I denne studien viser vi at aktivitet etter læring gjør at barna lærer mer, forteller Lundbye-Jensen.

Den nye studien er publisert i Frontiers in Human Neuroscience.

Gir konkrete forslag

Den nye studien gir konkrete forslag til hva lærere kan gjøre etter undervisningen.

Det påpeker Mona Have Nielsen, som er forsker ved Institut for Idræt og Biomekanik ved Syddansk Universitet (SDU).

– Mange lærere er usikre på hvordan fysisk aktivitet kan bidra til læring. Denne studien gir konkrete forslag til aktiviteter og varighet, sier Nielsen.

Hun har ikke deltatt i den nye studien, men forsker selv på sammenhengen mellom læring og fysisk aktivitet.

Effekten kommer først etter en uke

Den nye studien viser at effekten først kommer etter en uke.

Da husker de aktive barna ti prosent bedre enn kontrollgruppen. Faktisk husket barna det de hadde lært bedre enn da de nettopp hadde lært det.

Årsaken er ifølge Jesper Lundbye-Jensen at hjernen krever endringer av nervesystemet når den skal lagre informasjon på lang sikt, og fysisk aktivitet bidrar til dette.

Det skjer både mens vi lærer noe, men også etterpå, og derfor har det en effekt å trene etter læring.

– Endringene i hjernen er en forutsetning for at vi kan huske det vi har lært. Derfor er det en god idé å gjøre ting som hjelper hjernen med å etablere disse endringene. Her er fysisk aktivitet etter læring gunstig, forklarer Lundbye-Jensen.

Fikk resultater fra den virkelige verden

I den nye studien har forskerne fått 77 barn i tredje og fjerde klasse ved Bellahøj Skole i København til å øve seg i å lage en databasert presisjonsoppgave, der de med musen på datamaskinen skulle følge linjer figurer så presist som mulig.

Etter at barna hadde øvd på dette, delte forskerne inn barna i tre grupper. De skulle gjøre ingenting, løpe en tur ellert spille landhockey.

Både løpegruppen og landhockeygruppen fikk opp pulsen. Landhockeygruppens puls var i gjennomsnitt 197 i de 3 ganger 3 minuttene med høy intensitet, og tilsvarende for løpegruppen.

Forskerne testet igjen barna i oppgaven etter en time, etter en dag og etter en uke.

Etter en uke var resultatene ti prosent bedre for de aktive gruppene.

– Det er selvfølgelig selve læringssituasjonen som avgjør hva barna lærer. Men vårt forsøk viser at man kan øke effekten av en læringssituasjon med om lag ti prosent ved å få barna til å være fysisk aktive i etterkant. Dessuten viser studien at begge formene for aktivitet hadde en positiv effekt, og da har man jo heldigvis frihet til å velge den aktiviteten man best liker, sier Lundbye-Jensen.

Kort aktivitet er positiv

Mona Have Nielsen synes det er veldig interessant at også kortvarig aktivitet hadde en positiv effekt.

Hun mener det gjør det mer realistisk å innføre dette i praksis.

– Mange lærere kan få problemer med å få plass til fysisk aktivitet i undervisningen hvis det er komplisert og krever masse planlegging. Derfor er det en klar fordel at studien viser at kort fysisk aktivitet, som ikke trenger å være mer komplisert enn en løpetur, har en markant effekt, sier Nielsen.

Bør med i planlegging av undervisning

Ifølge Jesper Lundbye-Jensen bør lærere ta med fysisk aktivitet i timeplanen både før og etter timene.

Det gjelder både matematikk, engelsk, sløyd og håndarbeid.

– Før undervisningen bør den fysiske aktiviteten ha moderat intensitet, men etterpå kan intensiteten godt være høy, forklarer Lundbye-Jensen.

Det er best å legge kroppsøving midt på dagen, mener Lundbye-Jensen, slik at disse timene kommer rett etter undervisningen.

– Det kan også være en liten pause der barna kan få pulsen opp. Det trenger ikke å være landhockey eller løping, men kan like godt være en annen aktivitet som barna liker. Det vil hjelpe dem med å lagre den informasjonen som de nettopp har mottatt, sier Lundbye-Jensen.

Kognisjon og motorikk bruker samme deler av hjernen

Mona Have Nielsen er enig i at effekten trolig gjelder alle fag.

Årsaken er at kognisjon og motorikk bruker de samme områdene i hjernen.

Det vil si at hvis fysisk aktivitet har en effekt på den motoriske hukommelsen, vil det antagelig også ha en effekt på den kognitive hukommelsen.

– Overlapp i hjernens nettverk tjener begge funksjoner. Vi har sett en veldokumentert sammenheng mellom motorisk kunnskap og det kognitive, for eksempel språk, sier Nielsen.

Er også bra for voksne

Jesper Lundbye-Jensen forteller at den gunstige effekten av trening etter læring gjelder voksne også.

Det kan for eksempel være å lære å betjene en ny maskin i fabrikken, lære å bruke et verktøy eller lære å sjonglere.

– Når det gjelder å lære nye ferdigheter, viser resultatene våre aktiviteten kan gi omkring ti prosent bedre læring. Effekten av en enkelt sesjon og effektene på lang sikt holder på å bli undersøkt, sier Lundbye-Jensen.

Mona Have Nielsen mener også at det er ubestridelige positive effekter av trening på hukommelsen.

– Vi vet at fysisk aktivitet blant annet øker celledelingen i hjernen og øker blodgjennomstrømningen. Det gir et mer utviklet nevralt nettverk og strukturelle endringer i hjernen som er viktige for evnen til å tenke, sier hun.

Referanse:

Jesper Lundbye-Jensen m.fl: «Acute Exercise Improves Motor Memory Consolidation in Preadolescent Children», Frontiers in Human Neuroscience 2017, doi: 10.3389/fnhum. 2017.00182

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Her er forskernes råd:

Legg inn fysisk aktivitet før, under og etter undervisningen.

15 minutter med høy intensitet etter undervisningen forbedrer elevenes hukommelse.

Aktiviteten må komme like etter undervisningen, og pulsen må opp. Valget av aktivitet spiller ingen rolle.