Røntgenbilde som viser lungetuberkulose i øvre venstre lunge. (Foto: Puwadol Jaturawutthichai / Shutterstock / NTB scanpix)

Flere får multiresistent tuberkulose i Norge

Færre får påvist tuberkulose nå enn tidligere i Norge. Men flere har fått påvist multiresistent tuberkulose, og to av disse var født i Norge. 

Antall personer som får påvist tuberkulose i Norge har sunket kraftig de siste tre årene. I 2016 fikk 298 personer påvist tuberkulose i Norge, mot 392 tre år tidligere.

Årsaken til nedgangen er hovedsakelig at vi har fått færre innvandrere fra land med stor forekomst, ifølge Trude Arnesen i Folkehelseinstituttet. Hun er overlege ved avdeling for tuberkulose, blod- og seksuelt overførbare infeksjoner.  

I 2016 ble det registrert seks tilfeller av tuberkulose per 100 000 innbyggere i gjennomsnitt. Det gjør Norge til ett av landene med lavest forekomst av tuberkulose i verden.

– Bare en liten andel av de som er blitt smittet, blir syke med tuberkulose, understreker Trude Margrete Arnesen ved Folkehelseinstituttet. (Foto: FHI)

Flest fra utlandet

De fleste som får påvist tuberkulose i Norge, har et annet opprinnelsesland.

Omtrent halvparten av de som meldes med tuberkulose er asylsøkere eller har vært det. Tuberkulosetest er obligatorisk ved ankomst til Norge for denne gruppen.

Det er store forskjeller i forekomst av tuberkulose basert på folks opprinnelsesland.

– Mens flyktninger fra Syria sjelden har smitte, er det mindre sjelden hos flyktninger fra land på Afrikas horn, forklarer Arnesen. Somalia og Eritrea er blant disse. 

Bare 33 av pasientene som fikk påvist sykdommen i 2016, er født i Norge. Dette utgjør elleve prosent.

– Hvor har de norskfødte som er smittet, fått smitten fra?

Flere av de norskfødte er eldre som er blitt smittet i Norge i barndommen, den gangen tuberkulose var vanligere her, forklarer Arnesen.

De fleste blir ikke syke

De fleste tuberkulosetilfeller i Norge oppdages tidlig, og fører ikke til sykdom hos andre.

– Bare en liten andel av de som er blitt smittet, blir syke med tuberkulose. Vi finner de fleste tilfellene tidlig, før de rekker å smitte andre, understreker Arnesen.

Generell allmenntilstand og immunapparat avgjør om de blir syke, forklarer hun.

Personer som er smittet og ikke har utviklet sykdom, skal tilbys forebyggende behandling om de tilhører en risikogruppe.

I alt fikk 743 personer forebyggende behandling i 2016.

Flere fikk multiresistent tuberkulose

Multiresistent tuberkulose vil si at bakteriene er blitt motstandsdyktige mot de vanligste medikamentene mot tuberkulose. Det gjelder Rifampicin og Isoniazid.

Dette er et alvorlig og økende problem globalt. Det er få som smittes med multiresistent tuberkulose i Norge, men tallet er svakt stigende, ifølge Arnesen.

Blå kurve viser totalt antall tilfeller av tuberkulose. Grønn kurve viser utenlandskfødte, rød viser norskfødte smittede.
(Graf: Folkehelseinstituttet)

I 2016 var det 11 pasienter som hadde multiresistent tuberkulose. To av dem var født i Norge med norskfødte foreldre.

– Dette er de første tilfellene av multiresistent tuberkulose blant norskfødte siden 2006, sier Arnesen.

Man kan ikke vite sikkert hvor disse har fått smitten fra.

Men generelt vet vi at det er høy forekomst av resistente bakterier i mange tidligere Sovjetland, og disse landene ligger jo nært oss, sier Arnesen.

Arnesen forklarer at resistens enten skyldes at bakterien er blitt motstandsdyktig under behandling, eller at den bakterien personen ble smittet med, allerede var resistent.

– Våre undersøkelser viser at bakteriene sannsynligvis allerede var resistente på smittetidspunktet for de to norskfødte pasientene, sier hun.Dermed er det ikke grunn til å mistenke behandlingssvikt som årsak, mener Arnesen.

Multiresistent tuberkulose blir behandlet med medikamenter som helsevesenet har i reserve, og ofte er behandlingen langvarig, over ett til to år.

Smitteoppsporing

​Denne grafen viser meldte tuberkulosetilfeller etter hvilket opprinnelsesland pasienten har. Oransje kurve er smittede fra Somalia, blå kurve Eritrea, lilla: Norge, grønn: Filippinene, rød: Afghanistan og gul: Thailand. ​ (Graf: Folkehelseinstituttet)

Oppsporing av hvor smitten kommer fra, er obligatorisk rundt alle tilfeller av tuberkulose, og er med på å bidra til å hindre smitte videre.

Det er bare lungetuberkulose som smitter til omgivelsene.

Bare 11 av de smittedes kontakter var blitt syke i fjor, mens 20 prosent av nærkontaktene var blitt smittet, viser Folkehelseinstituttets rapportering av smitteoppsporing.

Disse testes

I tillegg til asylsøkere testes andre nyankomne innvandrere fra land med høy tuberkuloseforekomst, personer man mistenker har vært utsatt for tuberkulosesmitte og personer som har oppholdt seg i land med høy forekomst og skal jobbe med barn eller syke.

I 2016 ble 17 118 personer i Norge vaksinert mot tuberkulose med BCG-vaksine. De fleste var under ett år. Barn med en eller to foreldre fra et land med høy forekomst skal få vaksinen ved seks ukers alder.

Tar flest liv

Globalt er tuberkulose fortsatt den infeksjonssykdommen som tar flest liv. Afrika er den verdensdelen som har høyest forekomst i forhold til befolkning, mens det absolutte antallet tilfeller er høyest i Asia.

Verdens helseorganisasjon (WHO) antar at mellom en fjerdedel og en tredjedel av verdens befolkning er smittet av tuberkulosebakterien uten å være syke, det vil si at de har latent tuberkulose.

En dansk studie viste nylig at D-vitamin kan styrke immunforsvarets evne til å bekjempe tuberkulose.

 

Referanse: 

Trude Arnesen mf: Tuberkulose i Norge 2016 – med behandlingsresultater for 2015. Årsrapport 2017. Folkehelseinstituttet

Powered by Labrador CMS