I 2016 filmet kameraene til zooom.no noe helt unikt. Havørnungen Stille døde, og ble til slutt spist av foreldrene. Det er første gang kannibalisme blant havørn er blitt fanget på film.

Nå får du direktesendinger fra norsk fauna på forskning.no

forskning.no har startet et samarbeid med nettstedet Zooom. Det betyr at vi nå kan gi deg livesendinger fra norsk natur. 

3.7 2017 04:00

Nå kan du se norsk natur på sitt vakreste og mest brutale på forskning.no. I samarbeid med zooom.no vil vi framover gi deg livesendinger av havørn, hegrer og sjøfugler på Smøla, i tillegg til hagefugler på Nesodden.

Med direktesendinger året rundt gir de et unikt innblikk i våre fjærkledde venners liv. Delta gjerne i kommentarfeltet under hver av livesendingene. Vi i forskning.no-redaksjonen vil svare så godt vi kan og bringe gode spørsmål videre til forskere, samt skrive om fenomener vi ser hos fuglene. 

Store, vakre øyeblikk

I havørnreiret på Smøla nærmer vi oss en milepæl. Kameraene har fulgt ørnungen Solo fra egg til fuglunge. Nå er han snart klar til å spre vingene og fly for første gang.

Forrige uke fikk han en utfordring, da han for første gang fikk servert en fugl til middag. Fisk er kjent kost for havørn-tenåringen som ble klekket i slutten av april. Men for å få i seg fuglekjøtt måtte han få opplæring av far.

Hvis du bare forventer kos og trivsel, vil du fort bli skuffet. Fuglekameraene fanger også sterke, dramatiske øyeblikk som viser naturen fra sin råeste side.

– Dette er direkte, og alt kan skje. Ingenting blir sensurert og det er uten filter, vi viser naturen akkurat som den er - vill, vakker og brutal, sier Trygve Sørvaag, redaktør for zooom.no.

Oppførsel som aldri før er blitt fanget på film

Forrige uke ble de som fulgte livesendingene fra Hegrekolonien vitne til et drap. En av hegrene tråkket rett og slett i hjel sin egen unge. Like etterpå ble den døde ungen spist av drapsmannen. Ingen har sett hegrer spise sine egne før. 

Kameraene til Zooom har fanget flere slike tilfeller. I fjor dokumenterte de for første gang et tilfelle av kannibalisme blant havørn, etter at en ørneungene døde av underernæring. Like etterpå ble den spist av sin egen slekt. Det er det første opptaket av kannibalisme blant havørn, ifølge Norsk ornitologisk forening.

I år var det en av kattugleungene som døde av underernæring, og ble spist av foreldrene og søsknene. Hver gang det skjer, reagerer sterkt på fugleungenes nød. Mange vil at redaksjonen skulle gripe inn for å redde dem. Det gjør de ikke.

– Det skapte store reaksjoner da den ene havørnungen var i ferd med å dø i reiret i fjor. Men da måtte vi være tydelig på at naturen går sin gang, forklarer Trygve Sørvaag, redaktør for zooom.no.

Han håper at den unike innsikten kameraene deres gir i fuglenes liv vil være til interesse for flere forskere og fagmiljø, og oppfordrer dem til å ta kontakt med redaksjonen.

– Det er noe helt spesielt når du følger fuglene så tett over så lang tid. Det overordnede målet vårt er å drive kunnskapsformidling og aller helst viser dyr som gjør noe vi ikke var klar over at de gjorde, sier Sørvaag.

Bøllete fugler og mye humor

Men det er ikke bare tungsinn. Kameraene fanger også rar og bøllete oppførsel, som da en av hagefuglene i Nittedal valgte å gjøre hærverk i fuglerestauranten.

Det er denne typen oppførsel forskning.nos journalister nå skal forsøke å forklare ved hjelp av forskningen og forskere som virkelig kjenner de flaksende artene.

– Vi håper at journalistene hos dere kan løfte en del av historiene vi filmer og grave dypere for å finne vitenskapelige svar og forklaringer på det vi ser, sier Sørvaag.  

Vil få forskerne til å forklare det vi ser

Når noe skjer på direktesendingene til zooom.no, enten det er drap, hærverk eller forsøk på å forlate redet, er det som oftest de faste følgerne som varsler om det først. Det skal forskningsjournalistene i forskning.no utnytte.  

– Zooom.nos erfaringer og deres trofaste følgere er gull verdt. Hver eneste dag sitter det nemlig seeree og loggfører det som skjer på skjermen. Vi regner med at vi kan lage saker om mye av det de ser og svare på flere av deres spørsmål, sier Bjørnar Kjensli, redaksjonssjef i forskning.no.

I løpet av det første året nettsiden har vært åpen, har de engasjerte seerne lagt inn over hundre tusen kommentarer og 35 000 bilder.

Kjensli mener direktebildene gir en nærhet til naturen som er helt unik, og håper at forskningsjournalistene kan gi noe ekstra både til de som allerede følger fuglereirene og de som vil følge dem gjennom forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.