Havørnungen Solo har forlatt redet

Den første tiden kan bli strabasiøs, men det er normalt, ifølge havørnforsker.

12.7 2017 09:01

For de som har fulgt med på Zooom.no i de siste månedene, er dette en spesiell tid. Den elleve uker gamle havørnungen Solo har blitt så stor at han har hoppet ut av redet.

Men er det siste gang vi ser han?

Når Solo nå er ute av redet, er det ikke sikkert at han kommer til å dukke opp foran direktekameraet på en stund, tror biolog Espen Lie Dahl.

– Han vil holde seg helt i nærheten, men han kommer til å sitte mye på bakken. Så utvider han området litt og litt, men Solo vil fortsatt holde seg innenfor foreldrenes territorium i flere måneder framover, sier han  til forskning.no. Dahl er biolog og doktorgraden hans handler om hvordan havørn blir påvirket av vindmøller.

– Foreldrene vil fortsette å mate han der han er.

Dahl tror ikke at den unge havørnen kommer tilbake til reiret med det første.

– Når han mestrer flygningen bedre, vil han kanskje dra innom redet. Men de blir nesten alltid sittende på bakken i begynnelsen.

Se strømmen fra havørnreiret under:

I et tre

Reiret ligger i et tre på en holme på Smøla i Møre og Romsdal, men havørner kan også hekke på bakken. Ungene som vokser opp på bakken, kan være litt tidligere ute med fly, ifølge Dahl.

– Tror nok at de holder litt mer igjen i et tre.

– De må ta en kalkulert risiko når de skal ut av redet.

Den første turen kan være litt farlig og strabasiøs. Siden havørna aldri har flydd før, går det ikke alltid like bra.

– Her er sjøen rett under treet, og det hender at de havner i havet.

– Hvis det er gode forhold, går det som regel bra, men det er ikke noe krise om den plumper i sjøen.

– De er ikke noe flinke til å fly i begynnelsen. De første flyturene kan vare i noen hundre meter og ende med en krasjlanding.  På sensommeren får jeg telefoner om ørner som for eksempel sitter i veikanten, det er unger som prøver å lære seg å fly.

Foreldrene er sannsynligvis i nærheten og følger med.

– Han er mest alene, men foreldrene kan fort sitte å se på de første forsøkene. De er alltid i nærheten.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.