Vi bruker årlig mange tusen dyr i forsøk. I Norge er det ikke mus eller rotter som blir mest brukt i forsøk, men altså den atlantiske laksen. Så hvordan står det til med dyrevelferden til forsøksfisken?

Det er forskere ved Nofima, Havforskningsinstituttet og Norecopa i ferd med å finne ut. I det toårige forskningsprosjektet ENRICH Fish kartlegger de hvordan norske forsøkslaks har det.

Bruker så få fisk som mulig

Forskning på laks foregår ofte i forsøkskar. Laksen blir brukt til for eksempel å teste nye typer fôr eller vaksiner, til bruk i oppdrett. Men for å finne ut om et nytt fôr er bedre enn det gamle, eller om en ny vaksine beskytter fisken mot sykdom, er det viktig at betingelsene i karene er så like som mulig. Derfor er forsøkskarene gjerne veldig enkle, med lite variasjon for fisken.

Hvis det blir for stor forskjell mellom karene, må forskerne nemlig øke antall fisk i forsøket for å sikre nok informasjon til å kunne konkludere. Er karene like, trenger de derimot færre fisk. Å bruke få forsøksdyr regnes som god praksis for dyrevelferden. Men går prinsippet om å bruke så få fisk som mulig utover velferden til laksen som faktisk brukes i forsøk?

Skjulesteder og møblering

Laks i et tidlig livsstadium er tilpasset et variert miljø. I ferskvannsfasen før utvandring til sjøen er den vant til vannstrømmer og muligheter for å skjule seg. Hvor viktig er dette for laksen? Og hvordan påvirkes den av det ensformige miljøet i forsøkskarene?

For å finne ut av dette testet forskerne ut et mer variert miljø for laksen. Blant annet fikk fisken muligheter for å skjule seg, både fra overflaten og andre fisk i karet. Karene ble også «møblert» med steiner og kunstig tare, for å tilby fisken større variasjon i omgivelsene.

Fisken benyttet seg av møbleringen, men rengjøring ble komplisert med steiner og tare i karene.

– Dette forutså vi, og vi hadde derfor utstyrt noen kar med bilde av stein og tare trykket på plastfolie og limt på vegg og bunn. De todimensjonale bildene så ut til å gjøre samme nytte som tredimensjonale elementer, sier seniorforsker Chris Noble i Nofima, som har ledet prosjektet.

Fôr, vanntemperatur og andre forhold som kan påvirke livet i karet, er også viktige for gode oppvekstforhold for fisk i forsøk.

• Les også: Laksen kan også få influensa

Fisken har det bra

For å undersøke hvordan forsøkslaksen hadde det, målte forskerne vekst, appetitt og skader på finner og hud. Disse målingene regnes som gode indikatorer for velferd hos fisk. Konklusjonen etter to års arbeid er at fisk i standard kar som brukes i forsøk til utvikling av fôr og vaksiner, har det relativt bra. De utvikler seg som forventet, basert på sine artsfrender i det fri.

– Etter prosjektet sitter vi igjen med noen svar, men også en rekke nye spørsmål. Forsøkene så langt tyder på at fiskens velferd er ivaretatt og at de ulike forsøkene for å variere miljøet ikke gir store utslag. Ettersom prosjektet var relativt begrenset i omfang, er det flere ting vi kan tenke oss å utforske videre, sier Noble.

Det er særlig ett punkt Noble vil trekke frem:

– Kravet til å begrense antallet forsøksdyr synes å føre til redusert velferd i enkelte tilfeller og er dermed mot sin hensikt.

Flere fisk kan gi bedre velferd

Forskerne undersøkte betydning av gruppestørrelse, antall og tetthet av fisk i karene. De så også på hva størrelsen på karet betydde for fisken og hvordan flytting fra en karstørrelse til en annen påvirket dem.

– Gruppestørrelse, med en nedre grense, har betydning for hvordan laks presterer i forsøk. Dermed kan det hende at sosiale forhold i karene bør tillegges større vekt enn å redusere antall fisk i gruppen. Resultatene viser også at fisk som blir flyttet til forsøkskar av mindre størrelse enn det de er vant til, har større problemer med å tilpasse seg det nye karet enn når de blir flyttet til kar som er like store eller større. Dette bør tas inn i forsøksplanleggingen, sier forsker Jonatan Nilsson ved Havforskningsinstituttet.

Prosjektet har vist at det bør bli en mer bevisst holdning til forsøksomgivelser for fisk, og at disse med fordel kan standardiseres, både innenfor et forsøk og mellom forsøkene.

– Dette vil gjøre at resultater blir mer sammenlignbare, og behovet for å gjenta forsøk vil reduseres. For det enkelte forsøk kan det bety at man bør bruke flere fisk, men ettersom dette vil bidra til å gi mer pålitelige resultater, blir den langsiktige effekten at totalantallet forsøksdyr som brukes, vil reduseres, sier Bjørn-Steinar Sæther, seniorforsker ved Nofima.

Han mener også at så lenge fisken har det bra, gjør det ikke noe at de er mange.

– Vi anser det som mer relevant å optimalisere antallet fisk i forsøk i stedet for å redusere. Noen arter, inkludert laks, blir mer aggressive når det blir for få av dem i gruppen, sier Sæther.

• Les også: Lys avgjør hvor dypt småfisken svømmer

Lite informasjon om fisk som forsøksdyr

Den tankegangen møter forståelse hos Adrian Smith i Norecopa, som også er involvert i prosjektet ENRICH Fish.

– Vi har dokumentasjon om optimale forhold for mus, rotter og andre tradisjonelle forsøksdyr. Men det er svært lite informasjon å få om fisk som forsøksdyr. Det som forskerne avdekker i dette prosjektet, er derfor et viktig bidrag til vår kunnskap. Vi har alltid fokus på å bruke så få forsøksdyr som mulig, men i noen tilfeller kan det altså hende at det må være et visst antall individer for at de skal trives, sier Smith.

Nilsson presiserer også at for få fisk kan gjøre forsøkene lite relevante for den virkeligheten forskere prøver å etterligne:

– Resultater fra forsøk med veldig lav fisketetthet vil ofte ikke gjenspeile det en finner i praktisk oppdrett med høyere tettheter. En risikerer da at resultatene er misvisende eller irrelevante. Skal en først bruke forsøksdyr bør kvaliteten og relevansen på forskningen være god.

• Les også: Derfor vil ikke veterinærene og dyrevernerne ha reptiler som selskapsdyr i Norge

Velferd for alle fisk i fangenskap

Penny Hawkins er avdelingsleder ved den britiske dyrevelferdsorganisasjonen Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA) og deltok i referansegruppen til ENRICH Fish. Hun håper forskningen som er i gang kan gi standarder for velferd til oppdrettsfisk, rensefisk og andre typer fisk i fangenskap.

– Tusenvis av Atlantisk laks er brukt i laboratorier og mange flere millioner er brukt i oppdrett. Jeg tror det er viktig å finne ut hva som skal til for å forbedre livene til disse dyrene. Og dette prosjektet er et viktig steg i riktig retning, sier Penny Hawkins.

Det faktum at rundt 25 000 forskjellige arter er «sauset sammen» under begrepet «fisk», mener hun også må endres.

– Vi mangler dokumentasjon for standarder, og vi mangler god praksis for dyrevelferd for fisk. Dette prosjektet handler om Atlantisk laks. Det kan bety mye for denne arten og gi et puff i retning av at fisk i vitenskapelige forsøk får samme prioritering som de såkalte høyerestående artene, slår hun fast.

ENRICH Fish består av prosjektleder Chris Noble, seniorforskerne Bjørn-Steinar Sæther, Atle Mortensen og Velmurugu Puvanendran fra Nofima, forskerne Ole Folkedal og Jonatan Nilsson fra Havforskningsinstituttet, og professor Adrian Smith som er sekretær for Norecopa.