Saken er produsert og finansiert av Senter for internasjonalisering av utdanning - Les mer
Respekt for naturen og hverandre: – Vi ser at det er mindre konflikter mellom barna når de er ute. Barna lærer respekt for naturen og miljøet samtidig som de også lærer å ha respekt for hverandre, sier forsker ved Universitetet i Agder.

Polske barn skal ut i naturen

Skal barna få et forhold til naturen og ta vare på den som voksne, bør de starte tidlig. Norske forskere er med på å endre lærerutdanningen i Polen.

17.3 2017 04:00

– Det handler om å få de polske barna engasjert i naturen, forteller Stan Nitak fra Maria Grzegorzewska Universitetet i Warszawa.

Han har deltatt som tolk og miljøekspert i prosjektet som skal få polske barn ut av klasserommet og barnehagen. Han er utdannet geolog og har tidligere bodd i Norge og snakker flytende norsk. 

Nitak brenner for at læring om naturen må tidlig på plass:

– Skal det komme en endring, må vi prøve å forandre utdanningsløpet for dem som skal bli lærere i Polen, sier han. 

– Vi kan ikke bare trykke på en knapp når barna blir 18 år og forvente at de skal begynne å ta ansvar for miljøet og naturen rundt seg, kommer det kontant fra Kirsti Vindal Halvorsen.

Hun er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og er den norske teamlederen i prosjektet.

Pioner i prosjektet

Halvorsen er en av få pionerer innen feltet barn og natur i Norge. Gjennom flere tiår har hun jobbet og forsket på denne tematikken.

Allerede i 1991 ga hun ut boken Barn oppdager naturen i samarbeid med Magnhild Mogstad Tveit. Det var akkurat denne utgivelsen som skulle bli starten på et internasjonalt samarbeid mer enn 20 år senere.

– En dag får jeg en telefon fra Polen. Stan tok kontakt og lurte på om boken fantes på engelsk. Han ville jobbe med miljøengasjement. En ide begynte å ta form. Tenk om vi kunne lage et prosjekt der jeg delte mine erfaringer fra Norge med Polen.  

Stan Nitak ønsket å lære av norske barnehager og skolemodeller for utelek og aktivitet. Håpet var å tenne engasjementet for natur tidlig hos barna.

– Det er avgjørende å inkludere barnehager og skoler i tett samarbeid med universiteter som utdanner lærere, forteller Nitak fra Warszawa.

Ideen skulle bli til samarbeidsprosjektet med polske lærerutdannere og forskere fra Maria Grzegorzewska Universitetet og Universitetet i Agder. Partnerskapet fikk navnet Miljøutdanning for bærekraftig utvikling i lærerutdanningen.


Skattejakt på Randøya: Det polsk-norske teamet ser etter planter og små sjødyr sammen med barn fra Kristiansand. (Foto: SIU)

Norske barn får friere tøyler

– Å få barn til å bry seg om naturen og ta vare på den er ikke engang et tema mange steder i dag. Derfor må lærerstudentene ut i praksis for å se hvordan teorien og tankesettet fungerer, ifølge Halvorsen.

Da den polske delen av prosjektgruppen kom til Norge første gang, besøkte de en norsk utebarnehage og ble overrasket over hvor frie tøyler barna hadde.

– Det polske teamet var ikke vant til å se barnehagebarn spikke med kniv og klatre i trær. Og nettopp derfor skulle det bli så viktig med uteaktivitet og praktiske øvelser i vårt samarbeid.

Småkryp, mark og forstørrelsesglass

Universitetet i Agder arrangerte feltkurs på Randøya utenfor Kristiansand. Deltagerne var ansatte fra polske barnehager, lærere og rektor fra en småskole og lærerutdannere som underviser ved Maria Grzegorzewska universitetet samt teamet fra Universitetet i Agder.

De bodde sammen i militærbrakker og levde et primitivt øyliv i fire dager.

– Feltarbeid gir store fordeler. Du blir fort kjent når du både jobber og lager mat sammen. Gruppen opplevde at alle er avhengige av hverandre for å få det til. Og ikke minst så bryter man med tradisjoner med å være så mye ute i naturen og ikke inne på et møterom eller forelesningssal.

På Randøya fikk det polske teamet oppleve den norske naturen. Her ble det mange ulike praktiske øvelser for å fremme samarbeid, kreativitet og oppdage mangfold og sammenheng i naturen. 

I strandkanten fant de skjell, maneter, krabber og krepsdyr. Nitak forteller at alle små og store funn ble studert nøye med forstørrelsesglass.

– Det var en opplevelse! Det er ikke ofte vi får kontakt med så variert natur på så lite område, skog, fjell, planter, hav og livet rundt.

– Det var så mange oppfinnsomme øvelser som virkelig åpnet øynene for hvordan man kan lære om naturen til barn. Bare å holde en mark i hånden, se hvordan den beveger seg, hva den spiser, det gjorde noe med oss.


Grønn samling: Planter og blader fra feltarbeidet på Randøya. (Foto: SIU)

Dead mouse-pedagogikk

Halvorsen la vekt på mer opplevelser og mindre planlegging, struktur og lærerorientert pedagogikk.

– I partnerskapet er vi opptatt av medvirkning. I Norge er det lovpålagt at barn skal få medvirke i undervisningen. Dette er en demokratisk tenkemåte som skal ivareta både elever og lærere.

Særlig noe som kalles Dead Mouse-pedagogikk, gjorde inntrykk på det polske prosjektteamet.

– Det er en historie om en lærer som har planlagt at barna skal gå ut og finne blader fra fem ulike trær og lære seg navnet på disse. Mens de ser etter blader, finner plutselig barna en død mus, noe som vekker et stort engasjement hos barna. Læreren har ikke planlagt å finne en døde mus og ber dem se bort fra musen og presser videre på for å få barna til å finne de fem ulike trærne. 

– Vi må ha mindre Dead Mouse-pedagogikk. Vi må i stedet la barna selv medvirke til deres egne opplevelser og læring. Hva finner de der ute på sin oppdagelsesferd? Det kan fremme barns engasjement og forståelse fordi det er deres oppdagelser som settes i sentrum, understreker Halvorsen og legger til:

– Det er egentlig dét dette prosjektet handler om: å delta og erfare selv. Direkte naturopplevelser er viktig. 

Håp for mer utendørs undervisning

Adamina Korwin-Szymanovska underviser ved Maria Grzegorzewska Universitetet og var med i den polske prosjektgruppen både som lærerutdanner, oversetter og organisator.

– Prosjektet var som å åpne en ny bok. Jeg har lært at naturen er den beste læreren. Vi har forandret måten vår å tenke på når det gjelder å lære utenfor klasserommet.   


Prosjektteamet samlet ved Universitetet i Agder. Bak fra venstre: Stan Nitak, Adamina Korwin-Szymanowska, Ewa Lewandowska, Anna Witkowska-Tomaszewska. Foran fra venstre: Jozefa Balachowicz, Kristi Vindal Halvorsen, Ligia Tuszynska. (Foto: SIU)

– Dead Mouse-pedagogikken gjorde at jeg forstod hvor viktig utendørs aktiviteter er i læreprosessen. Jeg har selv sett og erfart at det fungerer.

Korwin-Szymanoswska bruker prosjektet aktivt i sin undervisning og er særlig opptatt av at barnehager og førskoler skal lære barna å ta ansvar for seg selv i naturen.

– Pedagogikken som setter søkelyset på barnet, er både mer humanistisk og demokratisk, og det ga resultater. Tiden i barnehagen og tidlig barneskole et av de viktigste stadiene i et barns liv. Derfor må vi bruke vår kunnskap om undervisning klokt så vi på beste måte kan utvikle barnas kapasiteter.

Nå håper hun at det blir en varig endring i det polske utdanningssystemet:

– Jeg vil fortsette å jobbe for mer utendørs aktiviteter for barn i barnehager og forskolen. Jeg har i løpet av partnerskapet forandret måten jeg jobber med mine lærerstudenter på og jeg lærer dem å bygge holdninger som fremmer utendørs aktiviteter.

Resultater og stor produksjon

Partnerskapet har resultert i fem publikasjoner fra den polske prosjektgruppen. Bøkene dokumenterer arbeidet som ble gjort og funn i forbindelse med partnerskapet. Utgivelsene brukes også i undervisningen av lærerstudentene ved Maria Grzegorzewska Universitetet.

I dag er barn fra fem barnehager og førskoler i Warszawa utendørs minst en dag i uken sammen med en forsker fra Maria Grzegorzewska universitetet. Og flere skal det bli. Både Stan Nitak fra miljøorganisasjonen Gap Polska og Adamina Korwin-Szymanowska har håp for fremtiden, tross utfordringer for prosjektet:

– En av de største utfordringene i hverdagen er nok å få med en ekstra lærer når barna skal ut, siden dette er obligatorisk i Polen. En annen utfordring er at enkelte foreldre er skeptiske til at barna er så mye ute i all slags vær. Men den største utfordringen er nok å bryte mønstre hos lærere, forteller Stan Nitak.

– Jeg håper flere polske lærere vil utvikle en bærekraftig måte å tenke på. I et lengre løp vil det gjøre livene våre og neste generasjon mer bærekraftig, sier Korwin-Szymanowska.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Norske forskere har funnet ut at femåringer som fikk lite vitamin B12 som spedbarn har større vansker med å løse ulike språk- og talloppgaver, samt oppfatte andre barns følelser.

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.