Vi har det bedre og lever lenger når vi bekjenner oss til en tro. Forskerne vet fortsatt ikke om det er troen i seg selv, livsstilen som følger med, eller en kombinasjon, som gir de gode effektene.

– Religion kan ha større effekt på helsa enn vi har trodd

Vi kan ha oversett en stor feilkilde i registerstudier på effekten av religion. Det er mener forskere på bakgrunn av en studie av 3000 danske tvillinger. Vær forsiktig med for skarpe konklusjoner, sier to andre forskere.

7.6 2017 04:00

Religiøse mennesker har bedre helse både fysisk og mentalt: De lever lenger og føler større mening med livet. Det har mange studier vist. For eksempel tydet en studie på at religiøse mennesker lever lenger enn andre.

Men nå hevder danske forskere at det kanskje er vanskeligere å måle den reelle effekten enn man nettopp skulle tro. Effekten kan faktisk være enda større.

Tidligere resultater må kanskje revurderes

I samfunn som er lite religiøse, som det danske og det norske, ser religiøse mennesker nemlig ut til å være mer syke. Årsaken er ganske enkelt at folk først vender seg aktivt mot religionen når de får problemer.

Store registerstudier av religionens betydning for folks helse vil ta med en del av disse «krisereligiøse».

Det skriver forskere fra Syddansk Universitets Institut for Sundhedstjenesteforskning i Journal of Religion and Health.

– Denne artikkelen bryter ny grunn og setter tidligere forskning i perspektiv. Det er første gang vi publiserer et negativt resultat i forbindelse med religion, sier Niels Christian Hvidt.

– Det kan innebære at vi må å omfortolke resultater fra tidligere studier av religions betydning for helse. Det er første gang vi har sett på en gruppe som er så lite religiøs, og i nettopp denne gruppen henger samtlige mål på religion sammen med dårlig helse», sier Hvidt, som er førsteamanuensis for Forskningsenheten for Allmenn Praksis ved Syddansk Universitet.

Forsker: Ny forskning gir bedre bilde

Hvis forskerne kunne rense alle studier for syke nykommere til religionen, ville de sannsynligvis se enda større positive effekter av å leve et religiøst liv – altså, der tro er et indre mål i livet og i mindre grad blir brukt til håndtering av kriser, mener Hvidt.

– Tidligere studier har dekket over to krefter som trekker i hver sin retning: De som har vokst opp med religion og den levemåten som følger med – og de som begynner å praktisere en tro på grunn av sykdommer eller lidelser.

– Det sier seg selv at den positive effekten ville bli vesentlig større hvis vi fjerner syke nykommere til religionen. Det har ingen fått formidlet ut før, påpeker Hvidt.

Spørreskjemasvar fra 3000 danske tvillinger

Forskernes studie bygger på spørreskjemasvar fra 3000 tvillinger, noen eneggede og andre toeggede.

Alle bor i Danmark, som er et av verdens minst religiøse land. Studien indikerer at tvillinger faktisk er enda mindre religiøse enn folk flest.

Når noen av tvillingene likevel nærmer seg religion, er det ifølge de skriftlige svarene på grunn av livskriser, depresjon, kroniske lidelser eller livstruende sykdommer. Det har skjedd for hver tredje person i studien.

Grundig studie – men to kritikkpunkter

Studien får ros fra Nadja Ausker, som tidligere har skrevet en doktorgradsavhandling om krisers betydning for synet på religion.

Det er basert på mange tvillinger på mellom 25 og 35 år. Det gir studien vekt og gjør den ekstra interessant fordi eldre mennesker som regel er mer religiøse enn unge.

Likevel mener Ausker at forskerne går for langt i sine konklusjoner. Det er to grunner til det:

I artikkelen deler forskerne bakgrunnen for å være religiøs opp i to: Man kan enten være født inn i et religiøst miljø eller man kan bli religiøs på grunn av begivenheter og kriser i livet. Dermed overser de et mellomlag av mennesker som er mindre religiøse i hverdagen og blir mer religiøse ved sykdom, mener Ausker.

Ifølge Ausker har religionssosiologisk forskning gjennom flere tiår vist religiøse endringer i forbindelse med kriser, men også at de ofte henger sammen med tidligere religiøsitet. Folk ligger ikke på 0 eller 100 prosent når det gjelder religion.

– Det er sjelden folk bli fullstendig omvendt ved sykdom, mener Ausker. Hun mener resultatet dermed er mindre kategorisk.

Forskerne fra Syddansk Universitet påpeker at studien er laget for å peke ut tendenser som påvirker tolkningen av store studier av religionens påvirkning av helsen.

Resultatet bygger på spørreskjemaer. Det er mulig at det har ført til overrepresentasjon av folk som er svært religiøse eller er engasjert mot religion, mener Ausker som i dag er seksjonssjef for det danske Center for Regional Udvikling i Region Hovedstaden.

Sterkere konklusjon i andre gruppe

Bare 3 000 av de 6 707 spurte tvillingene svarte på forskernes spørsmål i den nye studien. Også dette krever at vi er forsiktig med å konkludere ut ifra resultatene, mener Ausker.

Niels Christian Hvidt og kollegene hans påpeker selv den ganske lave svarprosenten i artikkelen sin. Men de legger vekt på at det er få 25-35-åringer som er alvorlig syke og derfor kan andelen folk som søker mot religion på grunn av sykdom, være mindre i studien deres enn i virkeligheten.

«Det kan faktisk styrke konklusjonene, for sammenhengen mellom religion og helseproblemer kan være underrapportert», skriver forskerne i artikkelen.

Vanskelig å finne tydelige sammenhenger

På forskningssenteret til Kræftens Bekæmpelse sitter Christoffer Johansen, som har redigert to bøker på dette området. Han har jobbet sammen med Hvidt for å finne ut hvordan religion påvirker for eksempel risikoen for kreft.

Men de to har ofte ulikt syn på sammenhengen mellom religion og helse. Det gjelder også denne gangen. Studien til Hvidt og kollegene hadde en svarprosent på 45 prosent.

– En så lav svarprosent gjør det vanskeligere å trekke sikre konklusjoner. Vi bør helst opp i 80–85 prosent, for ellers risikerer vi at vi bare får svar fra personer som ikke er representative, påpeker Johansen.

Mister dårlige lesere

Erfaringen viser ifølge Johansen at om lag 25 prosent av befolkningen har problemer med å lese. De lar ofte være å svare.

Spørreskjemaer er også basert på subjektive vurderinger.

– Det er alltid en styrke med studier basert på tvillinger fordi det blir mulig å ta høyde for den genetiske faktoren. Men spørreskjemastudier med lav svarprosent bør man være varsom med å konkludere ut fra, sier Johansen.

Referanse:

N. C. Hvidt mfl: «Faith Moves Mountains-Mountains Move Faith: Two Opposite Epidemiological Forces in Research on Religion and Health», Journal of Religion and Health (2017), doi: 10.1007/s10943-016-0300-1

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Religion og helse

Gjennomganger av forskningen på området viser at:

72 prosent av studiene har vist en positiv sammenheng mellom religion og mental velvære.

16 prosent har vist negativ sammenheng.

12 prosent har ikke funnet en sammenheng.

Årsakene til de positive sammenhengene kan være sunn livsstil, følelsen av å ha et formål i livet, meditasjon, bønn, ukentlig hviledag og gode sosiale nettverk.

Referanse: Faith Moves Mountains-Mountains Move Faith: Two Opposite Epidemiological Forces in Research on Religion and Health (vitenskapelig artikkel).

Tre mulige årsakene til lav religiøsitet hos tvillinger

Ifølge forskerne fra SDU kan det skyldes følgende:

Tvillingene bor i det lite religiøse landet Danmark

De er mellom 20 og 40 år gamle, og det er typisk eldre som blir religiøse

Tvillinger alltid har en følgesvenn og derfor kanskje ikke opplever behovet for en gud i samme grad. Tvillinger begår for eksempel sjeldnere selvmord enn andre.

Studien viser at andelen av tvillinger som «går i kirken minst en gang i måneden», er bare halvparten av befolkningen ellers. 

Forskere peker selv på svakheter

Leder av Det Danske Tvillingregister ved Syddansk Universitet, professor Kaare Christensen, medforfatter av den nye studien, skriver:

«Svarprosent på 45 er dessverre normalt for studier over nettet i den aldersgruppen og gjør at man bør være forsiktig med å generalisere resultatene til hele befolkningsgruppen. Erfaringsmessig er sammenligninger innen gruppen som svarer, likevel valide.»

Se mer om forskernes forbehold i den vitenskapelige artikkelen.

Emneord