Religiøse lever lenger

Sterkt troende mennesker lever et lengre og sunnere liv enn andre. Det viser en ny, stor internasjonal undersøkelse.
10.6 2010 05:00


(Foto: Colourbox)

Gud, Buddha, spirituelle energier.

Uansett hva du tror på, ser det ut til å hjelpe. Religiøse mennesker er lykkeligere, får færre hjertesykdommer og lever lenger enn andre.

Det viser en stor og systematisk gjennomgang av alle vitenskapelige undersøkelser som er beskrevet i engelskspråkelige tidsskrifter gjennom de siste ti årene.

Gjennomgangen – en såkalt metastudie – er gjennomført av professor i psykiatri Harold G. Koenig, som i årevis har vært blant verdens ledende forskere på sammenhengen mellom tro og helse.

– Dette er noe vi bør ta på alvor. Mye av forskningen viser at religiøse mennesker har flere sosiale forbindelser, færre negative og flere positive følelser enn andre, og at religion kan være årsaken til at de har det bra, sier Koenig.

Han er grunnlegger av The Center for Spirituality, Theology and Health på Duke University i USA.

Et hav av undersøkelser i ett

Koenig har analysert i alt 2 500 studier. De er funnet i medisinske databaser over fagfellevurderte artikler ved hjelp av søkeord som «religion», «religiøs» og «spiritualitet».

Alle artiklene er publisert i sekulære (religionsnøytrale) tidsskrifter, blant annet på felt som psykologi, sosiologi og helse.

Konklusjonen på fire års arbeid blir offentliggjort om to måneder i Handbook of Religion and Health på forlaget Oxford University Press.

Videnskab.dk har snakket med Koenig om metaundersøkelsen.

Ifølge Koenig ser det ut til at svært religiøse mennesker – de som for eksempel ber daglig og går i kirken minst én gang i uken – lever sunnere, er mindre depressive og dør sjeldnere av hjerte-karsykdommer enn andre mennesker.

Religion gir livet mening

Vitenskapen har ennå ikke skaffet godt underbygget kunnskap om hvorfor religion ser ut til å holde oss sunne og glade. Effekten kan muligens skyldes at religiøse generelt lever sunnere både psykisk og fysisk.

På det psykiske planet viser Koenigs metaundersøkelse at religiøse opplever mer mening og formål med livet enn ikke-troende. De har mer håp, de tilgir mer, og opplever større takknemlighet og kjærlighet til sine medmennesker.

– Det ser ut til at religion gir folk en grunn til å leve. Hele 42 av 45 studier konkluderer med at mer religiøse opplever større mening med livet enn de som er mindre religiøse, konstaterer Koenig.

På det mer fysiske plan viser undersøkelsen at religiøse mennesker røyker mindre, drikker mindre, mosjonerer mer og har et bedre immunforsvar – målt ved blant annet proteinet Interleukin-6 (IL-6).

Religiøse har dessuten mindre risiko for høyt blodtrykk og hjerte-karsykdommer.


(Grafik: Mette Friis-Mikkelsen)

Mindre stresshormon i blodet

En ny sveitsisk pilotstudie – som heller ikke er publisert ennå, men som nylig ble omtalt på en konferanse på Syddansk Universitet – bekrefter dessuten andre studier i Koenigs metaundersøkelse:

Religiøse mennesker opplever mindre stress og har derfor lavere nivå av stresshormoner som noradrenalin og kortisol.

– Særlig folk som mediterer har betydelig lavere nivå av stresshormoner, forteller Koenig.

Tro utløser lengre jordisk liv


(Foto: Wonderlane (Flickr) // SA-2.0)

Alle de positive effektene av tro setter antagelig direkte spor i levealderen. Koenigs undersøkelse konkluderer med at 55 av 84 studier av levetid viser at religiøse lever lenger.

En dansk undersøkelse under ledelse av religionspsykolog Peter la Cour fra Københavns Universitet i 2006 så på sammenhengen mellom tro og levetid ut fra en kohortstudie av 734 voksne som ble født i 1914.

Undersøkelsen viste at kvinner som en gang imellom gikk i kirken eller hørte på radiogudstjeneste – altså mindre engasjert i religion enn de som daglig ber eller går ukentlig i kirken – levde 2,6 år lenger enn andre kvinner. Menn med tilsvarende interesse for religion levde 1,6 år lenger.

En interessant opplysning fra den danske undersøkelsen er at de «småreligiøse» mennene og kvinner både røykte mer, drakk mer og hadde høyere BMI enn de andre deltakerne. Forskjellen i levealder kunne altså ikke umiddelbart forklares med sunnere livsstil.

En stor amerikansk undersøkelse har tidligere vist at hvite mennesker i USA går et særlig langt liv i møte hvis de ikke røyker, er gift, har tolv års utdannelse bak seg – og går i kirken hver uke.

Menn skulle på den måten vinne hele ti ekstra leveår, mens kvinner ifølge studien vinner minst fem år ekstra – og sannsynligvis ikke bare fordi de ikke røyker eller spiser sunt.

Religiøsitet påvirker følelser

– Det ser ut til at en følelse av å være knyttet til en gud driver en religiøs involvering som har direkte effekt på følelsene våre og indirekte påvirker både sosial status og negative følelser og dermed også helse og levetid, sier Koenig – før han skynder seg å legge til:

– Men det er en kontroversiell påstand fordi gener, personlighet, miljø og det enkelte menneskets utvikling også påvirker. Husk at ikke-religiøse mennesker godt kan leve lykkelig, sunt og lenge.

– Til slutt må man også huske at konklusjonen om det spesifikke antallet år man lever ekstra, er fra USA. Ingen sier at den samme konklusjonen gjelder i Europa, for vi har en annen kultur. For eksempel er man i USA litt underlig hvis man ikke er religiøs. Her er det omvendt, konstaterer Koenig.

Hvordan måler man virkningen av religion?

Han var nylig uken på besøk på Syddansk Universitet for å møte 100 ledende kolleger fra USA og Skandinavia på en konferanse om tro og helse i et sekularisert samfunn.

Forskerne møttes i tre dager for blant annet å diskutere hvordan man kan trenge dypere ned og avdekke religionens virkning på et menneskes helse.

For øyeblikket er den herskende teorien – som Koenig også gir uttrykk for – at troen på en gud eller en kraft gjennom religion eller spiritualisme påvirker hele mennesket i positiv retning. Spørsmålet er hvordan man måler en slik effekt.

Ifølge Koenig går den eneste veien til avklaring via folks egne fortellinger om den religiøse opplevelsen.

– Vi kan ikke studere det overnaturlige, så vi har prøvd å gjennomføre eksperimenter for å teste folk, og vi har tenkt på å forsøke å spørre familien om troen deres.

– Men jeg tror ikke det er noen vei utenom selvrapportering. Vi prøver i stedet å gjemme vekk spørsmålene blant 100 andre, slik at deltakerne ikke vet at det handler om tro, forklarer han.

Kjempeundersøkelse på vei

Koenig holder på å forberede den hittil største vitenskapelige undersøkelsen av religionens betydning for helsen vår, sammen med en annen tungvekter innen området, professor i psykologi Kenneth Pargament fra Bowling Green State University.

Pasienter med kronisk depresjon skal deles i to grupper og behandles med henholdsvis vanlig kognitiv behandling og kognitiv behandling med en mer åndelig dimensjon – for eksempel bønn.

Forsøket skal være bunnsolid – i form av et såkalt randomiserte klinisk forsøk på troende pasienter innen fem verdensreligioner: kristendom, islam, jødedom, hinduisme og buddhisme.

Kan gi nytt syn på verden

Utgiftene kommer opp i mer enn fem millioner dollar. Forskerne holder fortsatt på å samle inn penger, og deretter skal de teste metoder og instrumenter.

Koenig regner med at resultatene er klare om fire-fem år, men med litt hell er de verdt å vente på.

– Tenk om vi kan vise at religion har en uavhengig effekt på helsen vår. Det ville kunne påvirke hele samfunnet, verdiene våre, måten vi interagerer på. Det ville være ganske utrolig, mener Koenig.

Samme forhold i Danmark

I Danmark er det bare gjennomført to større undersøkelser av tro og helse. En er fra Kræftens Bekæmpelse og Syddansk Universitet, som ved å gjennomgå 17 studier i 2008 konkluderte med at medlemmer av religiøse samfunn har lavere risiko for å få kreft, ganske enkelt fordi de spiser sunnere og røyker og drikker mindre.

En av forfatterne av denne artikkelen har bare respekt til overs for Koenigs metaundersøkelse, også en såkalt «review».

– Det er det største reviewprosjektet som er gjennomført, og det er en viktig referanse, hvor forskere kan gå tilbake og finne opplysninger. Jeg tror ikke det er noen tvil om at det er et riktig bilde som tegnes, for det bekrefter det vi visste allerede, sier Niels Christian Hvidt, cand.theol og førsteamanuensis på Helbred, Menneske og Samfund på Syddansk Universitet.

Ifølge Hvidt legger Koenigs konklusjoner seg tett opp til erfaringer fra Danmark.

– Vi har bare to studier som for alvor har undersøkt tro i forhold til risiko for sykdommer, og de bekrefter helt klart Koenigs undersøkelser.

– Det overrasker meg faktisk at det er slik, for mange dansker begynner først å praktisere troen sin når de er blitt syke. Derfor trodde jeg at vi ville finne den motsatte tendensen i Danmark. Men forskningen peker altså i samme retning som de utenlandske undersøkelsene, konstaterer Hvidt, som var en av hovedkreftene bak konferansen på Syddansk Universitet.

Religion kan også ha motsatt effekt

Hvidt har imidlertid et viktig forbehold for religionens mange velsignelser for helsen.

– Man må huske at selv om bildet er klart, så kan religion noen ganger også gjøre folk nevrotiske og øke risikoen for depresjon. Det kan skje hvis man for eksempel kommer til å tro på at Gud straffer folk med sykdom.

– Det må man være oppmerksom på, også innen helsevesenet, hvis man bruker religion, påpeker han.

Grundig arbeid mangler detaljer

Det har tatt Harold Koenig fire år å lese og velge ut de beste undersøkelsene, som alle har statistisk signifikante resultater – altså hvor tallene skiller seg så tydelige ut at de ikke kommer av tilfeldigheter.

En del av undersøkelsene har korrigert resultatene for faktorer som røyking, diabetes, vekt og kosthold.

Alle undersøkelsene er kvantitative – de har analysert overfladisk, men til gjengjeld på svært mange mennesker. Det motsatt er kvalitative studier, hvor man blant annet stiller folk et en rekke spørsmål for å finne ut spesifikke detaljer og årsaker.

– Dette er bare kvantitative studier, for hvis man også skulle undersøke de kvalitative, ville det ta to-tre ganger så lang tid å gjennomføre undersøkelsen. Og arbeidet har vært så hardt gjennom fire år at jeg akkurat nå ikke engang orker å publiserer det andre steder enn i boken, konstaterer Koenig, med en liten overdrivelse.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Lenker:

Harold G. Koenigs profil (Duke University)

The Center for Spirituality, Theology and Health

Niels Christian Hvidts profil (SDU)

Det danske forskningsnettverket Forskning i Tro og Helbred

Referanser:

Religion and survival in a secular region. A twenty year follow-up of 734 Danish adults born in 1914. Social Science and Medicine, 62(1), 157-164 (mer enn abstrakt krever betaling)

Religion and reduced cancer risk. What is the explanation? A review. EJC, Vol. 44, Iss. 17, 2573-2579 (mer enn abstrakt krever betaling)
 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.