Saken er produsert og finansiert av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) - Les mer
Kinesiske fabrikker som fremstiller PVC, en av de vanligste plasttypene, har det største forbruket av kvikksølv. Her må ny forskning til for å finne andre produksjonsmetoder som ikke benytter seg av kvikksølv, mener forsker.

Slik kan Kina stoppe kvikksølv-utslipp

Om Kina lykkes med å få slutt på kvikksølvforurensningen har stor betydning for verdenssamfunnet. Norske forskere bistår utslippsgiganten i prosessen.

2.6 2017 04:00

18. mai kom nyheten om at den globale avtalen om å redusere kvikksølvforurensning vil tre i kraft i høst. Den såkalte Minamatakonvensjonen var da godkjent av 50 land, inkludert Norge og Kina. Konvensjonen er oppkalt etter den japanske landsbyen der alvorlige helse- og miljøskader fra kvikksølv ble verdenskjent på 1950-tallet.

Hensikten med konvensjonen er å beskytte helse og miljø fra menneskeskapte kvikksølvutslipp.

– Kvikksølv er et grunnstoff som finnes naturlig i jordskorpa, men som frigjøres til luft, vann og jord blant annet ved forskjellige industriprosesser, forklarer forskningsdirektør Thorjørn Larssen ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

– Fordi kvikksølv kan foreligge i gassform, kan det transporteres over lange avstander og ende opp i miljøet på helt andre deler av kloden er der det slippes ut, sier han.

Dette betyr at kvikksølvforurensning er en internasjonal utfordring og derfor er det som skjer i Kina fremover, viktig for verdenssamfunnet. Kina er nemlig det landet i verden som slipper ut desidert mest kvikksølv til miljøet. Mellom tretti og førti prosent av de globale utslippene til luft kommer herifra. Kina er også det landet som bruker mest kvikksølv i produkter og industriprosesser.

Hvordan Kina følger opp Minamatakonvensjonen og reduserer bruken og utslippene av kvikksølv, er derfor vesentlig for om den verdensomspennende avtalen blir vellykket.

Norsk samarbeid sentralt

Norske forskere har i mange år samarbeidet med kinesiske kolleger om hvordan problemet med kvikksølvforurensning kan reduseres.

I en rekke prosjekter har blant andre NIVA og Miljødirektoratet i Norge fulgt hele prosessen fra utviklingen av Minamatakonvensjonen til forberedelsene på innføring av avtalen i Kina.

I to nylig publiserte artikler diskuterer forskerne hvilke muligheter det asiatiske landet har til å redusere sine bidrag til verdens kvikksølvforurensning og hva som skal til for at iverksettelsen av avtalen skal lykkes.

Produksjonsprosess er versting

– I Kina brukes kvikksølv både i produkter og i prosesser for å fremstille ulike varer og materialer, og den totale mengden har økt jevnlig frem til toppåret i 2011, sier Yan Lin, forsker ved Seksjon for nedbørfeltprosesser hos NIVA.


NIVA-forskere samarbeider med kinesiske kolleger om løsninger på kvikksølvproblemet. (Foto: Thorjørn Larssen / SINOMER)

Det største forbruket av kvikksølv i landet er det vinylklorid-industrien som står for. Vinylkloridmonomer er en gass som brukes til å fremstille PVC – en av de vanligste plasttypene. Her benytter Kina en produksjonsprosess som bruker en katalysator, altså et stoff som får opp farten på en kjemisk reaksjon, som inneholder kvikksølv. 

– I Kina har myndighetene vært klar over problemet med det høye kvikksølvforbruket i denne industrien. I 2010 innførte de krav om at katalysatorer med høyt kvikksølvnivå skulle erstattes av mindre kvikksølvholdige katalysatorer, sier forskeren. Han er førsteforfatter på de to artiklene.

Imidlertid viste beregninger at under halvparten av produksjonen hadde byttet til katalysatorer med lavt kvikksølvnivå etter fire år, og siden den totale produksjonen av vinylklorid har økt, er dette bare en midlertidig løsning.

– Kina må investere i forskning for å utvikle en kvikksølvfri katalysator til denne industrien for å innfri forpliktelsene i Minamatakonvensjonen, oppfordrer Lin.

Få kvikksølv ut av termometeret

Siden forhandlingene av konvensjonen startet, har kineserne økt bevisstheten på å redusere bruken av det giftige tungmetallet i ulike produkter. Landet er verdens største produsent og eksportør av lysstoffrør og batterier, og der det før ble brukt kvikksølv, produseres det allerede nå produkter som møter kravene i konvensjonen.

Medisinske instrumenter som termometre og blodtrykksmålere inneholder derimot fremdeles betydelige mengder av det uønskede stoffet, og her eksisterer det heller ingen planer for hvordan bruken skal reduseres.

– Industrien som produserer disse instrumentene, er den nest største forbrukeren av kvikksølv i Kina, så her er det nødvendig å gjøre endringer for å oppfylle kravene landet har forpliktet seg til, sier NIVA-forskeren.

Siden Kina er en sentral eksportøkonomi, stammer store deler av landets kvikksølvutslipp fra produksjon av varer som er etterspurt i det globale markedet.

– Så mye som en tredel av utslippene til miljøet er drevet av utenlandsk etterspørsel etter varer. Dette understreker at det må en samlet, internasjonal innsats til for å bekjempe kvikksølvforurensning på en effektiv måte, sier Lin.

Samlet redusering

For at den nylig ratifiserte konvensjonen skal fungere optimalt, mener forskerne at både Kina og de andre landene, må tenke helhetlig når de skal innføre den.

– Det er nødvendig å se de ulike utslippene i sammenheng, slik at reduksjon innen sektorer der avtalen har streng ordlyd ikke går på bekostning av områder hvor kravene ikke er formulert like rigid, advarer Lin.

Konvensjonen er nemlig streng når det gjelder for eksempel kvikksølvutslipp til atmosfæren, mens ordlyden er mildere når det gjelder utslipp gjennom avfall og fra forurenset jord og sedimenter. Det vil si at tiltak som innføres for å redusere luftutslipp kan føre til økte utslipp gjennom andre kanaler, uten at den samlede utslippsmengden blir redusert.  

Ikke alt er sporbart


Kina har mye tungt forurensende industri og står for mellom tretti og førti prosent av verdens utslipp av kvikksølv til luft. (Foto: Thorjørn Larssen / SINOMER)

Forskerne påpeker videre at hele livssyklusen til kvikksølvet bør tas i betraktning – inkludert sekundærutslipp og utslipp som ikke er dekket av dagens konvensjon. Med Kina som studieobjekt har de laget et verktøy for å beregne hvor mye kvikksølv som slippes ut i hvilke kanaler. De fant ut at en overraskende høy andel av kvikksølvet man forventer å slippe ut i forbindelse med produkter og produksjonsprosesser ikke er sporbart.

– Hva som blir skjebnen til dette kvikksølvet, er et vesentlig kunnskapshull i Kina. Siden de ikke er sporbare, er ikke alle disse utslippene tilstrekkelig dekket av dagens Minamatakonvensjon, sier Lin.

I mange land er det dessuten et ønske å gjenbruke ressursene som ligger i avfall av ulike typer. Om avfallet inneholder kvikksølv, kan ny bruk føre til at kvikksølvet frigjøres og slippes ut til atmosfæren likevel.

– Det er derfor viktig å ta forholdsregler for å sikre at kvikksølv som blir fanget opp i slikt avfall, blir stabilisert og lagret i en på en måte som er miljømessig forsvarlig, og at slike sekundære utslipp blir behandlet av konvensjonen på en helhetlig måte når implementeringsfasen kommer, avslutter Lin.

SINOMER-prosjektene er finansiert av den norske ambassaden i Beijing/Utenriksdepartementet, og SINOMER III har avslutningsmøte i Beijing torsdag 1. juni. I møtet stiller deltakere fra både Klima- og miljødepartementet og den norske ambassaden i Beijing, sammen med fageksperter fra NIVA og Miljødirektoratet.

Referanser:

Lin, Yan m. fl.: A Holistic Perspective Is Needed To Ensure Success og Minamata Convention on Mercury. Environmental Science & Technology, 2017, DOI: 10.1021/acs.est.6b06309

Lin, Yan m. fl.: Minamata Convention on Mercury: Chinese Progress and Perspectives. National Science Review, 2017, DOI: 10.1093/nsr/nwx031

Hui, Mulin m. fl.: Mercury Flows in China and Global Drivers. Environmental Science & Technology, 2017, DOI: 10.1021/acs.est.6b04094

Lin, Y., m. fl.: Material Flow for the Intentional Use of Mercury in China. Environmental Science & Technology, 2016, DOI: 10.1021/acs.est.5b04998

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse