Innvandrere har høyere tillit til for eksempel det politiske systemet, rettsvesenet og politiet enn resten av befolkningen. Her besøker Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet familien Latif og markerer Pakistans nasjonaldag.

Innvandrere flest stoler på systemet

Innvandrere har større tillit til det politiske systemet i Norge enn resten av befolkningen. Med noen unntak. 

31.5 2017 14:25

Nordmenn har generelt stor tillit til ulike politiske institusjoner sammenliknet med andre europeere.

Men innvandrere i Norge har enda faktisk enda større tillit til politikerne våre.

Forskerne i Statistisk sentralbyrå (SSB) skriver i rapporten «Levekår blant innvandrere» at dette overrasker dem.

Mens det er fire prosent i hele befolkningen som sier at det har full tillit til systemet, er det 15 prosent av innvandrerne som gruppe som sier det samme.

Dette viser en undersøkelse der forskere har intervjuet innvandrere fra tolv land om deres levekår i Norge.

Flere av spørsmålene i undersøkelsen tar temperaturen på hvor godt innvandrere er integrert i Norge.

Polakker skiller seg ut

Det er innvandrere fra land som Irak, Eritrea, Somalia og Afghanistan som uttrykker mest tillit til det politiske systemet.

Polakker skiller seg ut som den gruppen som har minst tillit.

SSB-forskerne antar at de fleste som får spørsmålet om tillit til det politiske systemet, har en elementær forståelse av hva det er i Norge og at de fleste tenker på Storting, regjering og valg.

Stoler ikke så mye på andre

På spørsmål om tillit skiller innvandrere seg i motsatt retning fra resten av befolkningen når det kommer til spørsmål om de har tillit til andre mennesker.

Når de blir spurt om «folk flest er til å stole på» uttrykker gjennomsnittet av innvandrere helt tydelig lavere tillit.

En innvandrergruppe skiller seg ut som spesielt tillitsfulle, nemlig innvandrere fra Sri Lanka.

Generelt har innvandrere som har bodd her lenge høyere mellommenneskelig tillit enn innvandrere med kort botid, finner forskerne.

Tillit til rettssystemet og politiet

Også det norske rettsvesenet nyter i gjennomsnitt større tillit hos innvandrerne i Norge enn hos gjennomsnittet i befolkningen. Her er folk fra Eritrea og Pakistan på tillitstoppen.

Folk flest stoler enda mer på politiet enn på rettsvesenet. Også her ligger innvandrerne på topp. Andelen med full tillit til politiet er hele 30 prosent blant innvandrere og 11 prosent i befolkningen.

Tilfreds med jobben

I tillegg til å spørre om holdninger og verdier tar Levekårsundersøkelsene for seg en rekke spørsmål om for eksempel boforhold, helse, økonomi og arbeid.

Den viser at innvandrere har det generelt tøffere i arbeidslivet enn andre ansatte i Norge. Få har lederyrker eller kan påvirke egen arbeidshverdag. Mange opplever at jobben er usikker. Innvandrerne har også i større grad jobber med dårlig fysisk arbeidsmiljø.

Likevel mener nesten ni av ti at de er tilfreds med jobben sin, viser undersøkelsen.

Norskkurs hjelper

Det er en klar sammenheng mellom hvor lenge innvandrere har bodd i Norge og om de snakker norsk hjemme. Med noen unntak.

Flest personer fra Sri Lanka og Vietnam snakker norsk med familien sin, over 70 prosent oppgir at det gjør det.

En del av dem har gått på skole i Norge eller har barn som har gjort det. De har derfor hatt god mulighet for å lære seg språket.

Innvandrere fra Somalia oppgir at de snakker norsk hjemme i like stor grad som de fra Tyrkia og Pakistan. Til tross for at de i gjennomsnitt har mye kortere botid. Rundt 60 prosent i disse innvandrergruppene oppgir at de bruker norsk hjemme.

Dette kan ha sammenheng med at mange fra Somalia har deltatt i Introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger og fått med seg norskundervisning der, mener SSB-forskerne.

Polakker har ikke hatt norskundervisning

Et annet land som skiller seg ut i undersøkelsen, er Polen. Her er det bare rundt 25 prosent som snakker norsk hjemme.

Innvandrere fra Eritrea og Afghanistan har ganske lik botid som de fra Polen. Likevel er det langt flere, rundt 40 prosent, som snakker norsk hjemme.

Forskerne forklarer det med at innvandrerne fra Polen stort sett er arbeidsinnvandrere som ikke har hatt rettigheten som eritreere og afghanere har hatt til norskundervisning.

Referanse:

Signe Vrålstad og Kjersti Stabell Wiggen (red.): Levekår blant innvandrere i Norge 2016, SSB-rapport 13/2017

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse