- Tillit skaper velferdsstaten – ikke omvendt

Den skandinaviske velferdsmodellen kan ikke eksporteres til andre land. Den nødvendige tilliten er enestående for landene i nord, ifølge forsker.
9.3 2012 05:00


Ved å dykke ned i tall fra store undersøkelser av etterkommere av innvandrere til USA, kan forskerne se at folk som utvandret fra Skandinavia for mange år siden, har en høyere grad av tillit til andre mennesker enn andre.

Tillit er den grunnleggende forutsetningen for velferdsstaten. Hvis vi ikke hadde tillit til hverandre, ville den skandinaviske modellen bryte sammen. Det mener forsker Christian Bjørnskov.

Dermed snur han forskningen på hodet, for hittil har man ment at det høye tillitsnivået i Skandinavia er skapt av velferdsstaten.

– Den gjeldende lærdommen er at folk i Skandinavia har stor tillit til andre på grunn av velferdsstaten. Men forskningen vår tyder på at det er omvendt. Vi har alltid hatt stor tillit til andre i Skandinavia, og den tilliten er selve fundamentet for velferdsstaten, sier økonom Christian Bjørnskov fra Aarhus universitet.

Sammen med Andreas Bergh fra universitetet i Lund har han publisert artikkelen «Historical Trust Levels Predict the Current Size of the Welfare State» i økonomitidsskriftet Kyklos.

Tillit kom først

Forskerne har brukt tall fra den store internasjonale verdiundersøkelsen og flere amerikanske undersøkelser hvor en rekke ulike nasjonaliteter ble spurt tilliten til andre. I tallene fra USA kan forskerne se at etterkommere av folk som utvandret fra Skandinavia for 150 år siden, og for 70 år siden, har en høyere grad av tillit enn andre.

– Det viser at tilliten kom før velferdsstaten. Etterkommere fra skandinavene som emigrerte til USA på 1930-tallet, scorer like høyt på tillitsbarometeret som dansker, nordmenn og svensker, men besteforeldrene deres utvandret før den moderne velferdsstaten ble innført, sier Bjørnskov.

Tilliten må altså ha en annen forklaring.

– Tradisjonelt mener man tilliten blant skandinaver er høy fordi vi har hatt et rettferdig politisk system og et velfungerende rettssystem. Men de instansene ble først innført etter den første store utvandringsbølgen på 1800-tallet. Likevel er etterkommere av de første utvandrerne like tillitsfulle som andre av skandinavisk ætt, sier Bjørnskov.

Stor politisk stabilitet kan være årsak

Han tror tilliten kan skyldes at vi, særlig i Danmark og Norge, lenge har opplevd en stor stabilitet internt. Det har vært få feider, borgerkriger eller generell splittelse.

– Forrige gang en ledende politisk skikkelse ble drept i Danmark var mordet i Finnerup Lade i 1286. Når en italiener eller franskmann hører det, holder de på å ramle av stolen, sier Bjørnskov.

Sammen med Andreas Bergh har han delt landene inn etter størrelsen på velferdsstaten og borgernes nivå av tillit. Danmark, Norge, Sverige og Finland befinner seg helt isolert i toppen av grafen.

Avgjørende for velferdsstaten

– Tillit er avgjørende for velferdsstaten fordi den bygger på at vi gir pengene våre til folk vi ikke kjenner. Vi må tro at de som får pengene, faktisk trenger dem. Derfor ser vi så skarpe reaksjoner når folk føler at andre mottar penger urettmessig, sier Bjørnskov.

Bare Canada og New Zealand har lignende tillitsnivåer. Det ville være utenkelig å innføre velferdsstaten i andre land, mener Bjørnskov.

– Velferdsstaten ville kollapse i et land som Hellas, hvor mistilliten er stor og korrupsjon er utbredt. I land med liten tillit blir korrupsjonen større fordi det er menneskelig å kare til seg hvis man andre gjøre det samme, sier han.

____________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

Referanse:

Historical Trust Levels Predict the Current Size of the Welfare State; Issue Kyklos Volume 64, Issue 1, pages 1–19, February 2011; DOI: 10.1111/j.1467-6435.2010.00492.x

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Velferdsstaten:

De første skissene til velferdsstaten begynner med Otto von Bismarcks sosiale reformer i Tyskland i 1883.

Den nordiske modellen for velferdsstaten bygger på universalisme, hvor alle borgere har lik rett til ytelser som blir finansiert av fellesskapet.

Modellen er også kjennetegnet av en stor offentlig sektor og mange kvinner på arbeidsmarkedet. Andre vestlige land har mindre vidtgående velferdsmodeller.

Emneord