Mange utenlandske arbeidstakere behersker ikke norsk. Det kan gjøre arbeidet på en byggeplass usikkert. Det er derfor nødvendig å skape gode systemer for kommunikasjon. Men disse er ikke alltid en fordel for arbeidernes språklæring.

Vanskelig å lære norsk på norske byggeplasser

Hvorfor lærer ikke bare utenlandske bygningsarbeidere seg norsk? En språkforsker har funnet noen forklaringer. 

29.5 2017 04:00

Kamilla Kraft har i ett og et halvt år beveget i et miljø språkforskere sjelden befinner seg i. Hun har fulgt bygningsarbeiderne ute på byggeplasser for å finne ut av hvordan de løser språkproblemer.

For språk er et stort problem på norske byggeplasser.

Mange av de som jobber der kan verken norsk eller engelsk. Det gir noen utfordringer i en jobb der både effektivitet og sikkerhet står sentralt.


De polske bygningsarbeiderne som lærer seg norsk blir gull verdt for arbeidsgiverne, finner språkforskeren Kamilla Kraft. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Tidligere i år meldte Arbeidstilsynet at utenlandske arbeidere har 30 prosent større sjanse for å bli drept på jobb og er utsatt for 50 prosent flere ulykker.

Det skyldes naturligvis at mange har farlige jobber. Men manglende kommunikasjon er en viktig faktor, mener tilsynet.

Entreprenøren som Kraft har konsentrert seg om hadde fortrinnsvis norske, svenske og polske bygningsarbeidere i arbeid.

Nordmenn og svensker var stort sett fast ansatt.

De fleste polske arbeiderne var midlertidig ansatt og rekruttert fra bemanningsselskaper. Flertallet kunne som regel verken snakke norsk eller engelsk.

Filmkamera på arbeidernes hjelm

Polske arbeidere i Norge har ofte blitt kritisert fordi de ikke lærer seg norsk.

Språkforskeren har funnet ut at det er noen strukturer på arbeidsplassen som gjør det vanskelig for dem.

Studien hennes er først og fremst basert på observasjoner og intervjuer.

Der hun ikke har fått mulighet til å observere på grunn av sikkerhetshensyn, har hun brukt filmkamera på en av arbeidernes hjelmer.

Et system som hindrer språklæring

Kraft mener at entreprenøren og arbeiderne har et stort fokus på helse, miljø og sikkerhet.

– De mener det er viktig at norsk er arbeidsspråket, men at det må være systemer som sikrer at alle kommuniserer godt sammen. 

Systemet baserer seg på alle de polske arbeiderne blir plassert i arbeidslag bare med andre polske. Det er én person som tar seg av kommunikasjonen med ledelsen for hele laget.

– Det fungerer bra både med hensyn til effektivitet og sikkerhet. Men systemet er et tveegget sverd. Det gjør at alle de andre på arbeidslaget har svært liten eller ingen mulighet for å lære seg norsk. 

Krav om språkforståelse gjør også at mange polske arbeidere blir satt til kun de enkleste oppgavene på byggeplassen og ikke får brukt kompetansen sin.

Det lønner seg å lære norsk

De polske arbeiderne hun har med i studien hadde jobbet i Norge i to-tre år. Noen ønsket å bosette seg i Norge, andre ville tilbake til Polen på sikt. 

– Ettersom de var midlertidig ansatt, var ikke arbeidsgiver interessert i å investere i norskkurs for dem.

Det var likevel noen som hadde lært seg norsk på egen hånd på fritiden. Dette hadde krevd mye av dem. De hadde selv betale for kurset og brukt det lille de hadde av fritid på dette, forteller Kraft.

Men det kan lønne seg.

De som lærer seg språket, blir gull verdt for arbeidsgiver. Noen får ekstra lønn, men den største fordelen er at selv om de er midlertidig arbeidskraft, blir de så viktige at de blir innleid igjen og igjen. Og noen blir etter hvert fast ansatt.

Et viktig bindeledd

De som kan norsk, får en viktig posisjon på arbeidsplassen. De blir et bindeledd mellom resten av polakkene og de norske og svenske kollegene.

– Jeg fulgte spesielt en polsk arbeider som så vidt hadde begynt å lære seg norsk da jeg startet studien. Etter hvert som han lærte seg mer fikk han mer og mer kontroll og ble en uformell lagbas på det polske arbeidslaget. Etter en tid ble han fast ansatt hos entreprenøren.

Språkforskeren fant ut at når de norske arbeidslederne henvendte seg til de polske arbeiderne snakket de på en veldig forenklet måte. Noe som også forhindret dem i å lære norsk. De kunne for eksempel si: «Du male der» og så peke på veggen.

– Hvis du snakker med et så forenklet språk, kan det oppleves nedverdigende for mottakeren. Det kan gi noen sosiale problemer. I tillegg er arbeidsplassen det viktigste stedet for språkopplæring for disse arbeiderne. Når de ikke lærer seg de enkleste norske ord, kommer de ikke videre.

Det er likevel veldig viktig å ikke snakke for fort og for komplisert på en arbeidsplass med så store språkutfordringer. Det er også viktig at det skapes en kultur for at det er tillatt å spørre en gang til hvis det er noe du ikke har oppfattet, mener Kraft. Hun opplevde at det var rom for det på den arbeidsplassen hun studerte.

Ikke integrerte

Selv om entreprenøren la vekt på å skape en fellesfølelse blant de ansatte, uansett nasjonalitet eller tilknytning, var noen arbeidere klare på at integrasjonen ikke var noen stor suksess.

– De norske og svenske arbeiderne var veldig opptatt av hvor like de var og at de polske var veldig annerledes enn dem. Det var ingen splittelse mellom gruppene, men det var heller ikke mye kontakt.

Kraft mener at i en bransje som er så transnasjonal og flerspråklig som bygg og anlegg bør noen av arbeiderne, særlig de som fungerer som språkmeglere, få et tilrettelagt språktilbud.

Dette vil være en fordel for både det sosiale og det språklige miljøet på arbeidsplassen, tror hun.

Lærer best norsk sammen med nordmenn

Manglende felles språk på jobben fører i mange tilfeller til en oppdeling både under arbeid, men også under lunsjen eller andre sosiale arrangementer.

Det viser funn fra en studie Sintef Teknologi og samfunn vil presentere til høsten. Studien gjøres på vegne av Byggenæringens Landsforening (BNL). Den ser på utfordringer og muligheter på flerkulturelle arbeidsplasser i byggenæringen. 

– Vi er svært opptatt av denne problemstillingen, sier rådgiver Iwona Kilanowska, rådgiver i BNL. 

– Mange av de som er direkte ansatt hos våre medlemsbedrifter har lært seg godt norsk, og det er et viktig kriterium når man vurderer fast ansettelse av en arbeidstaker. Flere av arbeidstakerne vi har intervjuet selv understreker at de har lært seg språket best ved å jobbe sammen med norske kollegaer.

Flere av BNLs medlemsbedrifter tilbyr språkkurs til egne ansatte.

– Vi mener det ikke bør pålegges arbeidsgiver som en obligatorisk forpliktelse. I utgangspunktet må det være opp til den enkelte bedrift å vurdere i hvilken grad det bør tilbys språkopplæring som et ledd i generell kompetanseheving i bedriften, mener Kilanowska.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse