Saken er produsert og finansiert av Statens strålevern - Les mer
Sjømat, og spesielt skalldyr, inneholder mer av de naturlig radioaktive stoffene radium og polonium-210 enn annen mat.

Fisk og skalldyr er den mest radioaktive maten

Visste du at all mat vi får i oss inneholder radioaktivitet? Nå er det for første gang anslått hvor mye radioaktivitet som finnes i det norske kostholdet.

18.11 2015 05:00

Mesteparten av de radioaktive stoffene som finnes i maten vår er helt naturlige.

Den gjennomsnittlige stråledosen vi får i oss fra radioaktiviteten i det norske kostholdet er på 0,53 millisievert (mSv) i året, viser beregninger rådgiver Mari Komperød i Statens strålevern har gjort.

Denne stråledosen utgjør ti prosent av den totale dosen vi får fra all stråling, går det fram av rapporten Stråledoser til befolkningen. Rapporten oppsummerer hva forskerne vet om den samlede stråledosen befolkningen i Norge utsettes for.

Fisk og skalldyr er den matvaregruppen som inneholder mest radioaktivitet og som gir mest stråling. Grunnen er at sjømat, og spesielt skalldyr, inneholder mer av de naturlig radioaktive stoffene radium og polonium-210 enn annen mat.


Diagrammet viser den årlige beregnede gjennomsnittsdosen (mSv per år) fra både naturlige og menneskeskapte radioaktive stoffer fordelt på ulike næringsmiddelgrupper.
* En liten, konstant andel av alt kalium og karbon er radioaktivt. De radioaktive stoffene kalium-40 og karbon-14 er til stede i så godt som alle matvarer og gir forholdsvis konstante stråledoser uavhengig av hva man spiser. Derfor er dosene fra disse stoffene presentert for seg selv.

Tidligere har forskerne anslått hvor mye stråling som kommer fra maten ut fra internasjonale matvareundersøkelser og radioaktivitetsnivåer. Denne gangen har man for første gang beregnet den samlede strålingen fra mat og drikkevann i Norge. Det er Mari Komperød som har beregnet dette og arbeidet hennes er basert på Helsedirektoratets kostholdsundersøkelser og norske radioaktivitets-data.

Lav kreftrisiko

– Rapporten gir et klarere bilde av hvor mye radioaktivitet det er i det norske kostholdet.

– Risikoen for å få kreft øker i takt med stråledosen. Her er det snakk om lave stråledoser, så kreftrisikoen er lav, og det er ikke grunn for folk til å være bekymret, sier hun.

Det er vanligvis menneskeskapt radioaktiv forurensning som får mest oppmerksomhet, men helserisikoen er den samme om strålingen stammer fra naturlig eller menneskeskapt radioaktivitet.

– Derfor er det viktig å ha oversikt over den naturlige strålingen også, understreker Komperød.

Overalt rundt oss

Hva er egentlig stråling? Enkelt sagt er det energi som transporteres som partikler eller elektromagnetiske bølger. Mesteparten av strålingen vi utsettes for, forekommer naturlig. Noe stråling har så mye energi at den kan gi biologiske skader i DNA-et og i cellene våre. Eksempler på dette er røntgenstråling og stråling fra radioaktive stoffer.

Noe stråling er menneskeskapt. Det kan være radioaktive stoffer som kommer fra kjernekraftindustrien, atomprøvesprengninger og radioaktive utslipp fra sykehus og forskning. Radioaktiv forurensning fra Tsjernobyl-ulykken i 1986 tas fortsatt opp i planter og dyr i Norge.

Når forskerne snakker om hvor høye stråledoser vi får, snakker de om hvor mye strålingsenergi som absorberes i et vev i kroppen. Den effektive stråledosen tar hensyn til hvor skadelig strålingen er for kroppen. Dette avhenger av hvilken type stråling det er snakk om og hvilke organer og hvor stor del av kroppen som er eksponert. Enheten for effektiv stråledose er sievert (Sv).

Vi bestråles hele tiden

Kroppen vår bestråles altså innenfra og utenfra hele tiden.

Vi bestråles innenfra når vi spiser og drikker. Da får vi stråling til fordøyelsessystemet. Noen radioaktive stoffer tas også opp og fraktes rundt i kroppen og gir stråledoser til indre organer, mens andre skilles raskt ut igjen.


Figuren viser hvordan vi blir utsatt for stråling: Innvendig gjennom mat og drikke og pusting, eller utenfra, ved strålingen fra et røntgenapparat, radioaktive stoffer i bakken eller ved stråling fra verdensrommet.

Når vi puster inn radioaktive stoffer, får vi stråling til lungene. Noen stoffer vi puster inn, kan også transporteres til andre steder i kroppen.

Når kroppen vår bestråles utenfra, skjer det blant annet fra røntgenapparater, radioaktive stoffer i bakken og stråling fra verdensrommet. Strålingen som går gjennom hud og vev, kan gi stråling hvor som helst i kroppen.

Mer enn andre

Strålingen i maten utgjør som nevnt rundt ti prosent av den totale stråledosen vi får i oss. Den totale gjennomsnittsdosen av stråling i Norge er beregnet til 5,2 millisievert i året. Til sammenligning anslår FN-komiteen Unscear at verdens befolkning får en gjennomsnittlig stråledose på cirka 3,0 mSv. Her ligger vi altså høyere enn gjennomsnittet.


Oversikt over hvilke kilder som bidrar til den samlede stråledosen vi får i oss.

– Årsaken til at folk i Norge får en høyere stråledose enn verdensgjennomsnittet er i hovedsak at vi får i oss mer stråling fra radongass i inneluften og fra CT-skanning og andre røntgenbaserte undersøkelser, sier Komperød.

Radon er en gass som dannes kontinuerlig i bakken. Utendørs er radon vanligvis ikke noe problem, men når den oppkonsentreres i inneluften, puster vi inn den radioaktive gassen som bestråler lungene våre. Over tid kan det føre til lungekreft. Mengden radon vi får i oss skjer på grunn av de geologiske forholdene i Norge, samt byggeskikken vi har.

At vi får høyere doser fra medisinske undersøkelser enn gjennomsnittet i verden, har sammenheng med at vi som industriland har et bedre helsevesen enn verden for øvrig. I Norge gjøres det mange CT-undersøkelser, som gir høyere stråledoser enn vanlig røntgen. Det gjør at vi er blant de landene i Europa som får mest stråling fra medisinske undersøkelser.

Stråledosen vi får fra radioaktiv forurensning er i dag jevnt over veldig lav sammenlignet med naturlig og medisinsk stråling, men dosen kan likevel være vesentlig for utsatte enkeltpersoner. 

Drikkevann

Hvor mye radioaktivitet som finnes i drikkevannet, varierer. I alt ni av ti nordmenn får drikkevannet sitt fra overflatevann, som innsjøer og elver. Her er det veldig lite radioaktivitet.

Derimot kan drikkevann fra noen grunnvannskilder, særlig fra private borebrønner i fjell, gi en økt stråledose. Dette er fordi berggrunnen i noen områder i landet inneholder mye radon og andre naturlig radioaktive stoffer.

Beregningene av strålingen fra radioaktivitet i mat og drikke er basert på norske data så langt det lar seg gjøre, men i mange tilfeller finnes det lite data fra Norge.

– Vi trenger mer kunnskap om naturlig radioaktivitet for å få vite mer om hvor mye stråling nordmenn utsettes for. Blant annet ønsker vi mer kunnskap om naturlig radioaktivitet i sjømat, sier Komperød.

Hun sier det også er behov for mer kunnskap om naturlig radioaktivitet i drikkevann, som forskerne vet kan ligge langt over de anbefalte grenseverdiene i noen tilfeller.

Referanse:

Komperød, Rudjord, Skuterud og Dyve: Stråledoser fra miljøet. Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge, StrålevernRapport 2015:11. Østerås: Statens strålevern, 2015.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse