Knølhvaler er kjempestore dyr, men det er fortsatt mye vi ikke vet om dem. En ny studie gir innblikk i knølhvalenes tidligste liv.

Hør hvalunger snakke med moren sin

Danske forskere har for første gang lyttet til knølhvalers kommunikasjon mens de dier hos moren sin. Forskningen viser at de små hvalungene «hvisker» til moren – antagelig for å unngå at fiender skal høre dem.

3.5 2017 04:00

Professor Peter Teglberg Madsen står på en gyngende motorbåt i Exmouth-bukta i det vestlige Australia.

I hånden har han en ni meter lang stang som han holder opp foran seg. Han sikter mot en knølhvalunge. En kalv som ligger i overflaten av vannet sammen med moren sin.

Når spissen av pinnen berører kalven, setter en sugekopp seg fast til hvalskinnet. På sugekoppen er det et lite apparat – en «tagg» – som kan ta opp hvalenes kommunikasjon og måle hvordan de beveger seg.

Mens hvalene svømmer vekk fra båten, gleder forskerne seg over blinkskuddet. Den lille kalven er den hittil første diende knølhvalen som har blitt tagget av forskere, og den skal være med på å kartlegge hvordan kalvene kommuniserer med mødrene sine.

Hør hvalungens lyd her:

(Opptak: Peter Teglberg Madsen/Aarhus Universitet)

«Hvisker» til moren sin

I dag er det snart tre år siden de danske forskerne dro på ekspedisjon til Australia og merket i alt 10 knølhvaler. I en studie som nettopp er publisert, beskriver forskerne nå resultatene.

Studien viser at hvalungene «hvisker» når de kommuniserer med moren – antagelig for at fiender ikke skal kunne høre dem.

– Vi har funnet ut at kalvene ikke sender ut kraftige lyder – lydene er veldig korte og svake. Vi mener det er fordi det bare er moren som skal kunne høre dem, sier Simone Videsen, som er forskeren bak den nye studien og forskningsassistent ved Aarhus Universitet.

– Det er massevis av spekkhoggere i området, som er kjent for å jakte på kalvene. Derfor gir det god mening at kalvene lager veldig svake kall, legger hun til.        

 

En knølhvalunge svømmer rundt i Exmouth-bukta i Australia sammen med moren. (Video: Frederik Christiansen/Aarhus Universitet)

Bruker lyder til å holde seg sammen

Knølhvalenes lyder er godt undersøkt, men forskerne har særlig fokusert på lydene til hannene. De er berømt for sin kraftige sang .

Det er imidlertid første gang forskere har tatt opp lyd fra knølhvalenes unger, og studien gir ny kunnskap om hvalenes oppførsel mens kalvene dier.

– Opptakene viste at de rolige kallelydene normalt kom frem mens hvalene svømte. Det tyder på at lydene hjelper mor og kalv med å holde sammen i det grumsete vannet i Exmouth-bukta. Vi hørte også mange «gnilyder», som når to ballonger gnis sammen. Det tror vi skyldes at kalven dulter til moren sin når den ønsker å die, forteller Videsen.

Nytt innblikk i hvalungers liv

Førsteamanuensis emeritus Lee Miller fra Syddansk Universitet forsker selv på hvalkommunikasjon. Han forklarer at ny teknologi gir et bedre innblikk i hvalenes tidlige liv.

– Det er en fremragende studie. De tagger hvalene med et veldig avansert måleapparat som gir oss et mye mer detaljert bilde av hva som foregår mellom moren og ungen. De kan gjøre det uten å forstyrre hvalene, og det er nytt, sier Miller, som er tilknyttet Institut for Biologi ved Syddansk Universitet.

I tillegg til å ta opp lyd fra hvalene inneholder taggen også andre sensorer som kan måle hvordan hvalene beveger seg i vannet.

– De kan vise at ungene dier ved moren mens de er nede i om lag ti meter dybde. Det ville man ikke kunne vise før. Man kan observere at hvalene dier oppe ved overflaten, men nå ser vi at de også dier nede i vannet, sier Miller.

– De kan også se at både moren og ungen ligger helt stille mens de dier. Niser er for eksempel i bevegelse mens ungene dier.


Kartet viser at knølhvaler er utbredt over nesten hele kloden – de finnes i områder som er farget blå. Exmouth-bukta, hvor danske forskere nettopp har utført forskning på knølhvaler, er markert med en rød prikk. (Illustrasjon: IUCN/videnskab.dk)

Bruker mye tid på å die

Studien viser samtidig at de små knølhvalene bruker en stor del av tiden på å die. Ifølge Simone Videsen gir det god mening for hvalene å konsentrere seg om å fete opp ungene.

Etter at ungene har blitt født i tropiske områder som Exmouth-bukta i Australia, venter det nemlig en lang og tøff reise til Antarktis.

– Knølhvaler tilbringer sommeren i Antarktis eller Arktis, der de leter etter mat og spiser seg tykke og fete. Men om vinteren drar de tilbake til tropiske områder for å pare seg og føde. Når kalvene har blitt født, må hvalene svømme tilbake til Antarktis. Det er en mer enn 8000 kilometer lang reise fra Australia. Derfor må kalvene legge på seg mye før de kan legge ut på reisen, forklarer Videsen.

Når knølhvalene befinner seg i «spiskammeret» sitt i de arktiske områdene, åpner de gapet og lar av stimer krill, makrell, sild og andre småfisk svømme inn. Men når hvalene er på reise mellom tropene og de arktiske områdene, spiser moren nesten ingenting, forklarer Videsen.

– Moren sørger for at kalven får litt fett på sidebeina, men hun spiser ikke selv mens hvalene migrerer. Derfor gir det god mening at vi ser henne holde seg i ro mens kalvene dier. Det sparer på energien, sier Videsen.     

Forstyrrer hvaler så lite som mulig

De små apparatene som forskerne satte fast på hvalene, er utviklet av forskere fra universitetet i St Andrews. De ble sittende på hvalene i opptil 22 timer, og deretter falt de av og steg opp til overflaten. Her kunne forskerne samle dem inn igjen og trekke ut data om hvalenes atferd.

I alt ble to mødre og åtte kalver tagget, og selv om det kanskje kan lyde litt brutalt å sette fast en sugekopp på en hvalunge, forsikrer Simone Videsen at det ikke skader hvalene.

– Vi er veldig opptatt av å unngå å forstyrre hvalene, for vi vil undersøke den naturlige atferden. I Exmouth-bukta ligger de ofte og slapper av i overflaten, og de er ikke spesielt sky. Vi kan komme oss helt bort til dem i et rolig tempo, og jeg ble faktisk overrasket over hvor pent de tok det når vi tagget dem. De svømte bare rolig vekk, og like etter kunne vi se dem ligge i overflaten og slappe av igjen, sier Videsen.

Den nye studien er utført i samarbeid med forskere fra Murdoch University i Australia og University of St. Andrews i Skottland og har nettopp blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Functional Ecology.

Referanse:

Simone K. A. Videsen mfl: «High suckling rates and acoustic crypsis of humpback whale neonates maximise potensial for mother-calf energy transfer»Functional Ecology 2017. DOI: 10.1111/1365-2435.12871

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Knølhvaler

Knølhvaler finnes i havene over nesten hele kloden.

Om sommeren finner vi dem i tempererte og polare områder, der de finner mat og spiser seg tykke.

I vinterhalvåret oppholder de seg i tropiske farvann, der de parer seg, og hunnene føder kalver.

I vinterhalvåret faster hvalene og lever av oppmagasinert fett.            

Kilder: Simone Videsen/Naturhistorisk Museum

Knølhvalens liv

Knølhvalen er en bardehval.

En nyfødt kalv er om lag 3–5 meter lang, mens en voksen hval er opptil om lag 19 meter.

Mødre med unger holder tett sammen i det første året. Kalven dier og vennes først til fast mat i ettårsalderen.

En voksen knølhval spiser opptil 1631 kilo mat om dagen.

Knølhvalen er kjent for sin sang. Det er sannsynligvis bare hannene som synger, og sangene er trolig en del av paringsmønsteret.    

Kilde: Naturhistorisk Museum Aarhus