Over 900 knølkvaler har blitt registrert utenfor kysten av Troms siden 2011. I de siste to årene har forskere også merket spekkhuggere og knølkvaler med satellittsendere for å overvåke vandringen deres. (Foto: Audun Rikardsen)
Følg kvalens utrolige reise fra Troms til de karibiske øyer
Hvem blir først til å nå flørte- og fødeområdene i tropene? Du kan følge med!
Merkingen er et samarbeidsprosjekt mellom UiT- Norges arktiske universitet, Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning og Universitetet i Aarhus (Danmark).
I prosjektet inngår stor egeninnsats og økonomisk støtte fra Framsenteret, UiT og danske forskningsmidler.
Nå kan du følge knølkvaler som ble merket med satellittsendere i mørketiden utenfor Tromsø.
Dette er første gang noen har klart å følge vandringene til knølkval så lenge fra dette området, hvor de i flere vintersesonger har fråtset i sild gjennom mørketiden.
Etter å ha tilbrakt cirka to til tre måneder i fjordene utenfor Kvaløya og Tromsø, er nå flere av individene på god vei sørover, men i ulikt tempo.
Spørsmålet er; hvem kommer først og hvor skal de? Og vil satellittmerkene falle av før de når målet?
Knølkvalene fungerer nesten som forskningsassistenter, fordi de til enhver tid forteller forskerne hvor mye av silda oppholder seg. (Foto: Audun Rikardsen)
900 registrert utenfor kysten av Troms
Siden 2011 har nesten 900 knølkvaler blitt registrert utenfor kysten av Troms ved hjelp av bilder av halefinnen som fungerer som et «fingeravtrykk». I løpet av de to siste årene har også både spekkhuggere og knølkvaler blitt merket med satellittsendere.
– Hensikten er å få bedre kunnskap om vandringene til knølkvaler og spekkhuggere, både under perioden de spiser sild i fjordene utenfor Tromsø, og i perioden etter de forlater disse områdene. I prosjektet studerer vi også hvordan kvalene forholder seg til fiskebåter og turistbåter, forteller professor Audun Rikardsen.
Kartet oppdateres en gang i døgnet, klokken 07.00.
Denne kvalen er oppkalt etter journalist Egon Holstad som var med på merkingen. Kvalen er observert i Tromsø de fem siste årene. Den ble merket i Kaldfjord 04.01.17 og har siden midten av januar vandret sørover. I midten av februar er kvalen ca halvveis på vei mot Karibien. (Foto: Fredrik Broms)
I tillegg fungerer også de merkede kvalene som effektive forskningsassistenter på den måten at de til enhver tid forteller forskerne hvor mye av silda oppholder seg på bestemte steder. Derfor kan dataene være viktige både for forvaltning av sild og kval.
– Hvor kvalene oppholder seg etter de forlater fjordene vil også være viktige data ved fiskeri- og eventuell petroleumsaktivitet utenfor kysten vår. I vintersesongen 2015/2016 merket vi totalt 15 spekkhuggere som ga oss nye og unike data i løpet av en periode på over 100 dager, sier Rikardsen.
– Nå i vinter merket vi totalt ti knølkvaler hvor vi i starten av februar fortsatt har kontakt med cirka halvparten av dem, fortsetter han.
