Saken er produsert og finansiert av Framsenteret - Les mer
Over 900 knølkvaler har blitt registrert utenfor kysten av Troms siden 2011. I de siste to årene har forskere også merket spekkhuggere og knølkvaler med satellittsendere for å overvåke vandringen deres.

Følg kvalens utrolige reise fra Troms til de karibiske øyer

Hvem blir først til å nå flørte- og fødeområdene i tropene? Du kan følge med!

19.2 2017 04:00

Nå kan du følge knølkvaler som ble merket med satellittsendere i mørketiden utenfor Tromsø.

Dette er første gang noen har klart å følge vandringene til knølkval så lenge fra dette området, hvor de i flere vintersesonger har fråtset i sild gjennom mørketiden.

Etter å ha tilbrakt cirka to til tre måneder i fjordene utenfor Kvaløya og Tromsø, er nå flere av individene på god vei sørover, men i ulikt tempo.

Spørsmålet er; hvem kommer først og hvor skal de? Og vil satellittmerkene falle av før de når målet?  

Her kan du se hvor på verdenskartet kvalene befinner seg.


Knølkvalene fungerer nesten som forskningsassistenter fordi de til enhver tid forteller forskerne hvor mye av silda oppholder seg. (Foto: Audun Rikardsen)

900 registrert utenfor kysten av Troms

Siden 2011 har nesten 900 knølkvaler blitt registrert utenfor kysten av Troms ved hjelp av bilder av halefinnen som fungerer som et «fingeravtrykk». I løpet av de to siste årene har også både spekkhuggere og knølkvaler blitt merket med satellittsendere.

– Hensikten er å få bedre kunnskap om vandringene til knølkvaler og spekkhuggere, både under perioden de spiser sild i fjordene utenfor Tromsø, og i perioden etter de forlater disse områdene. I prosjektet studerer vi også hvordan kvalene forholder seg til fiskebåter og turistbåter, forteller professor Audun Rikardsen.

Kartet oppdateres en gang i døgnet, klokken 07.00.

Nyttig for fiskerivirksomhet


Denne kvalen er oppkalt etter journalist Egon Holstad som var med på merkingen. Kvalen er observert i Tromsø de fem siste årene. Den ble merket i Kaldfjord 04.01.17 og har siden midten av januar vandret sørover. I midten av februar er kvalen cirka halvveis på vei mot Karibien. (Foto: Fredrik Broms)

I tillegg fungerer også de merkede kvalene som effektive forskningsassistenter på den måten at de til enhver tid forteller forskerne hvor mye av silda oppholder seg på bestemte steder. Derfor kan dataene være viktige både for forvaltning av sild og kval.

– Hvor kvalene oppholder seg etter de forlater fjordene vil også være viktige data ved fiskeri- og eventuell petroleumsaktivitet utenfor kysten vår. I vintersesongen 2015/2016 merket vi totalt 15 spekkhuggere som ga oss nye og unike data i løpet av en periode på over 100 dager, sier Rikardsen.

– Nå i vinter merket vi totalt ti knølkvaler hvor vi i starten av februar fortsatt har kontakt med cirka halvparten av dem, fortsetter han.

Du kan hjelpe!

Merkene ble satt fast med små ankre i huden og spekket eller brusken i eller ved ryggfinnen til kvalene. Merkene faller av kvalene etter en stund.

All merking er utført av profesjonelt personell og godkjent av norske myndigheter.

Du kan også selv være med å bidra til mer kunnskap til prosjektet ved å registrere halebilder av knølkval på siden www.hvalid.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Samarbeidsprosjekt

Merkingen er et samarbeidsprosjekt mellom UiT- Norges arktiske universitet, Akvaplan-nivaHavforskningsinstituttet, Norsk institutt for naturforskning og Universitetet i Aarhus (Danmark).

I prosjektet inngår stor egeninnsats og økonomisk støtte fra Framsenteret, UiT og danske forskningsmidler.

Emneord