Første undervannsvideo av sjelden hval

Denne spissnebbhvalen viser seg stort sett bare for forskerne når den er så uheldig å gå på grunn.

8.3 2017 04:00

Truespisshvalen (Mesoplodon mirus) har verken fått navnet sitt fordi den er truet eller fordi den er truende. Selv om begge deler kan være sant.

Den er nemlig oppkalt etter den amerikanske biologen Frederick William True, mannen som beskrev arten for første gang i 1913.

De største truespisshvalene kan bli over fem meter lange og veie opp mot halvannet tonn.

Fredreick William Trues beskrivelse baserte seg på en stakkar som hadde strandet utenfor North Carolina i sommeren 1912. Og det er stort sett i forbindelse med stranding forskerne har hatt tilgang til denne spissnebbhvalen.

Går i dybden

Det er nemlig svært sjelden at de har kunnet studere den i aktivitet fordi den liker seg best på store dyp. Den leker ikke ofte i overflaten slik for eksempel delfiner gjør. Dette gjelder ikke bare truespisshvalen. Ifølge Wikipedia tilhører spissnebbhvalene de minst studerte pattedyrene i verden.


Langt fra noe vanlig syn: Truespisshval som bryter havoverflaten. Den hvite prikken på nebbet viser at begge disse dyrene er hanner. (Foto: Dylan Walker)

Derfor er det til å forstå at hvalforskerne er i ekstase etter å ha filmet (se øverst i artikkelen) den i havet rundt Azorene og Kanariøyene – det området som kalles Makronesia. De antar at dette er det sørligste tilholdsstedet til truespisshvalene i Atlanterhavet. Men helt sikre er de ikke, siden den lever så dypt og siden det er så sjelden den blir observert.

I tillegg skal det være en populasjon sør i Det indiske hav som rett som det er går på grunn i Sør-Afrika, Australia og New Zealand.

Referanse:

Natacha Aguilar de Soto mfl: True’s beaked whale (Mesoplodon mirus) in Macaronesia. PeerJ, mars 2017, doi: 10.7717/peerj.3059.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

– Noen ganger «reparerte» økosystemet seg selv, mens andre ganger hadde tapet av arten en ytterligere negativ effekt, sier den danske forskeren bak studien.