Første undervannsvideo av sjelden hval

Denne spissnebbhvalen viser seg stort sett bare for forskerne når den er så uheldig å gå på grunn.

8.3 2017 04:00

Truespisshvalen (Mesoplodon mirus) har verken fått navnet sitt fordi den er truet eller fordi den er truende. Selv om begge deler kan være sant.

Den er nemlig oppkalt etter den amerikanske biologen Frederick William True, mannen som beskrev arten for første gang i 1913.

De største truespisshvalene kan bli over fem meter lange og veie opp mot halvannet tonn.

Fredreick William Trues beskrivelse baserte seg på en stakkar som hadde strandet utenfor North Carolina i sommeren 1912. Og det er stort sett i forbindelse med stranding forskerne har hatt tilgang til denne spissnebbhvalen.

Går i dybden

Det er nemlig svært sjelden at de har kunnet studere den i aktivitet fordi den liker seg best på store dyp. Den leker ikke ofte i overflaten slik for eksempel delfiner gjør. Dette gjelder ikke bare truespisshvalen. Ifølge Wikipedia tilhører spissnebbhvalene de minst studerte pattedyrene i verden.


Langt fra noe vanlig syn: Truespisshval som bryter havoverflaten. Den hvite prikken på nebbet viser at begge disse dyrene er hanner. (Foto: Dylan Walker)

Derfor er det til å forstå at hvalforskerne er i ekstase etter å ha filmet (se øverst i artikkelen) den i havet rundt Azorene og Kanariøyene – det området som kalles Makronesia. De antar at dette er det sørligste tilholdsstedet til truespisshvalene i Atlanterhavet. Men helt sikre er de ikke, siden den lever så dypt og siden det er så sjelden den blir observert.

I tillegg skal det være en populasjon sør i Det indiske hav som rett som det er går på grunn i Sør-Afrika, Australia og New Zealand.

Referanse:

Natacha Aguilar de Soto mfl: True’s beaked whale (Mesoplodon mirus) in Macaronesia. PeerJ, mars 2017, doi: 10.7717/peerj.3059.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.