Saken er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer
Her har arkeologer gravd fram et 50 meter langt og opp til syv meter bredt gårdshus fra Romersk jernalder (0 – 350 e.Kr.). I samarbeid med skoleelever satte de opp en enkel konstruksjon for å vise størrelsen på huset. Gården lå på Hundvåg.

Her er historien om Rogalands svarte kulturskatt

Den beste matjorda i Norge er bearbeidet gjennom flere tusen år. På en gård i Rogaland har arkeologer funnet noen av de eldste sporene etter aktivt åkerbruk i Norge.

10.4 2017 04:00

Noen av de eldste funnene etter mennesker i Norge er fra Rogaland. På Jæren finner vi det som kanskje er landets eldste jordbruksområder.

Mye av den verdifulle kulturjorda ligger allerede under asfalt og bygninger, men i Stavanger har jordkartleggere undersøkt noen av disse gamle jordene som fortsatt er i drift i dag.

Bonden på Jåttå

På gården Jåttå, sørøst i Stavanger, gravde arkeologer fram restene etter et langhus fra slutten av steinalderen. Huset var toskipet, noe som betyr at det har en rekke med takbærende stolper som deler det i to.

Litt etter litt fikk bøndene på Jåttå mer og mer av maten sin fra åkerdrift. I bronsealderen, omtrent 1000 år f.Kr., finnes det spor etter pløyde åkre. På denne tiden begynte de antagelig også å bruke husdyrgjødsel.

Prøv å se for deg gårdsdrifta på Jåttå på denne tiden. Bonden hadde nok mange medhjelpere og en stor familie å skaffe mat til. Kanskje var bonden på denne gården en av dem som begynte å gruble på om det var mulig å få mer ut av den skrinne, næringsfattige jorda.

Rundt år 1400 f.Kr. ble det vanlig å bygge treskipete langhus. Dette er hus med to rekker av takbærende stolper. Disse husene var større, og det ble derfor mulig å stalle opp dyra om vinteren. Dermed kunne man også begynne å samle husdyrgjødsel til åkrene. Vi vet ikke akkurat hvordan bøndene på Jåttå kom på å bruke husdyrmøkk som gjødsel. Kanskje kom ideen fra sørligere strøk. Kanskje var det tilfeldigheter.

Det vi vet sikkert er at Jåttåbonden brukte husdyrgjødsel. Uke for uke vokste gjødselhaugen hans. Den skulle mate de spede kornplantene neste vår. Da våren kom, ble gjødsla spredt utover. Bonden ventet spent hele sommeren og høsten ga et lovende resultat. Dermed ble det mer mat til den lange vinteren.


Jordprofil av Anthrosol på Jæren. Jorda har høyt innhold av organisk materiale helt ned til 70 centimeter. (Foto: Sebastian Eiter, NIBIO)

Flere tusen år med hardt arbeid

Forfedrene våre begynte ikke bare å bruke husdyrgjødsel, de innførte bruk av strø i fjøset. Strøet sugde opp fuktighet fra kumøkk og urin. Også den næringsrike blandingen av møkk og strø ble brukt til å berike jordsmonnet.

Vi vet ikke akkurat når denne praksisen tok til, men det ser ut til at bønder på Jæren i alle fall har brukt strø i fjøset siden 700-tallet e.Kr. I middelalderen var dette vanlig i hele Nord Europa. Store og små må ha vært i full sving og alle måtte samle torv, lyng, tørt gras og røtter til fjøset.  

Ingen har forsøkt å regne på hvor mange arbeidstimer som ligger bak den dype, mørke matjorda vi finner flere steder på Jæren. Pløying med treplogen ard, generasjoner med steinplukking, spredning av husdyrgjødsel, innsamling av strø og husdyrfôr fra utmarka.

Århundre etter århundre med hardt arbeid har forvandlet det skrinne jordsmonnet forfedrene dyrket opp til noe av den mest næringsrike og fruktbare jorda vi har her i landet.

Kremjord fra fortiden

Omtrent slik må den være, historien bak den dype, svarte matjorda som NIBIOs jordkartleggere fant i Stavanger-området våren 2016. Jordkartleggere blir nok like begeistret når de finner slik jord som arkeologer blir når de finner mange tusen år gamle gjenstander.

Hovedansvarlig for jordkartleggingen, Åge Nyborg, kan fortelle at den dype matjorda kalles Anthrosol på fagspråket. Anthrosol betyr rett og slett menneskeskapt jordsmonn.

– Dette er en ganske sjelden jordtype, påpeker han. Vi finner den nesten alltid nær fjøs og gårdstun der det har vært kort vei fra gjødsellager til jorde. Det er mye svært god jord i Stavanger, men vanligvis har god matjord bare et 20–30 centimeter tykt matjordlag, sier Nyborg. 

– Anthrosol, derimot, har minst 50 centimeter med matjord, og noen steder er matjordlaget opptil 150 centimeter tykt.

Denne jorda har alle de egenskapene en plante kan drømme om. Regner det mye, renner vannet raskt igjennom jorda så røttene ikke drukner. Regner det lite, holder jorda på vannet så plantene får det de trenger.

Jorda har et stort lager av næringsstoffer og massevis av porer som sørger for luft til både røtter og jordorganismer. Med andre ord, dette er kremjord.

– Vi har funnet Anthrosol flere steder på Jæren, fortsetter Nyborg. Typisk er at vi finner slik jord i områder der man vet at det har bodd mennesker lenge. Ofte inneholder jorda potteskår og andre gjenstander fra lang tid tilbake. I Stavanger er det tre områder som utpeker seg spesielt: Hundvåg, Madla og Åmøy, sier Nyborg. 

Kulturjord og kulturminner

Arkeolog og forsker Olle Hemdorff ved Universitetet i Stavanger er ikke overrasket når jordkartleggerne forteller hvor de har funnet den gamle, dype matjorda.

– Langs hele høydedraget på Hundvåg har vi funnet omfattende spor etter bebyggelse fra slutten av steinalder til eldre/yngre jernalder, især på sørsiden. I øst-sørøstenden av høydedraget ses fremdeles en tydelig åkerrein som markerer grensen for åkrene og bebyggelsen ned mot drenert våtmarksområde. Jorda her er tykk, særdeles velegnet for planter og fram for alt selvdrenert, forteller den erfarne arkeologen.

På Åmøy finnes Rogalands største samling av helleristninger fra bronsealder. Ved de to store bautasteinene, Pighedlene, høyest opp på Lunde Nordre avdekket forskerne sporene etter et stort gårdsanlegg fra romertid og folkevandringstid 200 til 50 e.Kr. På Madla finnes det omfattende spor etter bronse- og jernalderbosetninger.

– Både på Hundvåg, Åmøy og Madla har det blitt gjort interessante funn av viktige kulturminner. På Madla har vi til og med funnet smør fra folkevandringstiden i en myr! Her ble det også gjort et større gullfunn fra folkevandringstiden, forteller Hemdorff.

Det er ingen tvil om at Olle Hemdorff og Åge Nyborg er enige om verdien av både kulturjorda og kulturminnene. Kulturjorda er ikke bare en historisk påminner om tusenvis av år med jordbrukshistorie, den gir oss fortsatt mat på bordet, år etter år. 


På Hundvåg I Stavanger har det meste av dyrka marka blitt bygget ned etter andre verdenskrig. Her ligger noe av den eldste kulturjorda i landet vårt. Flyfoto 1937 og 2015. (Kart: NIBIO)

Hvem skal ta vare på matjorda?

Rogaland fylke troner på toppen når det gjelder nedbygging av jordbruksarealer. I perioden fra 2007 til 2013 var Rogaland det fylket som bygget ned mest jord i hele landet. I 2015 toppet Rogaland fortsatt nedbyggingsstatistikken sammen med Sør-Trøndelag.

I disse fylkene ligger en stor del av landets aller viktigste jordressurser. Det er også her vi finner mest Anthrosol. I Rogaland har flyplassutbygging, vei, jernbane og boligbygging slukt store arealer med verdifull matjord.

Arkeologer og historikere har kjempet en lang kamp for å verne viktige kulturminner der store veiprosjekter og byggeplaner står for døren. I dag er det krav om kartlegging av kulturminner før utbyggingen kan sette i gang. Flere og flere har etter hvert også fått forståelsen av at matjorda har verdi, ikke først og fremst som et minne om fortiden, men som livsgrunnlag for framtiden.

Ingen vet hvor mye Anthrosol som allerede er forseglet under asfalt og byggefelt.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Dette er Anthrosol:

Anthrosol kommer fra det greske ordet anthropos som betyr menneske. I denne sammenhengen betyr Anthrosol menneskeskapt jord.

  • Jord med et mørkt matjordsjikt (A – horisont) som er mist 50 cm tykt.
  • Den mørke fargen kommer av at jorda har et høyt innhold av organisk karbon, langt nedover i jordprofilen.
  • Jorda har blitt tilført gjødsel, kompost, strø av halm, flis, torv og lyng, kanskje tang og sand i hundrevis av år.
  • Jorda inneholder som regel lite stein fordi mennesker har plukket stein ut av jorda i generasjoner.
  • Jorda er selvdrenert.
  • Jorda holder godt på vannet slik at plantene får nok vann selv i perioder med lite nedbør.
  • Jorda har et høyt innhold av fosfor, et viktig mineral for plantene. Dette er svært viktig fordi verdens lagre av fosforrike mineraler er i ferd med å bli brukt opp
  • Ofte finner man potteskår og andre menneskeskapte gjenstander i denne jorda.
  • Anthrosol har ofte forholdsvis høy pH og høy basemetning, men i Stavangerområdet har jorda lav pH.
Emneord