Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer
Bakterier kalt gule stafylokokker kan gjemme seg inne i nesa di. De er litt som Dr. Jekyll og Mr. Hyde, forteller forsker ved UiT. Enten er de harmløse, eller så kan de forårsake alvorlige infeksjoner.

Denne bakterien graver seg ned inne i nesen din

Grav deg ned i tide, er en kjent fjellvettregel, og for første gang er det påvist at noen lumske bakterier benytter akkurat denne strategien inne i nesen din.

2.5 2017 04:00

– Det er første gang det er påvist at gule stafylokokker i nesa graver seg ned og gjemmer seg i hudlagene, sier professor Johanna Sollid ved UiT.

Gule stafylokokker er en bakterieart som kan gi alvorlig sykdom.

Sollid mener funnene de har gjort ved hjelp at frivillige deltakere i Tromsøundersøkelsen, er svært viktige, særlig med tanke på at de gule stafylokokkene oppfører seg som Dr. Jekyll og Mr. Hyde:

– Gule stafylokokker er lunefulle, for enten er de som en ufarlig beboer i nesa di, eller så opptrer de som en av våre farligste sykdomsfremkallere. De kan forårsake infeksjoner i alle kroppens organer – også dødelige infeksjoner, utdyper hun.

30 prosent av oss er bærere

Sollid og UiT-kollegaen, Anne Merethe Hanssen, forteller at cirka 30 prosent av oss er bærere av gule stafylokokker i nesa. Der lever de nære neseboret, noe som er meget strategisk. Da har de nemlig mulighet til å forflytte seg til fingre og videre til hender og andre individer.

– De kan spre seg raskt, og får du en blodforgiftning på grunn av gule stafylokokker, er det 25 prosent sjanse for at du dør, forteller Sollid.

Hun forteller at det har vært en generell forståelse for at stafylokokkene ligger oppå huden, men etter at 4000 tromsøværinger i Tromsøundersøkelsen lot seg sjekke for gule stafylokokker, og 40 personer tok en biopsi i nesa, kunne forskerne påvise at stafylokokkene graver seg ned i hudlagene.

Hvordan kan immunsystemet vårt tillate dette?

– Vi fant stafylokokker nede i hudlagene, og dette er aldri før blitt vist hos friske personer. Det store spørsmålet er hvorfor den graver seg ned, og hvorfor vårt immunsystem lar den få lov, sier Hanssen.

Hun har flere teorier. Noen av dem er at stafylokokken blir vanskeligere å fjerne når den gjemmer seg, og nede i hudlagene kan den også skjule seg for antibiotikabehandling.

Er ofte resistente mot antibiotika

Gule stafylokokker er spesielt farlig for personer som skal gjennom en større operasjon på sykehus. Derfor er det vanlig prosedyre å sjekke om pasientene er bærer av stafylokokken for så å fjerne den før sykehusinnleggelse.

Sollid forteller at det finnes gule stafylokokker som er resistente mot antibiotika. De resistente bakteriene kalles MRSA, men at ingen av deltakerne i undersøkelsen var bærere av disse.

– Det er egentlig ganske utrolig og selvfølgelig positivt, men de som er bærer av stafylokokker, får dem tilbake etter at de har blitt fjernet. I vår undersøkelse ønsket vi å kontrollere hvem som hadde stafylokokker i nesa.

Et raskt blikk på statistikken over hvem som har stafylokokker i nesa, viser at flest menn er bærere, men ikke når de blir eldre:

  • Kvinner 30-87 år: 18–20 prosent er bærere
  • Menn 30 år: 45 prosent er bærere
  • Menn over 70 år: lavere andel bærere enn kvinner, cirka 14–18 prosent

Skal forske på spredning og ungdom

Ungdom er selvfølgelig også bærer av gule stafylokokker. Derfor skal forskere ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, forske på hvordan denne lunefulle bakterien sprer seg i vennegjenger.

– Prosjektgruppen vår skal også se på 16 år gamle tromsøungdommer, undersøke gule stafylokokker i nesene deres og følge bakteriespredningen i ungdommenes sosiale nettverk, sier Sollid.

Hanssen forteller at et annet forskningsprosjekt skal være å gi D-vitamindoser til bærer for å se om stafylokokkene forsvinner.

– Vi ser at lav D-vitamindose, tobakk, p-piller og allergier har noe å si på hvem som er bærer eller ikke, utdyper hun.

Referanse:

Hanssen, Anne-Merethe m.fl: Localization of Staphylococcus aureus in tissue from the nasal vestibule in healthy carriers. BMC Microbiology 2017; Volum 17 (89). ISSN 1471-2180.s doi: 10.1186/s12866-017-0997-3. (Sammendrag.)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord