Busemenn er populære – særlig hos barn. Men er det bra for helsa?

Er det sunt å spise busemenn?

Spør en forsker:

Det er ikke sosialt akseptabelt å spise busemennene sine, men kan det være bra for helsa?

24.12 2016 04:00

Har du noensinne spist en busemann?

Uansett om svaret er ja eller nei, sitter du nok og rynker på nesa. Bare tanken gjør mange kvalme.

Men mange barn gjør det. Noen voksne også. Ja, noen påstår faktisk at de smaker godt. Kunne det tenkes at det kan være bra for oss? Det har en leser spekulert på.

«Er det forsket på en eventuell sammenheng mellom det å spise busemenn og immunforsvaret? Vi er et par stykker som har diskutert om det faktisk er med på å styrke immunforsvaret. Kan dere hjelpe?» skriver han i en e-post.

To timer hver dag

Det korte svaret er dessverre nei. Det er fortsatt ingen som har forsket på akkurat dette.

Så vi må starte med noe det faktisk er forsket på: Hvor ofte folk plukker seg i nesa. Og det er ikke så lite, faktisk.

I en spørreskjemastudie – vel å merke anonym – med 254 tilfeldige amerikanere svarte 231 at de var «nesepillere». Det er 91 prosent. Litt over én prosent svarte at de pillet seg i nesa en gang i timen. To personer brukte mellom 15 og 30 minutter hver dag på det, mens en brukte mellom en og to timer.

Ikke akkurat nobelprisen

En annen studie, der en foreleser brukte medisinstudentene sine som forsøkskaniner, viste at de plukket seg i nesa hver halvtime, i gjennomsnitt.

I 2001 vant to indiske forskere den alternative nobelprisen, Ig Nobel, for å undersøke disse vanene. Ni av 200 studenter innrømmet at de noen ganger spiste resultatene fra nesepillingen.

Alle studiene er små, men det er tydelig at det er vanlig å pille seg i nesa. Og at noen – også voksne – faktisk spiser busemenn.

Busemenn smaker godt

Men hvordan påvirker det kroppen?

Friedrich Bischinger, en østerriksk lungespesialist fra en privatklinikk i Innsbruck, påsto i 2004 at det er sunt å spise busemenn. ​

Bischinger argumenterte med at det nettopp kunne være bra for immunsystemet. Det viste seg senere at han ikke hadde noen dokumentasjon for påstandene.

Den eneste studien av dette, er fra 1966. En amerikansk forsker fra State University of New York fant ut av at folk som spiser busemennene sine, synes at de smaker godt.

Prøver evolusjonen å få oss til å spise busemenn?

Ifølge diverse innlegg på fora på nettet mener mange at busemenn smaker godt.

Kan det være evolusjonen som står bak? Evolusjonsbiolog Trine Bilde fra Aarhus Universitet tror ikke det.

– Nei, den type tull må du ikke skrive. Bare fordi noe smaker godt, betyr det ikke at det ligger en evolusjonær årsak bak, sier Bilde, som er professor ved Institut for Bioscience – Genetikk, økologi og evolution.

Skitt og støv er sunt

Heller ikke professor Hanne Frøkiær, som arbeider ved Københavns Universitets Institut for Veterinær Sygdomsbiologi, tror det er spesielt sunt. Det til tross for at hun har uttalt positivt om den såkalte «hygienehypotesen», som går ut på at bakterier er sunt – spesielt for barn.

Nyere forskning har vist at barn har godt av å rulle seg i skitt i ny og ne for å unngå astma, allergi og diabetes. Så sent som i august 2016 fant danske forskere fra Gentofte Hospital ut at jo flere hunder – og dermed antagelig bakterier – en familie har i hjemmet, jo lavere risiko har barna for å utvikle barneeksem. Så hvorfor skulle ikke små bakteriebomber fra nesa være bra for oss?

– Jeg tror det er bra for oss å få noen bakterier ned i magen. Vi kan bare dannet antistoffer mot det som kommer inn i kroppen, og de tingene som vokser på oss, tåler vi godt. Men å spise busemenn tror jeg verken er sunt eller usunt. Bakteriene i nesa kommer uansett ned i magen når man svelger, sier Frøkiær.

En sterk trang til å spise

Årsaken til at noen mennesker – spesielt barn – kan finne på å spise busemennene sine, er antagelig at vi rent evolusjonsbiologisk har en veldig sterk trang til å spise, mener Trine Bilde. Barn propper de fleste ting i munnen, uten at det nødvendigvis innebærer at de trenger det.

– Vi mennesker trenger næringsstoffer, og derfor har vi blitt utstyrt med sanser. Det er evolusjonsmessige årsaker til alt det kroppen trenger – vi føler trang etter salt eller søtt fordi vi trenger det, og vi føler sult fordi vi trenger energi. Likevel er det mange eksempler på dette ikke er helt nøyaktig, for eksempel når folk blir veldig overvektige, sier Bilde.

– Lysten til å spise busemenn er nok bare en bivirkning av trangen til å putte ting i munnen, noe som for mange rett og slett blir en vane. Jeg tror ikke vi skal legge så mye i det.

Mindre næring går til spille

Skulle det være et argument for å spise busemenn, måtte det være at mindre som går til spille, mener Bilde. Edderkopper spiser for eksempel silken sin for å gjenbruke proteinene det er laget av.

«Gjenbruk» kunne være en mulig forklaring på å spise busemenn. Det betyr likevel ikke at evolusjonen ligger bak.

Med dette argumentet legger hun seg faktisk helt på linje med en annen evolusjonsbiolog vi får tak i.

Professor Torsten Nygård Kristensen skriver følgende i en e-post:

– Jeg har ikke satt meg inn i emnet, men tror det kan vær næring i busemennene – og den næringen vil gå til spille hvis ikke de blir spist. Så evolusjonært sett kan det gi mening å spise busemenn. En ku spiser for eksempel morkaken når den har født en kalv – det er en næringsrik ressurs på et tidspunkt der kua ofte har et energiunderskudd, skriver Kristensen. Han arbeider ved Institut for Kemi og Biovidenskab ved Aalborg Universitet.

Ikke vær redd for busemenn

Likevel er det neppe så mye næring i en busemann. Under denne artikkelen kan du lese mer om hva de egentlig består av – og det er ikke spesielt appetittvekkende.

Forskerne kan ikke komme på noen grunner til at busemenn skal være usunt. Det er et poeng som er verdt å fremheve, mener Hanne Frøkiær.

– Jeg synes det er viktig å huske på, når man tenker på alle de foreldrene som er redde for å la barna møte bakterier i noen form: Busemenn er neppe usunt. At det betraktes som nokså ekkelt, er en annen sak, sier hun.

«Ikke lekkert å se på»

Hanna Frøkiær får støtte fra professor Christian von Buchwald, som er godt kjent med neser og svelg: Han arbeider til daglig ved Rigshospitalets Øre-nese-hals-avdeling.

– Mange mennesker piller seg i nesa. Og noen putter resultatet det i munnen, særlig barn, men jeg har aldri hørt om noen som har blitt syke av det.

Det måtte i så fall være, sier von Buchwald, noen fra den lille andelen av befolkningen som har multiresistente stafylokokker forrest i nesa. Stafylokokker er en gruppe bakterier som finnes på hud og slimhinner.

– Det er klart at hvis du har stafylokokker, vil jeg ikke anbefale det. Men jeg har aldri hørt om noen som har smittet seg selv på den måten. Det handler nok mest om skikk og bruk. Jeg synes ikke det er hyggelig å se på. Vi forbinder jo ikke en busemann med noe som skal spises.

Referanser:

Jefferson J.W. og Thompson T.D.«Rhinotillexomania: psychiatric disorder or habit? «, Journal of Clinical Psychiatry (1995), PMID: 7852253. (Sammendrag)

Andrade C. og Srihari B.S. «A preliminary survey of rhinotillexomania in an adolescent sample», Journal of Clinical Psychiatry (2001), PMID: 11465519. (Sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Hva er busemenn laget av?

Busemenn er et overskuddsprodukt som skyldes ubalanse i renseanlegget i nesa. Det har Christian von Buchwald tidligere forklart videnskab.dk i artikkelen «Hva er busemenn lavet af?»

– Busemenn er tørket sekret. Nesa består av en slimhinne som skiller ut slim eller sekret. Når det slimet tørker, blir det til skorper, altså busemenn, forklarer von Buchwald.

Slimet bidrar til å rense nesa for partikler som flyr rundt i luften, som for eksempel bakterier og pollen.

– Slimet transporteres ned i svelgen når vi svelger. Hvis det blir ubalanse i det systemet, dannes det skorper. Det er det samme som skjer i øret når det dannes ørevoks, sier han.

Det er ikke pent å se på noen som piller busemenn – eller spiser dem for den saks skyld. Men hva er det egentlig de graver etter?

Emneord