Saken er produsert og finansiert av NILU - Norsk institutt for luftforskning - Les mer
Nordmenn liker å fyre i peisen, også i små leiligheter i byen. Men det er kanskje ikke så miljøvennlig?

Mer vedfyring er skadelig for lufta i byene

I Oslo og Akershus brant folk omtrent 200 tonn fra november til februar i år, ifølge dem selv. Det er fire ganger så mye som de offisielle tallene fra 2013 viser. Hva gjør det med bylufta?

6.3 2017 04:00

Mens de fleste i Norge varmer opp boligen sin med elektrisitet fra vannkraft, er peisovner den nest viktigste varmekilden. 

Konsekvensene er betydelige utslipp av svevestøv og andre forurensende stoffer som kan være skadelige for helsen vår.

Byen i detalj

Bruk av ved til oppvarming øker i både Norge og resten av Europa. Mange er ikke klar over at vedfyring slipper ut skadelige miljøgifter og fører til uønskede effekter for miljøet. Særlig gjelder dette tett befolkede urbane områder.

Vedfyring og trafikk er de viktigste kildene til partikkelforurensning i mange europeiske byer og sammen fører de ofte til episoder med høy luftforurensning om vinteren.

– Hvis vi ønsker å vite hvor mye av forurensningen som kommer fra vedfyring, må vi sørge for å oppdatere oss jevnlig. Dette er hovedsakelig fordi utslippene i stor grad henger sammen med klimatiske forhold. Har vi en lang og kald vinter, fører det til høyere vedforbruk enn i korte, milde vintre, sier forsker Susana Lopez-Aparicio fra NILU – Norsk institutt for luftforskning. 

– Mer detaljert informasjon vil bidra til at vi kan utforme effektive strategier for utslippsreduksjon og renere luft i byene.

De nasjonale utslippene fra vedfyring i norske hjem er estimert ut fra hvor mye ved vi bruker. De tar også med i beregningen hva slags peis eller ovn vi fyrer med, om det er i åpen peis, lukket ovn produsert før 1998 eller lukket ovn produsert fra etter 1998, og hvor mye partikler de slipper ut.

Grunnen til at forskerne snakker om før og etter 1998, er at da ble ovnene standardisert for mye bedre forbrenningseffekt og reduserte partikkelutslipp.

Disse utslippsdataene er tilgjengelige for vedfyring per region, men det fører med seg en viss usikkerhet å overføre dem til urbane områder. Dataene er ikke detaljerte nok til å fange opp variasjonene innenfor bymiljøet.


Susana Lopez-Aparicio. (Foto: Ingunn Trones / NILU)

Nettdugnad for å forbedre utslipp

For å skaffe mer kunnskap om utslipp fra vedfyring i byer, gikk forskere fra NILU, Aalto Universitet i Finland og det finske selskapet Mapita Ltd. sammen om prosjektet iResponse.

Sammen har de utviklet og gjennomført en crowdsourcingstudie om utslipp fra vedfyring i Oslo og Akershus. Når du «crowdsourcer», samler du informasjon fra et stort antall mennesker via elektroniske online plattformer, også kalt nettdugnad.

Forskerne brukte et verktøy basert på et geografisk informasjonssystem (GIS) som deltakerne brukte til å melde inn sin lokalkunnskap om tre hovedspørsmål:

  1. Bosted og type bolig
  2. Vedfyring til boligoppvarming; bruk av ved til oppvarming, type vedovn og hvor mye ved de brukte i vintersesongen fra november 2015 til februar 2016
  3. Oppfatning av miljøet i forbindelse med luftforurensning, og særlig vedfyring

Undersøkelsen ble laget med skytjenesten Maptionnaire og var åpen for innbyggere i Oslo og Akershus. Deltakerne kunne velge å svare via datamaskiner, smarttelefoner eller nettbrett, og forskerne fikk cirka 500 individuelle svar og rundt 1500 svar knyttet til geo-lokasjoner (GIS).

Flertallet av deltakerne (90 prosent) var over 30 år gamle, med en kjønnsfordeling på cirka 50/50.

Kombinerer oppfatninger og data

Informasjon om hva slags boliger folk bor i og hvilken type varmekilde de bruker, er avgjørende for å forstå utslippene fra boligoppvarming.

I Finland er vedfyring som oppvarmingskilde vanligst i eneboliger. I Frankrike, Italia og Spania er vedfyring stort sett begrenset til landsbygda. I Norge er mange leiligheter utstyrt med vedovner og dermed kan vedfyring anses som en vanlig oppvarmingskilde i både urbane og rurale områder.

– Så vidt vi vet, er vår studie den eneste som inkluderer flerfamilieboliger i byområder, sier Lopez-Aparicio.

– Vi vet lite om vedforbruk til boligoppvarming i byene våre, men vi trenger kunnskapen for å utvikle gode tiltak som kan redusere byboernes eksponering for skadelig luftforurensning.

Ved å be deltakerne om å peke ut de områdene de oppfatter som forurenset, og fra hva, får forskerne også ta del i innbyggernes lokalkunnskap om hvilke deler av byen som krever spesiell oppmerksomhet. Den innsamlede informasjonen ble kombinert med eksisterende miljødata, og sammenhengen er tydelig.

Virker ikke de økonomiske incentivene?

Rundt 23 prosent av husholdningene som fyrer med ved rapporterer at de har en vedovn produsert før 1998, 52 til 54 prosent har en vedovn produsert etter 1998, 14-18 prosent har lukket peis og 5-10 prosent har åpne peiser.

Den oppgitte andelen gamle ovner avviker fra tilgjengelig offentlig informasjon. I Oslo kommune har Brann- og redningsetaten registrert cirka 119 482 ovner totalt, 57 prosent av disse er registrert som gamle vedovner. Avviket kan skyldes at Brann- og redningsetatens registre er relativt foreldet, og dermed ikke har fanget opp de siste årenes overgang fra gamle til mer effektive nye ovner.

Mer overraskende er det at andelen nye ovner ifølge deltakerne er svært lik i Oslo og i Akershus. Oslo har operert med økonomiske insentiver for å skifte fra eldre til nyere vedovner siden 1998, og vi kunne forvente at andelen nyere vedovner var høyere der.

Å karakterisere menneskelig aktivitet – en utfordring  

I studien er den totale mengden brent ved rapportert til rundt 193 515 kilo fra november 2015 – til februar 2016. Oslobeboerne rapporterte rundt 39 prosent, Akershusbeboere 56 prosent, og personer bosatt i områder utenfor studien rapporterte de siste fem prosent.

Dette resulterer i et gjennomsnittlig forbruk per husholdning på henholdsvis rundt 400 og 1040 kilo for Oslo og Akershus. Totalt beløper det seg til anslagsvis 130 og 344 tonn. Det er omtrent fire ganger høyere enn de offisielle tallene for 2013, som var 34 tonn i Oslo og 86 tonn i Akershus.

Mange av deltakerne i studien rapporterte at de brenner ved de finner i nærmeste skog, ved fra hytta eller hageavfall, og det kan hende dette ikke er med i den offisielle statistikken. GIS-undersøkelsen kan også ha en viss skjevhet mot innbyggere som bruker vedfyring, slik at de er overrepresentert blant deltakerne.

– Vi spurte Statens institutt for forbruksforskning, og de delte resultatene fra en 2016-undersøkelse om urbane miljøspørsmål med oss. Deres data fra fem byområder i Norge viser at 45-50 prosent av husholdningene i de fleste byer fyrer med ved. Unntaket er Oslo, der andelen er rundt 30 prosent, sier Lopez-Aparicio. 

– Hvis vi skalerer våre GIS-resultater for Oslo og Akershus basert på at 30 prosent og 50 prosent av befolkningen fyrer med ved hjemme, er våre beregnede partikkelutslipp på henholdsvis cirka 665 og 836 tonn. For Oslo tilsvarer dette utslippene basert på offisiell statistikk.

Norske byboere fyrer med ved

– Da vi så på mengden ved per boligtype, fant vi at 46 prosent av veden som brennes i Oslo forbrukes i leiligheter, forklarer Lopez-Aparicio.

– Dette viser vedfyringens betydning som oppvarmingskilde i byer som Oslo. Vi ser også at vedfyring i Norge ikke er begrenset til landsbygda slik den er i mange andre land. Derfor er den også en betydelig kilde til luftforurensning i norske byer.

Rundt 86 prosent av deltakerne i studien mener at Oslo og Akershus har et luftkvalitetsproblem. De identifiserte rundt 700 steder som hotspots for luftforurensning og oppga trafikk, vedfyring og skipstrafikk som viktigste forurensningskilder.

– Hvordan vi oppfatter miljøet rundt oss påvirker hvordan vi bedømmer vår individuelle livskvalitet, sier Lopez-Aparicio. 

– Og det bør være av interesse for kommuner og andre myndigheter. Resultatene fra studien vår viser hvordan tiltak for å redusere luftforurensning vil ha en positiv innvirkning på innbyggernes oppfatning av miljøet og på livskvaliteten deres. I tillegg kan det bidra til å redusere de negative helsekonsekvensene av luftforurensning.

Lopez-Aparicio mener også at folks oppfatning av omgivelsene sine er viktig for hvordan de vil forholde seg til implementeringen av ulike politiske tiltak, som bilfrie områder, forbud mot dieselbiler i bestemte områder eller tvungen utskifting av gamle vedovner. Slik hun ser det, støtter resultatene fra studien innføringen av tiltak med gjensidig nytteeffekt, som tar sikte på både å skape et bærekraftig bymiljø og involvere de som bor der.

Referanse:

López-Aparicio, S m.fl: Public participation GIS for improving wood burning emissions from residential heating and urban environmental management. Journal of Environmental Management, 2017. doi:10.1016/j.jenvman.2017.01.018. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.