Saken er produsert og finansiert av Norges Geotekniske Institutt - Les mer
Mengder av plast ender opp i havet. Plasten brytes ned til stadig mindre biter, såkalt mikroplast. Forskere undersøker nå hvordan plasten sprer seg og påvirker havene våre.

Mikroplast setter seg fast i gjeller, munn og mage på fisken

Mikroplast er blitt en del av kostholdet til fisk, skalldyr og fugler. Da blir veien kort til vårt eget matfat.

6.4 2017 04:00

Mye av plasten i havet er såkalt mikroplast – biter som er så små at de ikke ses med det blotte øyet.

Mikroplast er plastbiter under fem millimeter. Bitene kan også ende opp i fisk, fugl og annet marint liv. Siden mikroplast ikke brytes helt ned, vil mengden i havet og fisken bare fortsette å øke – helt til vi klarer å redusere plastmengden i havet. Noen framskrivninger tilsier at plastmengden en dag vil bli større enn mengden fisk i havet.


Hans Peter Arp er seniorspesialist i miljøteknologi ved NGI. (Foto: NGI)

Solskinn, bakterier, bølger, årstidsvariasjoner og andre forhold påvirker og forandrer plastbitene over tid. Til sammen gjør disse forvitringsprosessene at bitene av mikroplast blir enda mindre og delvis omgjort til kjemiske fragmenter.

– Forvitringen fører til endringer i måten mikroplast fordeler seg på havoverflaten, i dybden og på havbunnen. Dermed er den også kommet inn i næringskjeden, sier Hans Peter Arp, seniorspesialist i miljøteknologi på NGI. 

– Mikroplast kan sette seg fast i gjeller, munn, mage og fordøyelsessystemet, slik at det blir vanskelig for fisken å puste og spise.

Arp utfører en rekke eksperimenter og laboratorieforsøk sammen med kolleger fra Norge, Sverige, Tyskland og Belgia for å forstå hvordan mikroplast sprer seg og påvirker verdens hav.

Kan påvirke fisk og sjødyr

– Forskningens hovedformål er å forbedre metodene for kartlegging av miljørisiko. Plast inneholder giftige kjemikalier som kan påvirke fisk og sjødyr på hittil ukjente måter, forteller Arp.

– Videre er det et mål for oss å skape større oppmerksomhet om mikroplast, og vi ønsker å gi befolkningen, lovgiverne og næringslivet et bedre grunnlag for å gjøre noe med problemet, sier Arp.

Lokalt engasjement

Over hele verden blir det rapportert om sjøpattedyr som strander og sjøfugl som dør på grunn av plastavfall. Flere steder har lokalbefolkningen og fiskerne tatt initiativ til å rydde strender for plast og annen søppel. Slike initiativ kan fungere som en viktig oppmuntring for alle som jobber med å bekjempe den stadig økende plastmengden i havet. 

Samtidig trengs det mer forskning, siden vi fortsatt er helt i begynnelsen når det gjelder å forstå langtidseffektene av mikroplast på livet i havet.

– For å finne løsningene er vi avhengig av innovasjon, infrastruktur og samfunnets prioriteringer. Vi må utvikle innovative produkter som innebærer minimal risiko for mikroplastforurensning, sier Arp.

– Vi trenger også nye alternativer for avfallshåndtering og gjenvinning, slik at det blir mindre utslipp av mikroplast til miljøet. Jeg anser det som lite sannsynlig at vi klarer oss helt uten plast i fremtiden, men vi er nødt til å gjennomføre tiltak som kan få bukt med den økende plastmengden i havet, fortsetter forskeren.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Mikroplastprosjekt

Forskningsprosjektet JPI Oceans (The Joint Programming Initiative Healthy and Productive Seas and Oceans) ble startet I 2011 – som en platform for strategisk koordinering og integrering. JPI Oceans er åpent for alle EUs medlemsland og samarbeidsland som satser på marin og maritim forskning.

Forskningsprosjektet WEATHER-MIC, som koordineres av Hans Peter Arp og NGI, inngår som en del av det internasjonale Joint Programming Initiative Healthy and Productive Seas and Oceans (JPI Oceans).

JPI Oceans har 21 deltakende land og dekker alle europeiske havområder. Forskningssamarbeidet tilbyr en samlet, integrert og langsiktig tilnærming til marin og maritim forskning og teknologiutvikling.

WEATHER-MIC er et av fire forskningsprosjekter som ble godkjent etter JPI-Oceans' første utlysning, i 2014, for forskning på økologiske virkninger av mikroplast.  Prosjektet tar for seg langtidsvirkningene av mikroplast i havet, samt hvordan mikroplast påvirker økosystemer og miljørisiko.

Fem partnere fra fire europeiske land deltar i konsortiet bak WEATHER-MIC. Forskningssamarbeidet løper fra 2016 til 2018 og blir finansiert av følgende nasjonale partnere: 

Projektträger Jülich (PtJ, Tyskland); Forskningsrådet för miljö, areella näringar och samhällsbyggande (FORMAS, Sverige); Norges Forskningsråd (prosjekt nr. 257433/E40); samt det belgiske forskningsrådet BELSPO.

Emneord