Har alle andre forskere tatt feil i 130 år? Ja, påstår ny, kontroversiell studie, som får ros av danske forskere.

Kjempestudie: Alle dinosaurforskere har tatt feil i 130 år

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

24.3 2017 04:00

På 1800-tallet ble offentligheten og vitenskapen forbløffet av fossiler som viste at enorme skapninger hadde levd i en fjern fortid.

Dinosaurene fikk sitt vitenskapelige navn i 1842 av paleontologen Richard Owen, og i 1888 delte Harry Seeley dinosaurene i to hovedslekter på grunnlag av formen på bekkenet. Oppdelingen av «fuglehofter» og «øglehofter» er fortsatt i bruk i dag.

– Vi mener nå at den gamle modellen for dinosaurenes slektskap antagelig er feil, sier Matthew G. Baron, paleontolog fra Cambridge University i England. Det nye forskningsprosjektet hans er den største slektskapsanalysen som er gjort av tidlige dinosaurer.

Nå sier han at alle andre forskere har tatt feil i 130 år.

– Det er en virkelig kontroversiell studie som bryter med 130 års vanetenkning, og hvis den holder vann, blir alle dinosaurbøker foreldet. Men det er også en studie som gir god mening på flere plan, sier paleontolog Jesper Milán ved GeoMuseum Faxe, som ikke har deltatt i studien selv.

Studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.              

Gir ny ramme til å forstå dinosaurene

Den nye analysen kutter en stor grein (alle rovdinosaurer) av slektskapstreet og flytter den til den andre siden av treet.

Oppdelingen etter fuglehofter og øglehofter er dermed ikke riktig, og dinosaurgruppenes historie er helt annerledes enn forskerne trodde.

– Det gir oss en ny ramme for å forstå dinosaurenes evolusjon og biologi, og evolusjonens prosesser, sier dinosaurforskeren Paul Barrett ved Natural History Museum i London, som er medforfatter av studien. 

Student grep sjansen

Den nye studien begynte et års tid inne i Matthew Barons doktorgradsstudium. Han studerte egentlig opprinnelsen til de fuglehoftede dinosaurene, som omfatter ikoner som triceratops (den med tre horn) og stegosaurus (den med store plater langs ryggen).

Opprinnelsen ligger i Trias-tiden (200–251 millioner år siden), men er dårlig kjent, og de tidlige formene er så få og merkelige at de lenge har blitt oversett.

Men i fossilene la Baron merke til anatomiske trekk som rett og slett ikke kunne passe inn i modellen med de to hovedgruppene.

Veilederen hans, David Norman, hadde lagt merke til det samme, men aldri hatt tid til å dykke skikkelig ned i det.

– Jeg hadde tre år igjen av prosjektet, så jeg kunne studere mange av de tidlige dinosaurene, sier Baron.

Sammen med Paul Barrett bestemte han seg for å fokusere på dinosaurenes felles opphav.

– De siste 15–20 årene har det kommet mange funn av tidlige dinosaurer og forfedre til dinosaurer. Det ble til slutt nok til å teste den gamle modellen på nytt, sier Barrett.          

Tegnet nytt stamtre med dataprogram

De to forskerne reiste rundt til dinosaursamlinger i hele verden – Sør-Afrika, Sør-Amerika, USA, Kina og Europa – og registrerte anatomiske trekk i knokler fra så mange tidlige dinosaurer som mulig.

I alt bygget de en liste med 457 trekk som de mente var viktige for å identifisere slektskap.

Resultatene la de inn i et enormt Excel-ark med trekk langs den ene siden og arter langs den andre. Hvert trekk ble tilskrevet en tallkode, og på den måten ble hver art identifisert ved en unik «strekkode».

Deretter ba de et dataprogram om tegne det stamtreet som på den enklest mulig måte kunne binde alt dette sammen.

Dermed bygget forskerne et stamtre uten noen fordommer, og resultatet var at gruppen av kjøttetende dinosaurer (theropoder som T. Rex) delte mange trekk med de planteetende fuglehoftedinosaurene (ornithischiene), alt fra detaljer i kraniet til detaljer i føttene.

– Det er faktisk forbløffende hvor ofte folk har påpekt disse trekkene i litteraturen. Forfatterne skriver at det må være tilfeldig eller noe vi ikke helt forstår, sier Baron.

– Jeg tror hele ideen om de to hovedgruppene har vært så inngrodd at det har vært vanskelig å komme vekk fra. Kanskje har vi også vært litt for makelig anlagt.


Den nye analysen ryster 130 års dogmer ved å flytte den store greinen av rovdinosaurer, Theropoda (lilla), som i det gamle bildet lå hos de øglehoftede Saurichia (lysegrønn), over til de fuglehoftede Ornithischia (blå). Den nye gruppen (lilla+blå) kaller forskerne Ornithoscelida. (Illustrasjon: Nature/Baron et al.)

Forskerkollega: Ser ut til å stemme

Disse trekkene kunne selvfølgelig ha blitt utviklet parallelt i de to gruppene av dinosaurer, men når det er så mange, blir historien mye enklere hvis man forener dem.

Konsekvensen er et helt nytt stamtre, der den store grenen av kjøttetere kombineres med de fuglehoftede planteeterne. Resten av de øglehoftede dinosaurene, med de langhalsede gigantene (sauropoder) og en liten gren av rovdinosaurer som kalles herrerasaurider, blir igjen i den andre gruppen.

– Studien ser ut til å være robust, og det er virkelig spennende hvis dinosaurenes slektstre er fundamentalt annerledes enn vi har trodd, sier paleontologen Jakob Vinther ved Bristol University i England. Han har ikke deltatt i studien.

– Men det vil uten tvil bli gransket nøye av kolleger, som helt sikkert vil gå til angrep på analysen.

Fjærens opprinnelse blir enkel

Det er allerede ting som peker på at den nye dinosaurhistorien er på riktig spor.

– En ting som gir bedre mening, er fordelingen av fjær og hårlignede dun hos de ulike dinosaurgruppene, sier Jesper Milàn.

Forskerne har funnet avtrykk av primitive fjær hos fuglehoftene og hos den delen av øglehoftene som utgjør rovdinosaurene. Resten av øglehoftene (sauropodene og herrerasauridene) har ingen spor av dun eller fjær.

Ifølge den gamle modellen har fjær oppstått to ganger uavhengig av hverandre, eller så har en felles forfar til dinosaurene hatt fjær, og så har noen grupper mistet dem igjen.

– Med den nye modellen trenger det bare å ha oppstått en enkelt gang, sier Milàn. 


Med den nye studien gir fordelingen av fjær og hårlignede dun hos de ulike dinosaurgruppene nå plutselig bedre mening, mener den danske paleontologen Jesper Milàn. Denne fjæren stammer fra en dinosaur som levde for 99 millioner år siden og var på størrelse med en gråspurv. (Foto: Current Biology)

Gir nytt bilde av dinosaurenes stamfar

Det nye stamtreet gir også et spennende nytt bilde av hvordan dinosaurenes stamfar har sett ut.

Ingen av de tidligste formene tyder på glupske kjøttetere eller enorme planteetere. De ser ut til å ha vært altetende generalister som løp på to bein og hadde gripehender.

– Det kan ha vært nøkkelen til suksessen, sier Matthew Baron. Han peker på at forskerne lenge har undret seg over hva som gjorde at akkurat én type øgle ble så vellykket.

Dinosaurene er historiens mest vellykkede gruppe av landlevende virveldyr. De dominerte planeten i 100–200 millioner år, og de finnes fortsatt i form av omkring 10 000 arter av fugler.

– At de gikk på to bein, gjorde dem i stand til å løpe raskere, og senere innebar kroppsbygningen at de kunne vokse seg veldig store, og med en altetende kost har de kunnet overleve mange steder, sier Paul Barrett.    


Anatomiske trekk felles for den nye gruppen, Ornithoscelida, som forener gruppens tidlige medlemmer blant rovdinosaurer og planteetere på tvers av den gamle modellens oppdeling. Det er en lang rekke anatomiske trekk, inkludert hjernekassen, bakbeina, anklene, hendene og kjevene. Silhuetten viser en potensiell forfar til alle dinosaurer – et 1–2 meter langt dyr som spiste både smådyr og planter, kunne løpe raskt omkring på bakbeina og samle opp mat med to gripehender. (Illustrasjon: Nature/Baron et al.)

Trekker opp til storm

Nå venter fagfellenes dom, og tidligere dinosaurforskningen tyder på at det ikke vil gå stille for seg.

Feltet er beryktet for opphetede debatter. Richard Owen, som sto bak betegnelsen dinosaur, arbeidet iherdig for å utradere andre forskeres arbeid og ta æren for det selv. Et annet eksempel er de amerikanske rivalene Marsh og Cope, som brukte skitne metoder for å komme den andre i forkjøpet, noe som er skrevet inn i historiebøkene som «The Bone War».

– Vi håper at ideen vår blir mottatt med et åpent sinn og vil bli grundig testet vitenskapelig. Forhåpentligvis blir det begynnelsen på en ny debatt, sier Paul Barrett.               

Referanser:

Matthew G. Baron mfl: «A novel hypothesis of dinosaur relationships and early dinosaur evolution», Nature (2017). Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Historien kort

Den hittil største slektskapsanalysen av tidlige dinosaurer og dinosaurforfedre velter en 130 år gammel oppdeling av dinosaurene i to hovedgrupper.

Den kontroversielle analysen utfordrer mange inngrodde ideer om dinosaurene, men gir på mange måter god mening.

Det er fortsatt for tidlig å kaste ut dinosaurbøkene og velte museenes utstillinger. Først må forskerne ha en debatt, og den vil ikke gå stille for seg.

Emneord