Denne åttearmede blekkspruten levde i fjæra for 95 millioner år siden. Den er så godt bevart at du kan tydelig se blekkposen.

Slik får forskeren den hundre millioner år gamle blekkspruten til å se så bra ut

Selv om den er fantastisk godt bevart, ser den ikke sånn ut når den kommer ut av bakken. Se hvordan et fossil må behandles før det kan vises fram.

27.2 2017 04:00

For nesten hundre millioner år siden skjedde det noe helt spesielt med denne døde blekkspruten.

– Vi vet ikke akkurat hvorfor denne ble så godt bevart, men forholdene må ha ligget svært godt til rette for det, sier Jørn Hurum til forskning.no. Han er professor ved Naturhistorisk museum i Oslo, og vi snakker om et spesielt fossil i museets samlinger.

Denne blekkspruten ble funnet i et fossil-steinbrudd i Libanon.

Jørn Hurum forklarer at den kanskje havnet i en saltlagune etter at den døde. Det er en dam med sjøvann som er kuttet av fra selve havet. Vannet tørker vekk og blir veldig salt, så salt at bakterier og andre mikroorganismer ikke kan leve  der.

– Dermed er det heller ingenting som kan bryte ned blekkspruten, sier Hurum.

Hvis dyret også blir dekket av veldig fin gjørme og sand, kan faktisk bløtdeler bli bevart. Til og med blekket i blekkposen har farget steinen som viser hvordan blekkspruten så ut for hundre millioner år siden.

Men, selv om blekkspruten ser fantastisk ut i dag, ble den ikke funnet slik.

Preparering

Først må fossilet settes sammen, pusses og pyntes.

Den tyske eksperten Mike Bätjer har satt sammen denne blekkspruten, og han har tatt bilde av hvert steg i prosessen.


(Foto: Mike Bätjer)

– Slik så det ut da det ble funnet, forklarer Hurum. Han forklarer at fossilet var sjeldent komplett, og at personen som hadde funnet dette fossilet virkelig klarte å få med seg ekstremt mange små biter.

Dette gjorde at fossilet også kunne bli veldig komplett da Bätjer satt det sammen.


(Foto: Mike Bätjer)

– Her har han begynt å sette sammen de forskjellige bitene. Det krever mye trening for å se hvordan bitene egentlig passer sammen, forklarer Hurum.


(Foto: Mike Bätjer)

Alle bitene er satt sammen. Dette bildet viser også hvordan blekksprutarmene «slutter» på den ene steinbiten, og fortsetter i et motstykke. Dette motstykket var brukket av, så personen som fant dette fossilet må ha fått det med seg  Disse armene er bevart i steinen, de må bare graves fram først. Steinen limes fast på hovedstykke med superlim.


(Foto: Mike Bätjer)

Her kan du tydelig se hvordan armene graves fram fra steinen som har blitt limt på.


(Foto: Mike Bätjer)

– Han bruker en liten vibrerende nål som slår forsiktig i steinen, også må han følge med i et mikroskop mens han graver.

Denne prosessen er tidkrevende, og Hurum regner med at Bätjer brukte en uke på å grave fram disse armene.


(Foto: Mike Bätjer)

Et annet motstykke limes på. Her er det en annen del av armene som skal festes.

– Det settes press på stykket for at det skal bli så tett som mulig. Limskjøten blir dermed nesten usynlig.

Etter at stykket er limt på, må armene som er gjemt inne i steinstykket graves fram igjen. Det blir en liten forhøyning der steinstykket er limt på.


(Foto: Mike Bätjer)

Så festes delene i hverandre. De limes sammen med et epoxy-lim. Dette limet har blitt farget med maling.

– Selv om fargen ser lys ut, er den mikset sammen sånn at sprekkene blir kamuflert etter at limet har tørket og blitt slipt. Det krever mye erfaring for å komme fram til den riktige fargen, sier Hurum.


(foto: Mike Bätjer)

– Det legges på en stabiliserende lakk på steinen, siden steintypen er ganske myk.


(foto: Mike Bätjer)

– Her er han nesten ferdig. Sprekkene i steinen retusjeres vekk, og fargelegges slik at det blir kamuflert, forteller Hurum.

Denne bildeserien skal også dokumentere at fossilet ikke er rekonstruert eller retusjert.

– Selv om han har retusjert selve steinen, er fossilet helt urørt. Dokumentasjon på dette er en av grunnene til at han lagde denne fotoserien.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

En velstående vikingkvinne begravet i Randers i Danmark stammer fra Norge.