En studie fra 2012 tydet på at arvemateriale fra maten kan overføres fra tarmen og ut i blodet og påvirke helsen vår. Den teorien skyter forskere nå ned i en omfattende studie.

Kan arvemateriale i maten skade oss? Nei, sier forskere

Danske forskere skyter hull i teorien om at mikro-RNA i maten kan bli tatt opp i blodet og påvirke helsen vår.

7.3 2017 04:00

Små biter av arvemateriale, mikro-RNA (se faktaboks), fra den maten vi spiser, kan ikke overføres fra tarmen til blodet.

Det er konklusjonen i en stor studie som dermed skyter hull i en teori som de siste fem årene har skapt heftig debatt i vitenskapelige kretser.

Teorien stammer fra kinesiske forskere som i 2012 hevdet at mikro-RNA fra ris kan bevege seg fra tarmen og ut i blodet, der det kunne påvirke opptak av kolesterol.

– Vi har diskutert dette i noen år. Et par studier ga interessante resultater, så det var viktig å avgjøre dette. Det har vi nå gjort. Forskningen vår viser at det ikke er mulig, og at resultatene fra de andre studiene antagelig skyldes kontaminerte (forurensede, red. anm.) forsøk, forteller Claus Heiner Bang-Berthelsen, postdoktor ved DTU Fødevareinstituttet ved Danmarks Tekniske Universitet.

Studien, som er et internasjonalt samarbeid mellom forskere fra Danmark, Spania og Sverige, er nylig publisert i nettutgaven av det vitenskapelige magasinet RNA.  

Tydelige beviser mot teori

Førsteamanuensis Kenneth Witwer fra Molecular and Comparative Pathobiology ved Johns Hopkins Medicine er en av forskerne på feltet, og han har lest den nye studien.

Han mener den er både interessant og viktig fordi den peker på feil ved tidligere studier.

Witwer er også begeistret for en stor analyse av enn 800 andre studier.

– Studien gir tunge argumenter mot at mikro-RNA fra maten kan overføres til blodet. Det dannes nå en konsensus på området. Studien har dessuten sett på mikro-RNA fra flere ulike organismer, sier Witwer.   

Endret forståelse av matens innflytelse 

Teorien om opptak av mikro-RNA fikk stor oppmerksomhet da den først ble publisert i 2012.

Det var første gang forskere hevdet at genetiske molekyler fra én organisme kunne påvirke en annen på denne måten.

En annen forskergruppe mente at mikro-RNA fra morsmelk kunne påvirke et barns immunforsvar.

– Teorien var en stor utfordring mot forståelsen av hva maten kunne bety for helsen, og det måtte vi undersøke nærmere, sier Claus Heiner Bang-Berthelsen.

Analysert mer enn 800 studier

Forskerne har altså analysert mer enn 800 studier av mikro-RNA i blodprøver og i væske fra hjernen.

Datamaterialet er offentlig tilgjengelig.

Forskerne filtrerte ut mikro-RNA fra mennesker. Dermed kunne de se etter opphopning av fremmed mikro-RNA i blodet. Det ble likevel raskt klart at det ikke kom fra maten.

– I de prøvene hvor vi fant fremmed mikro-RNA, kom det fra insekter og gnagere. Det er organismer som er vanlige i et laboratorium og ikke i maten. Det peker mot kontaminering, ikke overføring fra maten, forklarer Bang-Berthelsen.  

Feil å finne mikro-RNA i hjernen

Forskerne har også undersøkt innholdet av mikro-RNA i forskjellige organer.

Hjernen er beskyttet av en helt spesiell barriere som ikke slipper igjennom RNA. Når forskerne fant fremmed mikro-RNA, var det like mye i blodet og i hjernen.

– Slik burde det ikke være hvis RNA-et kom fra maten. Det tyder også på kontaminering, sier Bang-Berthelsen.

Rotter tar ikke opp RNA fra ris og poteter

I tillegg til analysen av resultater fra andre forskere inneholder studien også egne forsøk.

De har blant annet fôret to grupper av laboratorierotter med henholdsvis ris og poteter, og senere lett etter mikro-RNA i rottenes blod.

Forskerne fant ingen forskjell mellom de to gruppene, noe som igjen tyder på at mikro-RNA ikke overføres fra maten til blodet.

– Dessuten skal det betydelig mengder mikro-RNA til før genene blir påvirket. I en celle er det typisk flere tusen biter av mikro-RNA, så selv noen få ble overført til blodet, kan de ikke ha den effekten som de kinesiske forskerne postulerer, forteller Bang-Berthelsen.

Teori er helt død

Forskergruppen skyter i studien sin også hull i teorien om at mikro-RNA fra morsmelk kan komme over i barnets blod og påvirke immunforsvaret.

I et forsøk har de gitt to grupper av griser henholdsvis melk og maisvelling, men igjen fant de ikke noen spor av mikro-RNA fra verken melk eller mais i grisene senere. Konklusjonen er klar.

– Vi tror ikke på det. Det vil nok være andre som vil arbeide videre med dette emnet, men for meg er debatten lagt død. Vi går i hvert fall ikke videre med det, sier Bang-Berthelsen.        

Referanse:

Wenjing Kang mfl: Survey of 800+ datasets from human tissue and body fluid reveals XenomiRs are likely artifacts. RNA 2017. doi: 10.1261/rna. 059725.116

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta

Danske forskere skyter ned kontroversiell teori. Teorien gikk ut på at mennesker kan ta opp arvemateriale, mikro-RNA, fra maten vi spiser.

Ifølge teorien kan arvematerialet påvirke for eksempel immunsystemet.

Den nye forskningen, som bygger på omfattende data, legger imidlertid teorien død.

Om mikro-RNA

Mikro-RNA er små biter RNA som regulerer genene ved å hindre at det blir uttrykt. Derfor har tanken om en overføring av mikro-RNA mellom organismer både skremt og begeistret forskere.

 Hvis overføring finner sted, kan man for eksempel forestille seg at mikro-RNA fra genmodifiserte matplanter kan komme ut i kroppen og på den måten påvirke helsen vår. Man kan også forestille seg at mikro-RNA fra andre organismer kan ha en negativ effekt.

På den annen side kan man også forestille seg at man kan lage medisiner basert på mikro-RNA. Medisiner i tablettform kunne ha stengt ned bestemte gener og dermed behandle noen sykdommer. 

Kilde: Claus Heiner Bang-Berthelsen

Emneord

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Folkehelseinstituttet slår fast at det var økt risiko for å få narkolepsi blant barn og unge som tok vaksinen mot svineinfluensa for syv år siden. Men noen av dem som ikke tok vaksinen, fikk også sovesyken.