Saken er produsert og finansiert av Østlandsforskning - Les mer
12 000 elever, lærere, foreldre og folk fra næringslivet i fem europeiske land har svart på spørreundersøkelser om ungdomsbedrifter i skolen.

Elever starter egne bedrifter som en del av undervisningen

EU vil at alle elever i Europa skal gjennomføre et praktisk entreprenørskapsprosjekt i løpet av grunnopplæringen. Slik har det funket til nå.

29.3 2017 04:00

I læreplanene for grunnskole og videregående opplæring blir entreprenørskap nevnt som noe som skal gjøre barn og unge rustet til å møte verden. Arbeid og undervisning i entreprenørskap er altså blitt en del av Kunnskapsløftet, som ni av ti norske ungdomsskoler og videregående tilbyr sine elever.

Forskere har gjennomført en del undersøkelser på entreprenørskap i grunnopplæringen i Norge. Nå har de imidlertid undersøkt hvordan det er gått med elever, foreldre, lærere og bedrifter i fem europeiske land, som alle har vært med i det tverrfaglig undervisningsprosjektet Ungdomsbedrift

I Finland er entreprenørskap et satsingsområde fra regjeringens side og et tilbud som blir gitt ved et flertall av de videregående skolene. I Latvia er det derimot avhengig av lærerens entusiasme om elevene får prøve seg som bedriftsledere. 

Det er altså stor variasjon i hvordan Ungdomsbedrift er organisert i Europa, men det er mange likhetstrekk når det gjelder læringsutbytte.

Som en belgisk lærer sier: «De begynner som barn og ender opp som entreprenører.»

70 dybdeintervjuer

Forskere fra Østlandsforskning har det siste året gjennomført spørreundersøkelser og dybdeintervjuer ved 25 skoler i Belgia, Estland, Finland, Italia og Latvia.

12 000 elever, lærere, foreldre og folk fra næringslivet i de fem landene har svart på spørreundersøkelser om ungdomsbedrifter. I tillegg er det gjort til sammen 70 dybdeintervjuer av de samme gruppene.

– De lærer å starte en bedrift, men mest av alt så lærer de mye om seg selv i relasjon til andre og hvor viktig det er å samarbeide for å få til noe, sier sosialantropolog Trude Hella Eide ved Østandsforskningen.

Hun er en av forskerne bak rapporten om entreprenørskap i europeiske skole og forteller om møtet med elevene:

– En av elevene i Belgia sier i intervjuet «at ærlighet er veldig viktig, det å si ifra til hverandre, det å kunne innrømme feil vi har gjort. Ikke prøv å skjule det, dersom du har gjort noe galt», sier han. Mens en lærer fra Italia oppsummerer at det de har lært er «teamwork, learning by doing og ansvar», forteller Eide.

Ellers blir forbedring av prestasjoner, det å lære å planlegge og å samarbeide på tvers av kjønn og ferdigheter innenfor språk, regnskap og salg, nevnt som læringsutbytte.


Elevene viser frem prosjektet sitt på en messe for ungdomsbedrifter i Finland . (Foto: Mona Stokke)

Foreldrenes erfaringer

Eide har sammen med to kolleger gjennomført intervjuene på skolene.

– Vi vet at foreldre har stor betydning for barnas skoleprestasjoner. Derfor har vi også spurt foreldrene til elevene som har hatt faget Ungdomsbedrift om deres erfaringer, sier Eide.

– De fleste foreldre synes det er en spennende måte å lære på. Samtidig utfordrer faget noen vante forståelser av hva læring er. For eksempel finnes det ingen lærebok, og læreren har ikke svarene, men derimot skal elevene finne ut av ting på egenhånd. Noe som enkelte foreldre synes er veldig fremmed.

Hvis EU vil at entreprenørskap skal bli en integrert og utbredt del av skolehverdagen, må det jobbes med foreldrenes kunnskaper om faget, tror Eide.

– Hjemmet har betydning for barns læring og er viktig for å «snakke opp» skolen. Foreldrene trenger ikke å kunne det som undervises, men de må vise interesse i hva elevene driver med.

Forskergruppen understreker at de fleste foreldre ser positivt på erfaringen barna deres får: «Jeg er glad for en mer praktisk enn teoretisk tilnærming. Vår datter hadde ikke lært dette fra bøker. Det er en bra måte å lære på», konkluderer en finsk forelder.

Effekter

Hovedmålene med ICEE-prosjektet er å finne ut av hvem som er pådrivere, hvilke barrierer som finnes og hvor stor spredning entreprenørskapsutdanningen har. Hvilke effekter kan slike bedrifter ha for elevene, for skolen og for samfunnet?

Selv om prosjektet fortsatt pågår, kan forskerne si noe om effektiviteten allerede:

– Vi ser at Ungdomsbedrift er mye mer utbredt i land der det er nedfelt i læreplanen. Entreprenørskap i skolen fungerer best når læringsmetoden er etterspurt ovenfra, fra myndighetens side, og blir plukket opp nedenfra, og implementert av en dedikert lærer.

Resultatene fra den kvantitative delen av ICEE er ikke klare, og i denne våren gjennomfører forskerne den fjerde og siste datainnsamlingsrunden. En oppsummerende rapport fra ICEE-forskningen kommer først i slutten av 2017.

Referanse:

Trude Hella Eide og Vigdis Mathisen Olsvik: Qualitative case study of mini-company experiences in five European countries. ‘If everything is told to you, it is not learning. You have to figure out something on your own. Østlandsforskning. 2017. ISSN: 0808-4653

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord